Sier årets ekstremvær-sommer er en forsmak på hva vi har i vente

– Denne sommeren er helt klart en forsmak på hva vi får mer av i årene som kommer, sier Bjørn Samset ved CICERO Senter for klimaforskning til NRK.

Det meste av den nordlige halvkule har i sommer opplevd forskjellige former for ekstremvær:

• I Canada og USA er det satt varmerekorder – i Canada over 4 grader høyere enn den tidligere rekorden. Heten har ført til enorme skogbranner.
• Rundt 200 mennesker er funnet omkommet etter ekstremregn og påfølgende flom i Tyskland og Belgia i forrige uke. Enda flere er savnet og fryktes omkommet.
• I Sibir er det satt varmerekorder og 2021 truer med å bli tidenes verste år for skogbranner. Allerede har over 75.000 km² – et område på størrelse med Belgia og Nederland – blitt tatt av flammene.
• Flere andre steder har det vært hetebølger. Britiske myndigheter sendte mandag ut tidenes første varsel om ekstremvarme for deler av landet, skriver Independent.

– Det spesielle nå er at det er ekstremvær over store områder og at det er flere forskjellige hendelser på flere kontinenter. Det er nokså uvanlig, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Inger Hanssen-Bauer, til NRK.

Hun får følge av Bjørn Samset ved CICERO.

– Både hetebølgen i USA og flommene i Tyskland viser ekstreme endringer. Dette er selv mer ekstremt enn klimaforskerne kunne se for seg, sier Samset.

150 ganger mer sannsynlig med klimaendringer

Hanssen-Bauer sier at det ikke er mulig å knytte enkelthendelser til klimaendringer.

– Det uvanlige er at man ser mange hendelser på kort tid og at det er en økning i frekvensen av varmebølger og perioder med kraftig nedbør og flom.

En gruppe forskere har sett på hetebølgen i USA og Canada i juni og kommet til at klimaendringene gjorde hetebølgen 150 ganger mer sannsynlig.

Selv om Hanssen-Bauer ikke har sett på tallene i beregningen, kjenner hun godt til regnestykkene.

– Vi ser at det er ganske store endringer i sannsynligheten for denne typen hendelser i våre klimamodeller, sier hun.

Hanssen-Bauer forklarer at hetebølger, akselererer de når de har vart en stund. Til å begynne med går mye av solenergien til fordampning av vann, ved siden av det som går til direkte oppvarming.

Når de har vart en stund er det meste av vannet fordampet og da går alt til direkte oppvarming. Dermed blir det en selvforsterkende virkning.

Seniorforsker ved Cicero, Marianne Tronstad Lund, sier at vi allerede har økt gjennomsnittstemperaturen mye. Og med den økningen, blir også de ekstreme utslagene større.

– Så en økning i alvorlighetsgraden og hyppigheten av ekstremvær er absolutt en type klimaendringer som vi forventer, og som vi ser nå som kloden blir varmere, sier Lund.

Enda mer av det samme

Marianne Tronstad Lund sier at akkurat det vi ser skje nå, er det vi vil se enda mer av i fremtiden.

En økning i ekstrem nedbør og en økning i hetebølger. Både i hyppighet, men også i hvor intense de blir mange steder.

– En ting som følger med da er skogbranner, tørke og kraftigere orkaner, sier Lund.

Et eksempel er California. Der var 2020 tidenes verste skogbrannår med fem av historiens seks verste skogbranner.

Årets skogbrannsesong starter først for fullt i august, men ekspertene tror 2021 blir enda verre enn fjoråret.

Må tilpasse oss endringene

Tronstad Lund sier at i det store overordnede bildet er svaret på det som skjer å begrense utslippene, sånn at vi klarer å nå målene vi har satt oss om å begrense global oppvarming.

Samtidig mener hun at vi må ta inn over oss at konsekvensene allerede er her.

– Vi har allerede bidratt til å gjøre ekstremværet med intenst. Da må vi også ta innover oss at vi trenger å tilpasse oss og planlegge for et mer ekstremt klima, sier hun.

Også Hanssen-Bauer sier at vi må ha to tanker i hodet på en gang. Det er ikke nok å bare bremse utviklingen.

– Det veldig viktig at vi tilpasser oss det klimaet vi har. Og at vi legger på litt fordi det antagelig er umulig å stoppe ytterligere oppvarming og dermed mer ekstremvær, sier hun.

Hun sier at vi må ta hensyn når vi bygger ny infrastruktur, men – noe som er vanskeligere – også beskytte gammel infrastruktur.

I Tyskland lyder nå ropene om rask handling etter de ødeleggende flommene. Befolkninger krever at demninger og diker forsterkes og av avløpssystemer gjøres i stand til å håndtere mere vann.

Klimaendringene skjer nå og svaret må komme nå. – Det er en enorm oppgave. Dette er tiden for ingeniørene!, sier professor Lamia Messari-Becker ved universitetet i Steigen til AFP.

Klimaforskeren Wim Thiery ved Vrije-universitetet i Brussel viser til hvordan byene i Europa har utviklet seg over århundrer under andre klimaforhold enn vi nå ser.

Det som er bygget opp siden romertiden, skal nå plutselig håndtere mer regn og mer varme enn det er laget for.

Det krever enorme investeringer på få år å håndtere ekstremværet vi allerede opplever – et vær som etter alt å dømme vil bli mer ekstremt de neste årene.

– Ingeniørene må absolutt inn. Det er helt klart. Men samtidig må vi begrense utslippene, sier Hanssen-Bauer.

• Les også: FN-rapport: Hetebølger kan være den nye dødstrusselen