NRK Meny
Urix forklarer

Dette er aktørene som avgjør krigen i Syria

Tre vestlige land har angrepet Syria. Mange stormakter er nå en del av krigen i landet. Det gjør situasjonen uforutsigbar og farlig.

De avgjør Syrias framtid

MEKTIG MENN: Vladimir Putin, Donald Trump, Bashar al-Assad og Hassan Rouhani sitter med Syrias framtid i sine hender.

Foto: Vladimir Putin – AFP PHOTO / Sputnik / Mikhail KLIMENTYEV Donald Trump – Foto: AFP PHOTO / NIC

Hva skjer: Et påstått kjemisk angrep fant sted i den siste opprørskontrollerte byen rundt hovedstaden Damaskus lørdag 7. april. De vestlige landene beskylder Assad-regimet for å stå bak og truer med å angripe landet.

Hva står på spill: Foreløbig har USA, Storbritannia og Frankrike svart med et begrenset angrep på syriske anlegg knyttet til utvikling, produksjon og lagring av kjemiske våpen. Men USAs forsvarsminister James Mattis har sagt at USA er forberedt på «å fortsette responsen til det syriske regimet slutter å bruke kjemiske våpen.»

Nøyaktig hva han legger i det vet vi ikke. USA holder i alle fall muligheten åpen for flere angrep og en mer langvarig krig mot regimet.

Grusomme bilder av ofrene spres på sosiale medier etter det som hevdes å ha vært et kjemisk angrep i Øst-Ghouta i Syria.

USA har tidligere sagt at de kommer til å trekke seg ut av Syria. De har spesialsoldater øst i landet der de samarbeider med kurderne for å bekjempe terrorgruppa Den islamske staten. Det har de langt på vei gjort. Men etter det påståtte giftgassangrepet, gjorde USAs president Donald Trump det klart at de kom til å angripe regimet til president Bashar al-Assad. Det er likevel tvilsomt om de vil endre sin langsiktige politikk og dermed forsøke å fjerne Assad-regimet fra makten.

I snart seks år har de prøvd å styrte Bashar al-Assad, men han biter seg fast til makta. Hvordan ligger presidenten i Syria an nå? Urix forklarer!

Russland er den viktigste støttespilleren til Assad-regimet, og de to landene har en langvarig allianse. Den russiske støtten gjør at Assad har overtaket militært i Syria. Russland har både luft-, bakke- og marinestyrker i landet. Syria-krigen har også gjort at Russland er blitt en stor maktfaktor i Midtøsten.

TURKEY-RUSSIA-IRAN-SYRIA-DIPLOMACY-CONFLICT

SYRIAS FRAMTID: Lederne for Iran, Russland og Tyrkia møttes nylig i Ankara for å diskutere Syrias framtid. De har alle soldater i landet.

Foto: ADEM ALTAN / AFP

Iran støtter også Assad-regimet med våpen, penger og personell. De har også sørget for at flere militsgrupper fra Midtøsten har kommet for å slåss på Assads vegne, for eksempel Hizbollah. Syria er en viktig brikke i Irans økende innflytelse og makt i regionen.

TOPSHOT-SYRIA-CONFLICT-GHOUTA

KRIGENS OFRE: Syrias sivilbefolkning har ingenting de skulle ha sagt. Her hjelpes en såret mann i Øst-Ghouta etter et av regimets flyangrep.

Foto: HAMZA AL-AJWEH / AFP

Tyrkia har også soldater på bakken i Syria. President Tayip Erdogan har tidligere vært den fremste talsmannen for regimeskifte, men bruker nå kreftene på slå ned kurderne som etablerer seg nord og øst i landet. Det gjør at de er kommet i konflikt med USA, samtidig som de har nærmet seg Russland. De avholdt nylig et toppmøte sammen russerne og iranerne om Syrias framtid.

Frankrike har støttet opposisjonen i Syria fra begynnelsen. President Emmanuel Macron har sagt at bruk av kjemiske stridsmidler er en rød linje.

Frankrikes president har gjort det klart at hensikten med angrepet natt til 14. april var å «ramme det syriske regimets kapasitet til å produsere og bruke kjemiske våpen.»

FRANCE-MACRON/

VIL DELTA: Frankrikes president Emmanuel Macron sier de har bevis for at Assad stod bak det kjemiske angrepet. Franske styrker vil høyst sannsynlig delta i et mulig angrep.

Foto: GONZALO FUENTES / Reuters

Frankrike er tidligere kolonimakt i Syria.

Storbritannia ville ikke være med på et angrep under en lignende situasjon i 2013. Natt til 14. april deltok fire Tornado GR4 fly i angrepet. Storbritannias statsminister Theresa May understreket at hansikten ikke var regimeendring.

Israel angrep en flybase i Syria tidligere i uka. Flybasen huser blant annet iranske styrker. For Israel handler det aller mest om å sørge for at Iran ikke etablerer seg permanent i Syria og hindre at den libanesiske organisasjonen Hizbollah får tilgang til avanserte våpen.

Assad-regimet styrker seg militært på bakken, takket være sine utenlandske allierte. De slår gradvis ut opposisjonen, men Assad er ikke lenger herre over situasjonen. Syria-krigen er nå en internasjonal konflikt.

SYRIA-CONFLICT-GHOUTA-ASSAD

ASSAD: Han har klart å holde seg ved makten gjennom den sju år lange konflikten, men er avhengig av støtte utenfra.

Foto: HO / AFP

Opposisjonen er betraktelig svekket. Den framstår ikke lenger som noe sannsynlig alternativ til det sittende regimet, og er presset tilbake til Idlib-provinsen i nord - i tillegg til noen lommer sentralt i landet. Opposisjonen holder også noen områder i sør, inkludert områder langs grensen mot Israel. Opposisjonen er splittet mellom mange forskjellige grupperinger.

Kurderne har gjort store framskritt takket være sin allianse med USA. Men det hjalp dem ikke da Tyrkia tok byen Afrin. Spørsmålet nå er om USA blir værende i landet eller ikke, og hva slags internasjonal beskyttelse internasjonalt de kan regne med. Frankrike har også gitt dem sin støtte.

Saudi-Arabia støttet tidlig opposisjonen sammen med de andre Gulflandene. Men etter militære nederlag, har de nå mindre innflytelse og virker mer konsentrert om krigen de fører i nabolandet Jemen.

Den islamske staten er nærmest utradert, men terrorgruppa kontrollerer fortsatt noen mindre områder.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt