Med en kraftig pekestokk i hånden driller Jelena Drutsjenko sine elever i første klasse på skolen i Mariinka i matematikk.
– 6 + 3, hvor mye er det?
En gutt med bustete hår spretter fram og skriver det riktige nitallet på den grønne tavlen.
Det kunne vært et klasserom i Norge, selv om det er litt trangere og disiplinen kanskje et hakk strengere enn hos oss. Men dette er ikke en helt vanlig skole.
Det var verst i 2015 og 2016, forteller Drutsjenko.
– Men i snart åtte år har det i perioder vært så mye bråk fra skyting at vi har måttet evakuere elevene ut av klasserommet. I første omgang ut i korridorene, og hvis situasjoner tilsier det, så må vi ned i tilfluktsrommet vårt kjelleren.
– Hvordan er dette for deg, som lærer?
– Det er selvfølgelig en utfordring å organisere dette. Jeg underviser de små barna, fra første til fjerde klasse. Men vi trener hele tiden på slike situasjoner, sier Drutsjenko.
- Les også:
By i skuddlinjen
Mariinka er en liten by som før konflikten øst i Ukraina startet i 2014, hadde rundt 10.000 innbyggere. Den ligger like vest for «hovedstaden» i Donbassområdet, Donetsk.
I praksis har byen tradisjonelt vært en slags forstad til Donetsk by. Det tar ikke mer enn vel 20 minutter å kjøre herfra inn til det som en gang var en millionby.
Nå er alt forandret. Som et resultat av konflikten mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de russisk-støttede separatistene, går det nå en frontlinje i utkanten av Mariinka.
Byen er bokstavelig talt havnet i skuddlinjen.
– Jeg husker en gang at rutene ble knust her på skolen, forteller Ksenia Mistsjenko, en blid jente i klassen til Jelena Drutsjenko.
På overflaten virker hun og de andre elevene her helt uberørt av at de har levd med skyting og lyden av tunge drønn i mange år.
Førsteklassingen forteller at hun vet at hvis det blir for mye skyting, så må de gå ut i korridoren og ned i kjelleren.
– Vi har klart å holde skolen åpen gjennom hele konflikten, forteller rektor Alina Zjyranovskaja.
Hun tar NRK med ned i kjelleren under klasserommene, der det er innredet et provisorisk tilfluktsrom.
Her er det orden i sakene. Stoler som er blitt byttet ut i klasserommene er plassert langs veggene, og her er ulltepper, soveposer og store dunker med vann.
På den ene veggen henger noen tegninger. Disse har elevene selv laget mens de har vært her nede når skytingen utenfor har vært for intens.
– Vi har forberedt oss på at vi i ekstreme situasjoner kan være her nede i lengre perioder. Ja, i mange timer, sier rektor Zjyranovskaja.
Hun er i likhet med lærer Drutsjenko født og oppvokst i Mariinka.
Oppfordring til lederne
Nå er det bare rundt 5000 innbyggere igjen her. Elevtallet på skolen har sunket fra vel 500 til rundt 200 i dag.
Mange har valgt å flytte til andre deler av Ukraina, selv om både rektoren og læreren på skolen i Mariinka forteller at en del har kommet tilbake den siste tiden.
Det har vært relativt stille den siste tiden her ved «kontaktlinjen», som den 500 kilometer lange fronten mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de russisk-støttede separatistene formelt kalles.
Men ikke mer stille enn at det ukrainske forsvaret onsdag kunne fortelle at en av deres soldater var død etter skader han hadde fått.
– Min oppfordring til de som bestemmer, er at de nå må komme sammen og finne et felles språk. De må sette seg og snakke sammen og finne fram til et kompromiss, sier Jelena Drutsjenko.
For ti år siden hadde læreren aldri i verden kunnet forestille seg at de skulle havne i situasjonen de nå er i. Konflikten har gjort at gamle venner som bor på den andre siden av frontlinjen, har forsvunnet. Familier er også blitt splittet.
- Les også:
– Vi er enkle mennesker
Drutsjenko forteller at hun egentlig aldri har vært interessert i politikk. For henne og mange andre er det viktigste nå fred, og bare fred, sier hun.
– Vi som bor her er bare enkle mennesker, men dette burde kunne være mulig, sier den ukrainske læreren.
Så setter hun i gang med matematikkundervisningen igjen.
Se Urix om Ukraina-konflikten:
- Les også: