Satt fengslet med fredsprisvinneren: – Jeg tror hun er både glad og lei seg

44-åringen satt fengslet i Iran sammen med fredsprisvinner Narges Mohammadi. Nå blir hun kjent med datteren sin på ny.

– Jeg tenkte på datteren min hele tiden.

Nazanin Zaghari-Ratcliffe får tårer i øynene ved tanken på alle årene med datteren hun har gått glipp av.

Datteren Gabriella var bare halvannet år da moren Nazanin ble arrestert.

Gabriella var nesten åtte da hun til slutt slapp fri, våren 2022.

Arrestert på flyplassen

Arrestasjonen kom som lyn fra klar himmel, sier Nazanin Zaghari-Ratcliffe (44) i dag.

Året var 2016. Sammen med mannen Richard og datteren Gabriella hadde iransk-britiske Nazanin Zaghari-Ratcliffe vært på besøk i Iran og var på vei hjem til Storbritannia.

Hun ble arrestert på flyplassen. Og måtte gi fra seg den gråtende datteren.

– Det var helt forferdelig. Jeg forstod ikke hva som foregikk og trodde en lang stund at de hadde arrestert feil person, sier hun til NRK.

Siden ble hun dømt til fem års fengsel for landsforræderi.

Arrestasjonen var basert på spionanklager hvor hun ble mistenkt for å ha planlagt å styrte myndighetene i Iran, noe hun avviser.

Den tidligere hjelpearbeideren satt fengslet i nesten seks år, før hun ble sluppet fri i fjor etter at britiske myndigheter betalte en historisk gjeld på 400 millioner britiske pund, over 5 milliarder kroner, til Iran.

Vennskap bak murene

Nå er hun på besøk i Norge for å hedre sin venn, årets vinner av Nobels fredspris, Narges Mohammadi.

– Det er bittersøtt. Hun mottar jo prisen, men får ikke møte opp selv fordi hun fremdeles sitter fengslet i Iran, påpeker Zaghari-Ratcliffe.

Hun forteller til NRK at de to kvinnene ble kjent da de satt fengslet i det beryktede Evin-fengselet i nærheten av Teheran.

– Jeg kan ikke forestille meg hva hun går gjennom, å vite at familien, vennene hennes og andre som har støttet henne og kjempet for at hun skal slippes fri kommer til å være på ett sted for å feire henne mens hun ikke er der, sier Zaghari-Ratcliffe.

– Jeg tror hun er både glad og lei seg.

I boken White Torture: Interviews with Iranian Women Prisoners skriver fredsprisvinneren om Zaghari-Ratcliffe og hennes historie bak fengselsmurene.

Begge opplevde å bli separert fra egne barn. Et inderlig ønske om telefontid med familie brakte dem sammen.

– Det var en veldig tøff tid for oss begge. Vi var de eneste som hadde små barn i utlandet og dermed behov for internasjonale telefonsamtaler, sier Zaghari-Ratcliffe.

Datteren Gabriella har levd mesteparten av sitt liv uten mamma til stede. Sporadiske besøk til fengselet ble en del av barndommen.

Narges Mohammadi har også blitt fratatt mange år med sine to tvillinger, som nå er 17 år gamle.

I fengslet sultestreiket Zaghari-Ratcliffe flere ganger. Hun kaller sultestreik «en politisk fanges viktigste våpen».

De to kvinnene sultestreiket sammen da datter Gabriella nådde skolealder og flyttet tilbake til Storbritannia sammen med far Richard i 2019.

– Det å si seg villig til å gi opp livet for en annen, er det sterkeste uttrykket for solidaritet som finnes. Det gjorde Narges, sier hun.

Hun beskriver venninnen som «ekstremt sterk».

Håp og aktivisme

Søndag samles Mohammadis familie, venner og støttespillere i Oslo for utdelingen av fredsprisen.

Zaghari-Ratcliffe mener prisen er første steg i arbeidet for et friere Iran.

– Narges er en veldig sterk kvinne. Det å gi henne Nobels fredspris er en anerkjennelse av den urettferdigheten som kvinner i Iran gjennomgår. Prisen tilhører enhver iransk kvinne i verden hvis rettigheter har blitt krenket, sier hun.

Nå håper hun prisen gir nytt kampmot til kvinner både i og utenfor hjemlandet.

– Prisen ga en kollektiv følelse av glede for iranske kvinner. Smerten deres blir anerkjent. De er ikke glemt. Det bringer håp og er et tegn på at de er på rett vei og må fortsette kampen, sier 44-åringen.

En ny hverdag

Til tross for at Nazanin nå er gjenforent med mann og datter i London, sliter hun med traumer.

– Jeg satt ni måneder i isolasjon. Det er en stille form for tortur som dehumaniserer deg og stripper bort din identitet. Det var forferdelig, sier hun.

Målet er å finne tilbake til et normalt liv, men det er ingen enkel oppgave.

– Jeg var lenge borte og har forandret meg. Familien min har forandret seg. Vi må gi hverandre tid til å bli kjent på ny, forteller hun.

Situasjonen i Iran preget henne. Nå håper hun på endring i hjemlandet.

– For at en stat skal lykkes, må regjeringen lytte til folket. Slik er det ikke i Iran. Innbyggerne blir ikke tatt vare på og deres behov blir ikke møtt. Jeg ønsker et Iran hvor menneskerettigheter blir respektert og folk kan ha egne meninger uten å bli fengslet for det, sier hun.

I Oslo har Zaghari-Ratcliffe også vært gjest på Oslo Freedom Forums arrangement Jailed in Iran - A Story of Hope and Activism.