Finland i rekordfart mot Nato-medlemskap

På et industriområde i Esbo, en forstad til Helsingfors, møtes en gjeng finner i 30- 40-årene etter jobb.

Latteren sitter løst, men det er likevel et stort alvor som ligger over gruppa i kamuflasjeklær.

De åpner kodelåsen til lagerlokalet og bærer inn sekker og bager med skytevåpen, vernebriller og hørselsvern.

Her inne skal de øve på noe de håper aldri vil skje.

Gruppa tilhører det såkalte Reservistforbundet som er Finlands største frivillige forsvarsorganisasjon med 42 000 medlemmer og 320 lokale klubber over hele landet.

Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar, har de fått hele 8000 nye medlemmer.

En av dem er 38 år gamle Tomi Hiidensilta.

– Jeg meldte meg inn fire dager etter at invasjonen mot Ukraina startet, forteller småbarnsfaren, mens han skifter ut lesebrillene med vernebriller.

På dagtid jobber han som servicemanager på vannpumper, men på fritida byttes pumpene ut med skytevåpen.

I likhet med 90 prosent av medlemmene i Reservistforbundet, har han vært i militæret tidligere.

Nå er det 20 år siden han avtjente vanlig verneplikt, og han ønsker å friske opp gamle skytekunnskaper.

– Jeg syns det er en bra ting å være forberedt på krig, hvis det blir en krig. Jeg stoler ikke på Russland akkurat nå, sier Hiidensilta og lader geværet.

Naboen i øst

Grensa mellom Finland og Russland strekker seg hele 1340 kilometer.

Under Vinterkrigen i 1939 ble Finland invadert av Sovjetunionen. Rundt 23.000 finner mistet livet, og Finland selv mistet store landområder.

Etter andre verdenskrig har Finland hatt et fredelig forhold til nabolandet. De har bevisst holdt seg utenfor militære allianser for å ikke irritere naboen i øst.

Men, da Russland invaderte Ukraina, ble alt snudd på hodet. Nå ønsker det store flertallet at landet melder seg inn i forsvarsalliansen Nato.

Russiske myndigheter på sin side har gitt klar beskjed om at finsk medlemskap i Nato vil være en trussel mot Russland.

Mange finner frykter derfor at historien fra krigen kan gjenta seg. Tomi Hiidensilta opplever situasjonen ekstra sterkt.

– Besteforeldrene mine kjempet under krigen i 1930- årene, så jeg tenker at jeg også må gjøre det. Det er emosjonelt for meg.

Nervøse vernepliktige

Krigsfrykten er det flere som deler.

Generalsekretær Konsta Nupponen (26) i Det finske vernepliktsutvalget forteller at de i de siste ukene har fått flere henvendelser fra unge medlemmer som er urolige for hva som kan skje.

– Mange er redde. Jeg vet ikke hva slags tall vi har, men jeg vil si at antall vernepliktige som går til sosialrådgiver har økt. «Jeg er redd for at jeg havner i krig!» Det er kanskje det eneste, eller det som kommer frem først, forteller han.

Militæret tilbyr både sosialrådgivere og soldatprester. Nupponen forteller at de nå har fått en viktigere rolle enn noensinne.

– Vi har brukt våre kanaler i sosiale medier for å vise at det finnes hjelp i det hele tatt, ettersom det finnes vernepliktige som ikke vet at hjelpen finnes. Vi vil bare løfte frem at det går an å søke hjelp hvis man vil.

Endret mening om Nato

I Niinisalo, tre og en halv timers kjøring nord for hovedstaden, er de finske vernepliktige i full gang med militærøvelsen Arrow 22, dypt inne i de finske skogene.

Militære kjøretøy kjører i full fart over slettene. De øver på et scenario der det «gule laget» kjemper mot det «blå laget».

Fargene er neppe tilfeldig valgt. De samsvarer med det ukrainske flagget.

Nato-medlemskap og Russlands eventuelle reaksjon på det, er noe som opptar de unge vernepliktige.

– Jeg tror det er i alles tanker akkurat nå, men det forstyrrer oss ikke i øvelsen, sier 20 år gamle Tomi som er ferdig med verneplikten i juli.

Med hjelm, briller og grønnmalt ansikt har han ikke bestemt seg for om han er for eller imot finsk Nato-medlemskap.

– Jeg syns det er veldig komplisert, men denne øvelsen beviser at den beste måten å sørge for sikkerhet i Finland på, er å samarbeide med andre.

Willy Lindberg (27) som er løytnant i 2. panserkompani i Den karelske brigaden, er mer sikker.

– Jeg heller mot ja, selv om det også finnes overbevisende argumenter for å holde seg utenfor. Det fungerte bra under den kalde krigen, og Finland har en bra, egen forsvarsmakt som jeg stoler på.

Hvis jeg hadde spurt deg om dette for et halvt år siden, hva hadde du sagt da?

– Da hadde jeg nok helt mer mot at vi måtte holde oss utenfor. Nå har det forandret seg dette halvåret.

Mot NATO-medlemskap i ekspressfart

Der er han på linje med de fleste finner.

Da rikskringkasteren YLE i 2017 stilte spørsmålet: «Bør Finland bli medlem av militæralliansen Nato» var det bare 19 prosent som svarte ja.

Etter Russlands invasjon av Ukraina svarer nå 76 prosent at de er for medlemskap i Nato, når YLE spør.

Den finske president Sauli Niinistö og den finske regjeringen sa søndag at de formelt har besluttet at Finland skal søke om medlemskap i Nato.

Den finske nasjonalforsamlingen – Riksdagen – skal si sin mening mandag, før en søknad om medlemskap kan sendes til Nato. Det ventes at denne sendes innen kort tid.

Søknaden er allerede så godt som innvilget i Brussel.

– Dersom Finland bestemmer seg for å søke, blir de ønsket varmt velkommen i Nato og søknadsprosessen vil skje raskt og smidig, forsikrer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

På skytetreningen i Esbo, håper de frivillige forsvarskjemperne at Nato-medlemskapet går i boks så snart som mulig.

– Vi må sørge for sikkerhetssituasjonen vår, sier Tomi Hiidensilta.

Før han pakker ned gevær, vernebriller og øreklokker, og drar hjem til familien i Vihti.