EU vil trappe opp kampen mot anti-islamsk terror

EU vil trolig oppgradere trusselen fra anti-islamsk terror i sin kommende trusselvurdering. Det sier assisterende direktør Troels Jørgensen i den europeiske politiorganisasjonen Europol til NRK.

Europols hovedkvarter i Haag, Nederland

Europols hovedkvarter i Haag i Nederland.

Foto: LEX VAN LIESHOUT / Afp

EU er ventet å legge frem den nye trusselvurderingen i neste måned.

Han er en av Europols mest erfarne politisjefer. Men danske Troels Jørgensen ble like sjokkert som alle oss andre over terrorhandlingene på Utøya og i Oslo den 22.juli.

– Jeg så det på nettet, og først trodde jeg simpelten det var løgn. At det først hadde eksplodert en stor bombe, og at det var en forkledt politimann som skjøt ute på en øy, det kunne jeg ikke forstå.

Regjeringskvartalet

Redningsmannskaper ved regjeringskvartalet 22. juli.

Foto: Roald, Berit / Scanpix

Troels Jørgensen var på ferie langt unna Brussel da det skjedde. Men han tok straks kontakt med Europol, der alarmen var gått og staben var klar til innsats. Og også i hovedkvarteret i Europol trodde alle at dette var et islamistisk terrorangrep. Overraskelsen var derfor stor da dette viste seg å være et angrep fra en som hater islam, sier den danske politisjefen.

– Ja, det må jeg si. Jeg var spesielt overrasket over omfanget av forbrytelsen. Man kunne godt forestille seg at en islam-kritisk og voldelig ekstremist ville sprenge en bombe. Men at han deretter skulle gå ut å skyte og drepe 69 ungdommer på en øy, det sprenger grensene for det man kan fatte, sier Troels Jørgensen.

Les: Alle omkomne etter terroraksjonene identifisert

Store ressurser

Av de rundt 750 ansatte som jobber ved Europol hovedkvarter i Haag er det rundt 50 terror-eksperter. Etter angrepene i Norge ble en meget stor del av disse ressursene brukt til å hjelpe norske myndigheter i etterforskningen, forteller assisterende direktør Troels Jørgensen.

– Vi startet med å avsette mellom 20 og 30 medarbeidere. Behovet for politiressurser var jo enormt de første dagene etter terrorangrepene, og vi aktiverte hele vårt apparat - kontaktet alle våre lytteposter og gikk inn i hele det materialet vi har på dette området.

Deres første oppgave var, ifølge Jørgensen, å se om terroren hadde noen form for link til et EU-medlemsland.

– Så har vi iverksatt det såkalte «First respons network», der sju land, inkludert Norge, har sendt spesialister hit til Europol. Dette har vært en spesialgruppe for denne saken, men den har også hatt et blikk på det radikale anti-islamske miljøet generelt.

Fortsatt jobber mellom fem og 15 av deres politifolk spesifikt med denne oppgaven i tiden fremover, selv om antall medarbeidere er redusert noe nå.

Les også: Politiet lager egen enhet for etterforskning av terrorangrepene

I Regjeringskvartalet etter terrorangrepet.

Regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli.

Foto: Andersen, Aleksander / Scanpix

Terror-celler?

Den terrortiltalte Anders Behring Breivik hevder i sitt såkalte manifest at han har to terror-celler i Norge og flere i utlandet som er klare til å utføre flere terrorangrep. Men den danske politidirektøren fester ikke lit til disse påstandene.

– Jeg tviler på at han har hatt samarbeidspartnere i utlandet eller i Norge. Det er ingen ting konkret som peker i den retning, men muligheten blir selvsagt tatt alvorlig og det drives omfattende etterforskning for å finne ut av dette. Det er først og fremst norsk politi som gjør denne jobben, og vi hjelper til med å sjekke reiseaktivitet og finansielle transaksjoner for å se om det er sammenheng mellom noen av de personene som er nevnt i Behring Breiviks såkalte manifest, forteller Jørgensen.

Terrorsiktede Anders Behring Breivik på vei fra retten til politihuset

Terrorsiktede Anders Behring Breivik har så langt ikke ville uttale seg om de påståtte terrorcellene til politiet.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen / SCANPIX

Han var i forrige uke i Oslo, der han hadde møter med norsk politi.

– Jeg fikk en førstehånds orientering om det som gjøres i denne saken, og vi samarbeidet tett med våre norske kolleger i denne saken. Det som Europol først og fremst kan bidra med er å sjekke mulige internasjonale forbindelser i saken. Er det grupper som venter på å slå til? Har terroristen samarbeidspartnere som vi skal være oppmerksom på? Vi har altså avtalt med norsk politi at Europol sjekker reiseaktivitet og finansielle transaksjoner, og der har vi svært gode informasjoner, sier han.

Han forteller at Europols folk også har finlest Behring Breiviks manuskript.

