36 av medlemslandene stemte for å åpne en slik gransking, deriblant Norge, som var medforslagsstiller.
– Denne resolusjonen er viktig for den fokuserer på menneskerettskonsekvensene av Israels bosetningspolitikk. Sentralt i dette er palestinernes rett til selvbestemmelse, sier kommunikasjonsrådgiver Svein Atle Michelsen i UD til NTB.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
FNs menneskerettskommisjon skal nå sende en undersøkelseskommisjon til Vestbredden og rapportere tilbake til rådet.
USA stemte imot
Ti land avsto fra å stemme over resolusjonen, mens USA som eneste medlemsland i rådet stemte imot.
Foruten å granske hvilke implikasjoner bosetningene har for palestinerne, krever FNs menneskerettsråd også at Israel gjør «alvorlige tiltak» som å avvæpne bosetterne for å hindre nye voldshandlinger.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
FNs høykommissær for menneskerettigheter Navi Pillay har gjentatte ganger kritisert de israelske bosetningene og slo senest denne uken fast at de bidrar til voldshandlinger i de okkuperte, palestinske områdene.
Forbyr
Bosetningene er i strid med Genèvekonvensjonene, som forbyr okkupantmakter å bosette områder som er okkupert.
Et samlet verdenssamfunn har gjentatte ganger kritisert den israelske regjeringen for å utvide bosetningene, og palestinerne har trukket seg fra videre fredsforhandlinger inntil byggeaktiviteten stanser.
USA har også kritisert bosetningene, men stemte torsdag likevel imot resolusjonen som åpner for gransking i regi av FNs menneskerettsråd.
– USA har store problemer med dette rådets kritiske holdning til Israel. Slike tiltak bidrar ikke til å fremme en rettferdig og varig fred, sa den amerikanske representanten i rådet.