Dødstallet på Gazastripen har nådd 19.500 personer. 2 millioner personer er fordrevet, sultne og redde. Samtidig advarer Israel om at krigen mot Hamas kan fortsette i månedsvis.
De arabiske landene Egypt og Mauritania har anvendt en gammel FN-resolusjon, Resolusjon 377, for å legge press på Israel. Det melder Al Jazeera.
FNs generalforsamling vil derfor på nytt måtte stemme om våpenhvile på tirsdag.
– Ett av spenningsmomentene nå blir om flere vestlige land kommer til å stemme for våpenhvile, sier FN-ekspert Tove Gravdal.
STEMMER PÅ NYTT: FNs generalforsamling vil tirsdag 12. desember på nytt stemme om å gi støtte til en våpenhvile mellom Israel og Hamas.
Foto: KENA BETANCUR / AFPResolusjon 377 er en sikkerhetsventil som er til for å unngå handlingslammelse fra Sikkerhetsrådet.
På fredag stemte Sikkerhetsrådet om å be om en våpenhvile. Forslaget gikk ikke gjennom, etter et veto fra USA. Det til tross for at 13 av 15 land stemte for forslaget.
– Tragisk, var konklusjonen fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
UENIGE: USAs utenriksminister Antony Blinken møter Norges utenriksminister Espen Barth Eide i slutten av november. De to er sterkt uenige om hvor vidt det trengs en våpenhvile i konflikten mellom Israel og Hamas.
Foto: POOL / ReutersTror på større støtte for våpenhvile
Forrige gang FNs generalforsamling stemte om våpenhvile var 120 land for og kun 14 land mot. Norge stemte for, mens de andre nordiske landene avsto fra å stemme.
Den andre avstemming i FNs generalforsamling om støtte for våpenhvile vil finne sted under en spesialsesjon i New York på tirsdag.
– Jeg har sett spekulasjoner om at Island og Finland blant annet kan komme til å stemme for denne gangen, sier Tove Gravdal.
FN-EKSPERT: Tove Gravdal har tidligere vært pressesjef for den norske FN-delegasjonen i New York, og har skrevet bok om Norges rolle i Sikkerhetsrådet.
Foto: Spartacus forlagResolusjon 377 kan til og med be medlemsland om å bruke militærmakt for å stanse krigen i Midtøsten.
Gravdal tror det er usannsynlig i dette tilfellet.
– Vedtakene fra generalforsamlingen kan godt be om det, men problemet er at vedtakene er ikke folkerettslig bindende, sier hun.
Med andre ord vil ikke avstemmingen tvinge frem konkrete handlinger, uansett hva som skjer - selv hvis alle 193 medlemsland stemte for.
«Å forene seg for fred»-resolusjonen
FNs generalforsamlings resolusjon 377 har kallenavnet «Å forene seg for fred», og slår fast at:
«Dersom Sikkerhetsrådet, på grunn av mangel på enstemmighet hos de fem permanente medlemmene, ikke klarer å sørge for verdensfred og sikkerhet, så kan Generalforsamlingen drøfte saken umiddelbart, med det mål å gi passende anbefalinger til medlemslandene for kollektive tiltak, deriblant bruken av militær makt når nødvendig.»
25 ÅR MED SPESIALSESJON: Når det gjelder Midtøsten-konflikten ble Resolusjon 377 først anvendt i 1997 for å åpne en såkalt spesialsesjon. Denne ekstraordinære sesjonen har nå vært åpen i over 25 år.
Foto: DESMOND BOYLAN / ReutersResolusjonen ble opprinnelig foreslått av USA i 1951 i forbindelse med Korea-krigen, da Russland la ned veto for en internasjonal inngripen i konflikten mellom nord og sør.
– Målet var at generalforsamlingen skulle overta ansvaret i tilfelle sikkerhetsrådet ikke klarte å oppfylle sin forpliktelse til å ivareta fred og sikkerhet i verden, forklarer Gravdal.
Kina ble som resultat pekt ut som en angripende part i Koreakrigen. Det var første gang FN gjorde noe liknende.
Resolusjonen har også blitt tatt i bruk en håndfull ganger i forbindelse med Ukraina-krigen.
