Fem år med brexit – fem viktige endringer for deg

Sankthansaften for nøyaktig fem år siden gikk britene til folkeavstemning om sitt forhold til EU. Den endret britenes forhold til verden. Her er fem ting brexit har endret for nordmenn.

Det britiske Union Jack pryder en paraply utenfor det politiske sentrum i Westminster

Storbritannia er et veldig populært studie- og arbeidssted for nordmenn.

Foto: JUSTIN TALLIS / AFP

Du må ha visum

Britisk grense
Foto: TOBY MELVILLE / ReutersFoto: TOBY MELVILLE / Reuters

Hvis du vil bo, studere eller jobbe i Storbritannia, må du søke visum. Det er fortsatt mulig å komme visumfritt inn i landet som turist i inntil seks måneder og på arbeidsreiser i inntil tre måneder. Det er ulike krav til ulike typer visum.

For å få arbeidsvisum, må du ha en arbeidskontrakt og tjene nok penger til å forsørge deg selv og eventuelle familiemedlemmer. Det er altså betydelig strengere krav og mer byråkrati for langvarige opphold.

Det samme gjelder briter som vil være lenge i Norge. Britiske turister kan bare være tre måneder i Norge.

Det europeiske helsetrygdekortet gjelder ikke lenger i Storbritannia. Dermed bør turister ha privat reiseforsikring med tilstrekkelig helsedekning. Nordmenn med visum får tilgang til det offentlige helsevesenet i Storbritannia gjennom å betale en obligatorisk helseavgift.

Det er vanskeligere å studere der

Studenter med EU- og britiske flagg
Foto: ERIC VIDAL / ReutersFoto: ERIC VIDAL / Reuters

Den største forskjellen er at Storbritannia ikke lenger er med i studentutvekslingsprogrammet Erasmus.

Dette programmet gir automatisk stipender til og godkjennelse av kortere studieopphold i andre medlemsland. Det blir nå trolig både dyrere og vanskeligere å få gjennomført slike opphold i Storbritannia for norske studenter, og tilsvarende for britiske studenter i utlandet.

Storbritannia er et veldig populært studiested for nordmenn. Det er fortsatt mulig å ta fulltidsstudier ved britiske universiteter, men man må søke visum. Norske studenter får lov til å bli værende i Storbritannia på studentvisum i to år etter endt studium for å søke seg jobb der.

Handel er dyrere og mer byråkratisk

Lange køer ved grenseovergangen i Dover
Foto: DENIS CHARLET / AFPFoto: DENIS CHARLET / AFP

Storbritannia er Norges største handelspartner etter EU. Etter brexit er det ikke lenger fri flyt av varer og tjenester. Når grensekontrollene trer i kraft for fullt, blir det både dyrere og vanskeligere å frakte varer mellom landene.

For sjømat og landbruksartikler er det nye krav til helsesertifikater og originaldokumenter.

Slikt tar tid å skaffe, og tid er penger. Ellers er det få store endringer fra EØS-avtalen i den nylig inngåtte frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia når det gjelder sjømat. Den norske fiskerinæringen hadde håpet på bedre markedsadgang i Storbritannia, men fikk ikke det. Det er noe høyere tollsatser for bearbeidet fisk, som betyr færre arbeidsplasser innen foredling i Norge.

Olje, gass og fornybar energi utgjør aller mest penger i handelsforbindelsen mellom Norge og Storbritannia. Brexit betyr bare små eller ingen endringer for olje og gass, men det er større usikkerhet rundt fornybar energi. Da Storbritannia var en del av EU, måtte de forholde seg til et felles energimarked. Nå kan britene lage sine egne regler, noe som gjør kjøp og salg av strøm mer uforutsigbart.

Les siste nytt om Storbritannia og verden

Det er ikke bare å ta seg en jobb

Bygningsarbeidere
Foto: JUSTIN TALLIS / AFPFoto: JUSTIN TALLIS / AFP

Det jobber mange briter i Norge og nordmenn i Storbritannia.

Den nye frihandelsavtalen gir lov til å jobbe i inntil tre måneder i det andre landet uten spesiell oppholdstillatelse. Etter 90 dager må man enten søke arbeidsvisum til Storbritannia eller reise hjem i 90 dager før man kommer tilbake.

Mange arbeidsgivere kvier seg allerede for å gi arbeid til en person uten gyldig arbeidsvisum, noe som vanskeliggjør et opphold med tilfeldige jobber og midlertidige stillinger.

Søk om varig opphold

Vi er alle londonere
Foto: TOLGA AKMEN / AFPFoto: TOLGA AKMEN / AFP

Nordmenn og andre EU- og EØS-borgere som har bodd sammenhengende i Storbritannia i mer enn fem år før 31. desember 2020 har rett til permanent oppholdstillatelse.

Bodde du der en kortere periode før samme dato, får du en midlertidig oppholdstillatelse inntil du har bodd der i fem år.

Dette forutsetter at du søker om såkalt settled eller pre settled status før 30. juni 2021. Fristen går altså ut om bare få dager. Det er fortsatt mange med slike rettigheter som ikke har søkt, men fordi Storbritannia ikke har noe folkeregister, fins det ingen totaloversikt. De risikerer å miste rettigheter til jobb og offentlige tjenester, og kan i verste fall bli kastet ut av landet. Også briter i Norge må søke om varig bosetting. Den fristen går ut ved årsskiftet.

Mann med EU-flagg og britisk flagg
Foto: JUSTIN TALLIS / AFPFoto: JUSTIN TALLIS / AFP

Ellers er mye som før.

Én god nyhet for både nordmenn og briter som besøker hverandres land, er at det fortsatt vil være gratis datatrafikk. Som det første landet i verden, har Norge fått inn fri roaming som en del av frihandelsavtalen med Storbritannia.

Det betyr at du fortsatt kan bruke nettet på telefonen din med de samme betingelsene som hjemme i Norge.

Storbritannia. Det ligger i navnet, de vil være en stormakt. Men hva er igjen av den gamle kolonimakten etter at landet gikk ut av EU og etter at pandemien har herjet fra seg?Programleder er Gry Blekastad Almås.

Storbritannia. Det ligger i navnet, de vil være en stormakt. Men hva er igjen av den gamle kolonimakten etter at landet gikk ut av EU og etter at pandemien har herjet fra seg? Programleder er Gry Blekastad Almås.

SISTE NYTT

Siste nytt