– Vi har gjennomanalysert det og kryss-sjekket relevante opplysninger og dette materialet har vi sendt til Norge, slik at våre norske kolleger kan bruke det i deres videre arbeid.

Hemmelige koder

Det har de siste dagene kommet opplysninger om at Behring Breiviks dokument kan inneholde koder som kan være hemmelige meldinger til meningsfeller og mulige sammensvorne i Europa.

Noen av referansene kan leses som GPS-koordinater, og disse koordinatene synes å lede til mulige europeiske terrormål som flyplasser, jernbanestasjoner og moskeer. Europols assisterende direktør vil ikke avvise at dette kan være tilfelle.

– Behring Breivik har jo forberedt seg til disse aksjonene i ni år, og det virker på meg som om han har gått meget detaljert til verks. Man kan derfor godt forestille seg at han har lagt inn slike koder - enten som villedning eller som en veiledning.

Jørgensen sier dette er noe myndighetene må følge opp for å sikre seg at det ikke ligger noe begravet noe sted.

– Så norske myndigheter vil sjekke dette, og eventuelt orientere de aktuelle land, muligens via oss, om hvor koordinatene peker. Men det er vanskelig å si om disse kodene er relevante, eller om de bare er en del av Behring Breiviks behov for å skape oppmerksomhet rundt sin person, sier Troels Jørgensen, som må medgi at innholdet i dokumentet vitner om en målbevisst og kunnskapsrik gjerningsmann.

– Behring Breivik var utrolig godt forberedt. Det er ikke mange tilfeldigheter i hans dokument. Det virker gjennomarbeidet. Og jeg tror gjerne at disse koordinatene er lagt bevisst inn for å peke ut steder som for han er interessante. Målet er kanskje å skape angst på disse stedene. Hele hans strategi er jo å skape angst hos dem han ikke liker. Det ekstreme virkemidlet er å bombe eller skyte dem, men han liker også å skremme, og slike koder er jo nettopp en måte å skremme folk på.

Jørgensen tviler imidlertid på at det er plassert bomber eller andre ting på disse stedene.

Les også: Spesialtrent terrorenhet ikke varsla etter bombeangrepet

Statsminister Jens Stoltenberg kommer lørdag kveld til regjeringskvartalet for å se på de store ødeleggelsene

Statsminister Jens Stoltenberg på befaring ved regjeringskvartalet dagen etter terrorangrepet.

Foto: Vegard Grøtt / Scanpix

Ny trussel

Terroraksjonene på Utøya og i Oslo har satt søkelyset på såkalt anti-islamsk terror, og mange har hevdet at europeiske myndigheter har vært alt for lite opptatt av denne typen trussel de siste årene.

Europol-direktøren er ikke enig i dette, men han mener det nå er viktig å ha et skarpt blikk på alle typer terror-trusler, og han advarer mot å trappe ned overvåkningene av andre miljøer, som for eksempel de tradisjonelle nynazistiske miljøene.

– De rapporter Europol har fått fra medlemslandene viser at det høyreekstremistiske miljøet fortsatt er mer aktivt enn de rene anti-islam-gruppene. Nynazistene med sine paroler om "hvit overlegenhet" og "hvit stolthet" er fortsatt mest synlige, og rasistiske grupper som hater jøder, sigøynere og andre er fortsatt mer aktive enn ekstremister som retter sitt hat mot Islam, slik Anders Behring Breivik gjør, sier Troels Jørgensen.

– Ifølge Breivik selv er han jo ikke nazist eller imot jøder. Hans prosjekt er "trusselen fra Islam" og frykten for masseinnvandring. Dermed faller han jo litt utenfor den tradisjonelle graderingen i høyreekstreme og venstreekstreme.

For Europol betyr dette at overvåkningen må bli bredere og ikke bare rette seg mot "de vanlige mistenkte", forteller Jørgensen.

– Noe som betyr at politiets anti-terror-arbeid blir vanskeligere i årene fremover, sier Europol's assisterende direktør.

EU og terror

Europol er nå i gang, sammen med EU-landene, med å lage en ny trusselvurdering etter terror-angrepene i Norge. Dette skal drøftes når EUs justisministre møtes i neste måned, og det er knyttet stor interesse til utfallet.

Troels Jørgensen mener det er viktig for den europeiske politimyndigheten å få klare retningslinjer for sitt videre arbeid etter det som har skjedd. Han venter en oppgradering av trusselen fra såkalt anti-islamsk terror.

– Jeg vil tro at det vil komme anbefalinger om at vi i hvert fall kikker "et spadestikk" dypere på dette området. Vi må skaffe oss full oversikt over det som skjer, ikke bare på høyresiden og på venstresiden, men også på dette nye området som vi her snakker om, sier assisterende direktør Troels Jørgensen i Europol til NRK.

Les mer: Tar opp kampen mot fremmedfrykt
Les også: EU vil bekjempe «ensom ulv»-terrorister

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt