En russisk NATO-demonstrasjon

Søndag møtes stats- og regjeringssjefer fra de 28 NATO-landene og et trettitalls andre land til toppmøte i Chicago.

Russlands nyslåtte president, Vladimir Putin, kommer ikke til Chicago. På den russiske presidentens hjemmeside blir fraværet begrunnet med at Putin er for opptatt med å danne ny regjering.

Ingen Medvedev eller Lavrov

Nyslått statsminister, Dmitri Medvedev reiser ikke til Chicago og utenriksminister Lavrov blir heller ikke å se. Ingen russiske politikere blir representert, det minner om en politisk demonstrasjon.

På forrige toppmøte, i Lisboa for halvannet år siden, var daværende president Medvedev meget synlig til stede – og annonserte mulig samarbeid med NATO om rakettskjold. Nå har pipa en annen låt.

For diskusjonene om rakettskjold har så langt bare avfødt stor uenighet, russiske trusler og nå altså – i praksis en politisk boikott av NATOs toppmøte.

Russerne har bedt om en juridisk bindende garanti for at rakettene i rakettskjoldet aldri skal rettes mot russiske atomvåpen. Det amerikanske Senatet ville ikke gå med på noe sånt, men USA har tilbudt en skriftlig politisk erklæring om at skjoldet ikke er rettet mot Russland. Det er ikke nok for russerne.

Russerne vil ha garanti

I november i fjor svarte president Medvedev med å gjenta en gammel trussel, nemlig utplassering av såkalte SS26-raketter som kan nå Tyskland, Polen og Tsjekkia – i Kaliningrad ved Østersjøen.

For øyeblikket er det ingen tegn til at ideene om datautveksling og felles planleggingssenter mildner russerne. De vil ha sin garanti.

NATO-møtet i Chicago kommer til å erklære at første stadium i rakettskjoldet er fullført, og at alliansen har en såkalt «foreløpig evne» til å forsvare Europa mot rakettangrep fra fiender som Iran og Nord-Korea.

Første generasjon av SM3-rakettene er utplassert på amerikanske skip i Middelhavet, og sammen med en amerikansk radar på tyrkisk jord skal innkommende raketter kunne skytes ned.

Fram mot 2020 skal mer avanserte utgaver av SM3-raketten utplasseres i Romania, Polen og på skip som kan seile i Østersjøen, i Norskehavet og i Barentshavet. Det kan bli aktuelt med antirakett raketter på norske skip. Den norske regjeringen har ennå ikke bestemt seg. Og jo lenger nord rakettforsvaret plasseres, jo mer bekymret er russerne.

Utenfor Nordland?

Rakettforsvarsraketter på skip utenfor Nordland vil nemlig ha mulighet til å kunne avskjære russiske atomvåpen på vei til USA, hevdet russerne på et møte i Moskva nylig. Derfor vil de nå rette deler av sine våpen inn mot rakettforsvarsanleggene i Europa. For alle tilfellers skyld.

Noen vil hevde at summen av alt dette er motsatt av det som var meningen – nemlig mindre sikkerhet i Europa. Men for USA, for de nye medlemslandene i Øst- og Sentral-Europa og dermed også for NATO, er det uaktuelt å snu nå.

Dermed er det også fint lite realisme i et forslag fra utenriksministrene i Norge og Polen om dialog med Russland om taktiske atomvåpen, det vil si raketter med en rekkevidde på mindre enn 500 kilometer. Russland har overlegent flest slike, og det finnes ingen avtale som regulerer antall og plassering.

Afghanistan

Afghanistan blir et annet hovedtema på NATOs toppmøte. Tilbaketrekkingen av 130.000 soldater fra NATO-land innen utgangen av 2014 skal finstemmes. I 2014 vil ISAF-operasjonen bli erklært avsluttet, men oppfølgingen er langt fra klar og blir det heller ikke i Chicago. USA og Afghanistan har allerede undertegnet en rammeavtale om fortsatt militært samarbeid. Ett alternativ er en ny koalisjon av «villige» NATO-land etter 2014. Norge er innstilt på fortsatt sivil bistand, om det blir noe mer er usikkert.

For Norge står fast på hovedlinja fra forrige NATO-toppmøte. NATO bør konsentrere seg mer om artikkel 5-oppgaver i framtida, det vil si forsvar av medlemslandenes egne territorier. I gjeldende NATO-strategi er nok dette ikke så framtredende som Norges forsvarsminister liker å gi inntrykk av, men det skjedde en dreining i Lisboa i 2010. Pengenød og rasjonaliseringsbehov gjør dessuten at

Forsvarets Operative Hovedkvarter på Reitan ved Bodø også blir NATOs operative hovedkvarter i Norge i tilfelle krig, ikke som tidligere, at en har hatt dobbelt sett med militære hovedkvarter.

«Smart defense», eller «smart forsvar» er NATOs mantra i finanskrisas tidsalder.

Men hvor smart er det egentlig med et rakettskjold russerne bruker som påskudd til å ruste opp, og som forsvarsvennlige analytikere hevder vil ha problemer med å skille mellom stridshoder og ballonger eller andre lokkeduer der ute over atmosfæren?