Egypt spør seg: Hva er i generalens hode?

De protesterte mot Egypts øverste militære leder, general Mohammed al-Sisi, mannen som fikk fjernet den folkevalgte president Mohammed Morsi i et kupp i sommer.

Samtidig fikk tilhengerne av den avsatte presidenten nok en advarsel om at protestleirene i byen vil bli fjernet med makt. Mange spør seg hva tar generalen tar sikte på å gjøre?

Selvsagt er det for tidlig å trekke klare konklusjoner om hva som vil skje i Egypt. Men det går an å finne ut litt om hva lederne tenker.

En moderne farao

Da Egypt gikk fra kongedømme til republikk gjennom et blodløst kupp i 1952, ledet av offiserer, ble kampen mot Det muslimske brorskap trappet opp.

Islamistene ønsket å innføre islamsk lov, sharia. Lederne gikk ikke av veien for å gjennomføre politiske attentater for svekke de militærstøttede regjeringene.

Etter hvert tok brorskapet avstand fra vold og konsentrerte seg om å gjennomføre et sosialt og religiøst program. Men islamistene ble motarbeidet og forfulgt.

Egypts presidenter så dem som en trussel mot den sekulære staten. Samtidig inspirerte brorskapet moderate og radikale islamister i andre deler av den muslimske verden.

De militære fikk styre Egypt i seks tiår før folkeopprøret i 2011 fjernet den foreløpig siste offiseren som ble president, Hosni Mubarak. Hæren tok på vegne av folket over makten.

Deretter satte brorskapet inn sin formidable organisasjon for å lede det gryende egyptiske demokratiet. Da presidentvalget var over ble Mohammed Morsi nasjonens første islamske leder.

Den 62 år gamle ingeniøren hadde gått fra å være “reservehjulet” til brorskapets parti – Frihet og rettferdighetspartiet – til å bli en islamsk “farao”.

Snart ble det imidlertid klart for alle at demokrati for Morsi og brorskapet bare betød at valgvinneren kunne bestemme alt. Presidenten nektet å bygge broer til opposisjonen eller ta grep som kunne skape en levedyktig egyptisk økonomi.

Nesten bankerott

Post-Mubarak tiden har ikke vært snill mot Egypt. Her er statistikken: Veksten i nasjonalproduktet har sunket til drøye 2 prosent, mens arbeidsløsheten har økt til 13.

Landets kredittverdighet er nedskrevet 16 ganger i løpet av de sist to år. Valutareservene har gått med fra 34 milliarder dollar til 14 milliarder.

Fortsetter dette i samme tempo vil, statskassen være tom om halvannet år. Egypt er nesten bankerott og det vises.

• Les også: Kuwait lover 4 milliarder dollar i hjelp til Egypt

Denne politikken førte til at millioner av egyptere ble så utålmodige at de ikke engang ville vente til et nytt valg for å kvitte seg med presidenten. Folk tok til gatene og ble støttet av generalene.

Militærkuppet kastet Egypt ut i et nytt, farlig farvann, der militærmakten, den mest solide av landets institusjoner, tok over. Nå risikerer likevel de å miste sin høye folkelige status med mindre generalene klarer å skape nasjonal forening.

Egypt mektigste mann

Da Morsi i fjor sparket den daværende forsvarssjef og forsvarsminister Muhammed Tantawi, trodde presidenten at han ved å sette inn general Abdul Fatah al-Sisi hadde valgt en mann villig til å la seg styre.

Men der tok han feil. Nå er Sisi ikke bare forsvarssjef, han er i tillegg forsvarsminister og første visestatsminister.

Fram til nå virker det ikke som om Egypts mektigste mann har som mål å skape konsensus. I stedet øker generalen presset mot Det muslimske brorskapet ved å arrestere ledere og true med å gå til nye angrep på pro-Morsi-demonstranter.

Frykten for generalens politiske ambisjoner har økt i takt med hans pr-framstøt.

Over hele Kairo vises bilder av Sisis med sitt medaljeprydede uniformsbryst. Forsikringer om sitt demokratiske sinnelag blir tatt med mange klyper salt.

