Hopp til innhold

Sier årets ekstremvær-sommer er en forsmak på hva vi har i vente

I sommer har varmerekorder og ekstreme nedbørsmengder tatt liv i både Amerika og Europa. Det må vi venne oss til, mener forskere.

Et skilt advarer mot ekstremvarme i Death Valley i California tidligere i måneden.

Et skilt advarer mot ekstremvarme i Death Valley i California der temperaturen kom opp i 53 grader tidligere i juli.

Foto: David Becker / AFP

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

– Denne sommeren er helt klart en forsmak på hva vi får mer av i årene som kommer, sier Bjørn Samset ved CICERO Senter for klimaforskning til NRK.

Det meste av den nordlige halvkule har i sommer opplevd forskjellige former for ekstremvær:

  • I Canada og USA er det satt varmerekorder – i Canada over 4 grader høyere enn den tidligere rekorden. Heten har ført til enorme skogbranner.
  • Rundt 200 mennesker er funnet omkommet etter ekstremregn og påfølgende flom i Tyskland og Belgia i forrige uke. Enda flere er savnet og fryktes omkommet.
  • I Sibir er det satt varmerekorder og 2021 truer med å bli tidenes verste år for skogbranner. Allerede har over 75.000 km² – et område på størrelse med Belgia og Nederland – blitt tatt av flammene.
  • Flere andre steder har det vært hetebølger. Britiske myndigheter sendte mandag ut tidenes første varsel om ekstremvarme for deler av landet, skriver Independent.

– Det spesielle nå er at det er ekstremvær over store områder og at det er flere forskjellige hendelser på flere kontinenter. Det er nokså uvanlig, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Inger Hanssen-Bauer, til NRK.

Hun får følge av Bjørn Samset ved CICERO.

– Både hetebølgen i USA og flommene i Tyskland viser ekstreme endringer. Dette er selv mer ekstremt enn klimaforskerne kunne se for seg, sier Samset.

I løpet av de siste dagene slo Lytton gjentatte ganger rekorden for den varmeste temperaturen som noensinne er registrert i Canada. Onsdag kveld måtte innbyggerne flykte da flammene tok over byen.

I juni slo Lytton gjentatte ganger rekorden for den varmeste temperaturen som noensinne er registrert i Canada. Få dager etter måtte innbyggerne flykte da flammene tok over byen.

150 ganger mer sannsynlig med klimaendringer

Hanssen-Bauer sier at det ikke er mulig å knytte enkelthendelser til klimaendringer.

– Det uvanlige er at man ser mange hendelser på kort tid og at det er en økning i frekvensen av varmebølger og perioder med kraftig nedbør og flom.

En gruppe forskere har sett på hetebølgen i USA og Canada i juni og kommet til at klimaendringene gjorde hetebølgen 150 ganger mer sannsynlig.

Selv om Hanssen-Bauer ikke har sett på tallene i beregningen, kjenner hun godt til regnestykkene.

– Vi ser at det er ganske store endringer i sannsynligheten for denne typen hendelser i våre klimamodeller, sier hun.

Bjørn Hallvard Samset

– Denne sommeren er helt klart en forsmak på hva vi får mer av i årene som kommer, sier Bjørn Samset ved CICERO.

Foto: Monica Bjermeland/CICERO

Hanssen-Bauer forklarer at hetebølger, akselererer de når de har vart en stund. Til å begynne med går mye av solenergien til fordampning av vann, ved siden av det som går til direkte oppvarming.

Når de har vart en stund er det meste av vannet fordampet og da går alt til direkte oppvarming. Dermed blir det en selvforsterkende virkning.

Seniorforsker ved Cicero, Marianne Tronstad Lund, sier at vi allerede har økt gjennomsnittstemperaturen mye. Og med den økningen, blir også de ekstreme utslagene større.

– Så en økning i alvorlighetsgraden og hyppigheten av ekstremvær er absolutt en type klimaendringer som vi forventer, og som vi ser nå som kloden blir varmere, sier Lund.

Temperatur i verden siden 1880 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

Enda mer av det samme

Marianne Tronstad Lund sier at akkurat det vi ser skje nå, er det vi vil se enda mer av i fremtiden.

