Tirsdag kveld stemte FNs generalforsamling, med sine 193 medlemmer, over en ny resolusjon som krever øyeblikkelig humanitær våpenhvile i Gaza.
153 land stemte for forslaget. Nå har blant annet Sverige, Danmark, Finland og Island også stilt seg bak resolusjonen, sammen med Norge.
USA, Israel, Østerrike, og totalt ti land stemte mot.
23 avsto fra å stemme.
153 av 193 er langt over stemmene som er nødvendige for at resolusjonen skal bli adoptert.
Resolusjonen er derimot ikke juridisk bindende, slik Sikkerhetsrådets resolusjoner er.
Til tross for USAs veto forrige fredag i Sikkerhetsrådet, tvang arabiske land frem en ny avstemning.
Det ble langt større støtte for forslaget nå enn ved forrige avstemming om saken, 27. oktober. Da stemte 121 land for forslaget. Norge var det eneste nordiske landet blant de som stemte for.
Østerrike kom med et motforslag, støttet av USA og et titalls land, som gikk ut på at generalforsamlingen skulle fordømme Hamas og be om løslatelsen av israelske gisler på Gazastripen.
Beveget forsamlingspresident
Det var en beveget president for generalforsamlingen, Dennis Francis fra Trinidad and Tobago, som åpnet sesjonen.
– Fakta er klart. Volden må ta slutt. Det må den. Jeg vil derfor bruke stemmen min for å be om en våpenhvile. Vi har en eneste prioritet, og det er å redde liv, sa Francis.
Han tror, som mange andre, at en våpenhvile er den eneste veien mot en varig fred i Midtøsten.
– Hvordan kan vi høre hverandre snakke over den øredøvende lyden av bomber? spurte presidenten.
Israel mener våpenhviler blir brutt av «Hamas-nazier»
Israels representant til FN, Gilad Erdan, brukte sterk ord i sin kritikk av forslaget.
– 6. oktober var det en våpenhvile, og den ble brutt, ikke av Israel, men av Hamas-nazier som voldtok kvinner og slaktet babyer. 1. desember var også en våpenhvile, som igjen ble brutt av Hamas, sa Erdan.
Det er ikke bevist at det var Hamas som først brøt våpenhvilen 1. desember. Hamas mener Israel brøt våpenhvilen først.
Erdan mener forslaget om våpenhvile er «hyklersk», fordi det ikke nevner Hamas. Han oppfordret til å ringe Hamas sitt kontor i Gaza dersom de ønsker en våpenhvile.
Apokalyptisk
Over 18 000 mennesker er drept på Gazastripen etter over to måneder med krig mellom Israel og Hamas. 7700 av dem er barn. Det viser tall fra det Hamas-kontrollerte helsedepartementet i Gaza.
Ifølge FN har de israelske angrepene drevet over 1,9 millioner palestinere på flukt i Gaza og situasjonen er prekær.
Over halvparten av innbyggerne sulter, de materielle skadene er enorme og hjelpeorganisasjoner beskriver forholdene som apokalyptiske.
Mandag kveld sa EUs utenrikssjef Josep Borrell at ødeleggelsene i Gaza er verre enn ødeleggelsene i Tyskland under andre verdenskrig.
– Ødeleggelsen av bygninger i Gaza er enda større enn ødeleggelsene som ble påført tyske byer under andre verdenskrig, sett forholdsmessig, sa EU-toppen etter møtet med EUs utenriksministre.
Spesiell resolusjon
Det er artikkel 377 i FN-traktaten som det ble stemt over.
Artikkelen lar FN-organet iverksette tiltak når det er en indikasjon på at FNs sikkerhetsråd kan ha unnlatt å «utøve sitt hovedansvar for opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet».
Den er rett og slett en sikkerhetsventil for å unngå handlingslammelse fra Sikkerhetsrådet.
Artikkel 377 kan til og med be medlemsland om å bruke militærmakt for å stanse krigen i Midtøsten.
Av de gangene FNs artikkel 377 har blitt påberopt siden 1955, har Israel vært involvert i fem av tilfellene:
- Suezkrisen i 1956
- Seksdagerskrigen og annekteringen av Jerusalem i 1967
- Palestina-spørsmålet i 1980
- Konflikten om Golanhøydene i 1982
- Palestina-spørsmålet i 1997
USA stanset våpenhvile i sikkerhetsrådet
Forrige fredag stemte Sikkerhetsrådet om å kreve øyeblikkelig våpenhvile.
Der la USA la ned veto mot et resolusjonsforslag med krav om umiddelbar humanitær våpenhvile i Gaza.
13 av 15 land stemte for forslaget. Bortsett fra USAs nei, avsto Storbritannia fra å stemme.
– Tragisk, var konklusjonen fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Tirsdagens tekst er langt på vei identisk med resolusjonen i forrige uke.
Resolusjoner vedtatt i hovedforsamlingen er ikke bindende, slik Sikkerhetsrådets resolusjoner er.
Selv om hovedforsamlingen derfor ikke kan innføre straffetiltak når pålegg ikke etterleves, er resolusjonene likevel et tydelig uttrykk for verdenssamfunnets syn og tillegges derfor en viss politisk vekt.
Hovedforsamlingen vedtok også i oktober en resolusjon med krav om øyeblikkelig våpenhvile i Gaza, og Norge var blant de 121 landene som stemte for denne.