For en mann som sier han ikke vil bli Egypts president har den 58 år gamle generalen vist seg som en dyktig politiker.

I det eneste intervjuet han har gitt siden kuppet, sier Sisi at den avsatte presidenten tillot at «terrorister» fikk komme inn i Egypt, og at dette førte til økt spenning langs den ultra sensitive grensen mot Israel.

Generalen hevdet også at brorskapet er en minoritet og bare representerer 5–10 prosent av alle egyptere.

I intervjuet med Washington Post sa al-Sisi at brorskapets ledere alltid har ment de hadde enerett på sannheten, og at det viktigste i deres kultur er å arbeide i all hemmelighet.

Generalen har ikke bare brukt harde ord mot brorskapet. Han sørget også for at sikkerhetsstyrkene i juli gikk til angrep på demonstranter. Rundt 200 tilhengere av den avsatte presidenten er drept.

Da forsvarssjefen Sisi i juli talte til de uteksaminerte kadettene ved det egyptiske militærakademiet, snakket han ikke bare til de nybakte offiserene, men det egyptiske folket. Han beordret all til gatene for å vise støtte til den midlertidige regjeringen.

«Jeg har aldri bedt dere om noe tidligere,» sa generalen, men nå ba ham om «mandat» for å konfrontere Det muslimske brorskapet.

I hodet på generalen

Sisis egen biografi og hans eneste offentlige dokument, skrevet i 2006 mens han studerte ved U.S. Army War College i Pennsylvania, avslører noe om hans tenkning.

I oppgaven på den amerikanske krigsskolen slo generalen fast: For at demokratier i Midtøsten skal lykkes, må de vise respekt for kulturens religiøse natur og søke støtte hos religiøse ledere.

Han mente at sekulære stater ikke vil bli akseptert av majoritetene i Midtøsten. Folket er oppriktige tilhengere av den islamske lære.

Videre fordømte generalen regjeringer som går inn for sekulær styreform fordi de avskriver store deler av befolkningen som mener at religion ikke må ekskluderes. Sisi konkluderte med at en demokratisk tredelt regjeringsform bare er akseptabel hvis den utøvende armen, den lovgivende og den juridiske, alle er islamske.

Hvis Sisis oppgave reflekterer hans nåværende tenking, ønsker generalen en egyptisk versjon av et det islamske Pakistan som hans generalkollega, Zia al-Haq la opp til for drøye 35 år siden da han tok makten ved et kupp.

I så tilfelle vil general Sisi gjerne ha et Egypt som domineres av islamsk tenkning, men ikke at Det muslimske brorskapet skal spille solo.

I realiteten mener Sisi at Egypt bør styres gjennom en kombinasjon av islamisme med militarisme

Ingen mekling

Men Det muslimske brorskapet vil ikke gi opp kampen for sin egyptiske modell. Nok en gang har de lederne, som ikke er gjort usynlige fengsler, oppfordret sine sympatisører til å fortsette protestaksjonen.

Målet er å presse den militær-støttede regjeringen ut og få den demokratisk valgte presidenten tilbake.

Slik det nå ser ut vil ikke andre araberstater forsøke å megle. Flere stater i regionen er fornøyd med at brorskapets form for politisk islam har lidd et nederlag.

Men om ikke arabiske ledere gjør noe, har utsendinger fra EU og USA forsøkt å påvirke. Amerikanerne har presset på for at Egypts midlertidige regjering skal få til et nytt valg så fort som mulig.

En talsmann for landets midlertidige president, Adly Mansour, mener denne innblandingen og presset som ligger bak, overgår det som er normalt i internasjonal politikk.

På kort sikt er det derfor duket for nye konfrontasjoner mellom militante som enten er pro- eller anti-Morsi. Men både fordi islamistene mangler ildkraft nok til å konfrontere hæren, og regionale krefter ikke er interessert i å helle bensin på bålet, virker det ikke som om Egypt vil bli kaste ut en borgerkrig à la den i Syria.