En økning i ekstrem nedbør og en økning i hetebølger. Både i hyppighet, men også i hvor intense de blir mange steder.

– En ting som følger med da er skogbranner, tørke og kraftigere orkaner, sier Lund.

Et eksempel er California. Der var 2020 tidenes verste skogbrannår med fem av historiens seks verste skogbranner.

Årets skogbrannsesong starter først for fullt i august, men ekspertene tror 2021 blir enda verre enn fjoråret.

Flere døde og flere titalls savnet etter flom og huskollapser vest i Tyskland.

Se dramatiske bilder etter flommen vest i Tyskland.

Må tilpasse oss endringene

Tronstad Lund sier at i det store overordnede bildet er svaret på det som skjer å begrense utslippene, sånn at vi klarer å nå målene vi har satt oss om å begrense global oppvarming.

Samtidig mener hun at vi må ta inn over oss at konsekvensene allerede er her.

– Vi har allerede bidratt til å gjøre ekstremværet med intenst. Da må vi også ta innover oss at vi trenger å tilpasse oss og planlegge for et mer ekstremt klima, sier hun.

Også Hanssen-Bauer sier at vi må ha to tanker i hodet på en gang. Det er ikke nok å bare bremse utviklingen.

Inger Hanssen-Bauer

– Vi er nødt til å tilpasse oss det klimaet vi ikke kan unngå, i tillegg til at vi prøver å redusere vår påvirkning av klimaet, sier Inger Hanssen-Bauer.

Foto: Privat

– Det veldig viktig at vi tilpasser oss det klimaet vi har. Og at vi legger på litt fordi det antagelig er umulig å stoppe ytterligere oppvarming og dermed mer ekstremvær, sier hun.

Hun sier at vi må ta hensyn når vi bygger ny infrastruktur, men – noe som er vanskeligere – også beskytte gammel infrastruktur.

I Tyskland lyder nå ropene om rask handling etter de ødeleggende flommene. Befolkninger krever at demninger og diker forsterkes og av avløpssystemer gjøres i stand til å håndtere mere vann.

Klimaendringene skjer nå og svaret må komme nå. – Det er en enorm oppgave. Dette er tiden for ingeniørene!, sier professor Lamia Messari-Becker ved universitetet i Steigen til AFP.

Klimaforskeren Wim Thiery ved Vrije-universitetet i Brussel viser til hvordan byene i Europa har utviklet seg over århundrer under andre klimaforhold enn vi nå ser.

Det som er bygget opp siden romertiden, skal nå plutselig håndtere mer regn og mer varme enn det er laget for.

Det krever enorme investeringer på få år å håndtere ekstremværet vi allerede opplever – et vær som etter alt å dømme vil bli mer ekstremt de neste årene.

– Ingeniørene må absolutt inn. Det er helt klart. Men samtidig må vi begrense utslippene, sier Hanssen-Bauer.

10 verste skogbranner i California

År

Område

Kvadratkilometer

1

August 2020

Glenn, Lake, Mendocino, Tehama, Trinity

Nord-California

4179

2

Juli 2018

Mendocino

Nord-California

1858

3

August 2020

Santa Clara, Alameda, Contra Costa, San Joaquin, Merced, Stanislaus

Rundt San Francisco

1605

4

September 2020

Fresno, Madera

Sentralt i California

1537

5

August 2020

Colusa, Lake, Napa, Sonoma, Solano, Yolo

Nord for San Francisco

1470

6

August 2020

Plumas, Butte

Nord i California

1291

7

Desember 2017

Ventura og Santa Barbara

Nord for Los Angeles

1141

8

Oktober 2003

San Diego

Sør i California

1106

9

August 2012

Lassen

Nordøst i California

1100

10

August 2013

Tuolumne

Øst i California

1041

SISTE NYTT

Siste nytt

Finland og Sverige har levert sine Nato-søknader

Finland og Sverige har overlevert sine Nato-søknader i Brussel. – Det er en god dag i en kritisk tid, sa generalsekretær Jens Stoltenberg.