Fire spørsmål og svar om Netanyahus comeback

Hvorfor er Netanyahu tilbake?

Benjamin Netanyahu (73) er en omstridt politiker i Israel. Han står for tiden tiltalt for korrupsjon, misbruk av makt og bestikkelser, noe han har omtalt som en politisk hekseprosess.

Han støtter byggingen av jødiske bosettinger på det okkuperte Vestbredden, og er motstander av en tostatsløsning der palestinerne får sin egen stat.

Han er den som har sittet lengst som statsminister i Israel, totalt 15 år. Nå ser han ut til å være tilbake, etter et kort opphold som opposisjonspolitiker.

Det endelige valgresultatet gir Netanyahus koalisjon 64 av de 120 representantene i nasjonalforsamlingen Knesset, ifølge Jerusalem Post.

Én grunn til at Netanyahu gjør comeback, er at han har mange lojale tilhengere som stemmer på ham uansett hva han gjør. Mange av disse mener, som Netanyahu selv, at tiltalene mot ham er feil.

Gjennom valgkampen har han banket inn budskapet om at han er den eneste som kan bringe sikkerhet og stabilitet til landet, og få tilbake den nasjonale stoltheten.

Det har gått hjem hos mange velgere. Men han har vært avhengig av å søke støtte på ytterste høyre fløy for å sikre seg makten.

Hvem er partiene som støtter ham?

Den påtroppende israelske regjeringen blir den mest ytterliggående noensinne.

For å få flertall samarbeider Netanyahus høyreparti Likud med de ultraortodokse partiene Shas og United Torah Judaism. Disse er først og fremst opptatt av religiøse rettigheter.

Med i koalisjonen er også den ultranasjonalistiske alliansen Det religiøse sionistpartiet, som ledes av Bezalel Smotrich og Itamar Ben-Gvir. Disse har fått mye oppmerksomhet for sine ekstreme holdninger.

Sistnevnte har vært åpen tilhenger av den høyreekstreme Kahane-bevegelsen, som tidligere var stemplet som en terrororganisasjon av USA.

Ben-Gvir omtaler ofte palestinere som «terrorister» og har flere vold- og trusselsaker mot seg. Han har snakket høyt om å deportere «illojale israelere», og har som advokat forsvart bosettere i flere rettssaker. Han bor selv i en ulovlig bosetting utenfor Hebron på Vestbredden.

Advokaten vil endre landets rettssystem, og ta mer kontroll over høyesterett ved å kunne utpeke dommere. Han har også snakket om å endre lovverket slik at forhold som Netanyahu er tiltalt for ikke lenger vil være straffbart.

Hvorfor samarbeide med ytre høyre?

Tidligere har Netanyahu ment at Itamar Ben-Gvir ikke var skikket til å sitte som minister i en israelsk regjering.

Nå har han snudd.

For en rekke feider med tidligere allierte de siste årene, har begrenset mulighetene hans for å bygge koalisjoner. Det har knyttet ham nærmere ytre høyre.

– Han er en pragmatisk politiker og finner allianser som kan gi ham makt, sier Jørgen Jensehaugen, forsker ved Prio.

Det religiøse sionistpartiet består av to ytterliggående partier som dannet allianse for å komme over sperregrensen. Nå har de blitt Israels tredje største parti, og spesielt unge ortodokse jøder ser ut til å ha stemt på dem.

Ifølge en analyse fra The Israel Democracy Institute har jødiske velgere i Israel blitt gradvis mer og mer høyreorienterte de siste årene.

Hva betyr dette for palestinere?

Det er ventet at den nye regjeringen vil føre en tøff politikk mot palestinere, både på Vestbredden og Israels egen minoritet, palestinere med israelsk statsborgerskap.

Det som er helt sikkert er at en tostatsløsning blir vanskeligere og vanskeligere, og spesielt med en slik regjering.

For palestinere på Vestbredden kan man se for seg at situasjonen blir verre nå som bosetterne har fått et regjeringsparti på sin side. Men uavhengig av hvem som sitter i regjering har utvidelsene av bosettingene gått sin gang de siste årene.

NRK har vært i kontakt med Al Haq, en av de palestinske menneskerettighetsorganisasjonene som ble terrorstemplet av Israel for et år siden. De tror ikke valget vil føre til noen radikal endring politisk, men tror den største endringen skjer innad i det israelske samfunnet.

Jørgen Jensehaugen ved Prio understreker at dersom man skal ta de mest ytterliggående meningene til Ben-Gvir på alvor, er det snakk om ekstreme tiltak som deportasjoner.

I valgkampen modererte han seg imidlertid noe. Da snakket han om at det hastet å få på plass et «departement for å oppmuntre til migrasjon», for å overbevise palestinske israelere om å forlate landet.

Det er vanskelig å vite hvor frie tøyler Benjamin Netanyahu vil gi Itamar Ben-Gvir og hans meningsfeller.

Men noen seire må de trolig få, som takk for å ha ført ham tilbake til makten.