Fisker om frihandelsavtale: – Viktig å få den i havn

I dag la regjeringen fram handelsavtalen med Storbritannia. Skipper Bjørn Jørgensen på Senja er positiv, men nestleder i Sjømat Norge mener avtalen er en tapt mulighet.

Fisker Bjørn Jørgensen, eier egen sjark på Senjahopen. Han er eneste mann på båten.

AVHENGIG AV GODE AVTALER: Fisker Bjørn Jørgensen har vært spent på avtalen norske myndigheter har forhandlet med Storbritannia.

Foto: Malin Straumsnes / NRK

Arbeidet med avtalen mellom Norge og Storbritannia har pågått lenge. I dag kunne omsider regjeringen presentere resultatet.

Bjørn Jørgensen har vært fisker på Senja i over 35 år. Han har vært spent på avtalen norske myndigheter har forhandlet fram.

Jørgensen er avhengig av gode avtaler med utlandet for varene han selger. Britene er nemlig storforbrukere av norsk fisk, blant annet til livretten fish and chips.

Den nye avtalen omfatter blant annet null toll på reker og frossen fisk.

– Gunstig, mener Jørgensen.

fisker.

Fisker Bjørn Jørgensen, eier egen sjark på Senjahopen. Han er eneste mann på båten. Han er positiv til den nye avtalen.

Foto: MALIN STRAUMSNES / nrk

Skuffet

Andre deler av sjømatnæringen er imidlertid ikke like positive til avtalen.

– En fantastisk mulighet for sjømatnæringen går tapt, sier en skuffet Inger-Marie Sperre.

Hun er daglig leder i Brødrene Sperre, visepresident i NHO og nestleder i Sjømat Norge.

Ålesundsbedriften Brødrene Sperre eksporterte 4.000 tonn fisk til en verdi på 184 millioner kroner til Storbritannia i 2020.

Sperre mener man kunne utviklet mange arbeidsplasser langs kysten hvis også tollavgangen på bearbeidet fisk hadde blitt redusert.

Inger-Marie Sperre.

MENER EN GOD MULIGHET GÅR TAPT: – Det er vanskelig å forsvare økonomien i dette, her sender regjeringen regningen til neste generasjon, som får ansvar for å skape nye arbeidsplasser, sier Sperre.

Foto: Hans-Olav Landsverk / NRK

– Dersom vi skjærer i fisken, blir det mer toll til Storbritannia. Da må vi senke ambisjonene våre og sende råvarer, og dermed også arbeidsplasser til England, sier Sperre.

Hun mener regjeringen har prioritert landbruket foran sjømaten, noe som er tøft for næringen å svelge.

«Den mest ambisiøse frihandelsavtalen»

– Storbritannia er en av våre viktigste handelspartnere, og vi visste at Brexit ville merkes i Norge, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hun sier avtalen de legger fram er like god, og på enkelte områder enda bedre, enn avtalen mellom Storbritannia og EU.

Iselin Nybø og Erna Solberg presenterer avtalen mellom Norge og Storbrittania

STOLT: – Norge får de samme avtalene som EU. Mye har stått på spill. Jeg er stolt av å kunne presentere den mest ambisiøse frihandelsavtalen Norge noensinne har inngått, med unntak av EØS, sier Nybø.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Vi sikrer mer forutsigbarhet for norske eksportører. Vi sidestiller norske bedrifter med bedrifter i EU. Den vil ikke erstatte EØS-avtalen, uansett hvor god den måtte være. Den gir ikke felles spilleregler og sømløs handel, fortsetter hun.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er blant dem som har presset på for at avtalen skulle landes så raskt som mulig.

– For hver dag som går uten en avtale, taper vi arbeidsplasser og muligheter for bedrifter. Det kan ikke vi leve med, sa administrerende direktør Ole Erik Almlid til NRK 21. mai.

En ny frihandelsavtale måtte på plass fordi britene ved nyttår forlot EU. Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU.

– Ikke vært mulighet å komme til enighet før nå

Statsminister Erna Solberg sier det ikke har vært mulighet å komme til enighet før nå.

Hun mener imidlertid avtalen vil skape positive ringvirkninger for hele næringslivet. Solberg mener avtalen vil bidra til økt innovasjon i Norge.

– Avtalen med Britene må ses på i et langsiktig perspektiv, vi håper at britene fortsatt skal investere i norske arbeidsplasser, sier Solberg.

Hun mener at det viktige nå er at det blir fart på Norge på vei ut av pandemien.

– Da er gode avtaler innen eksport viktig, fortsetter hun.

Iselin Nybø og Erna Solberg presenterer avtalen mellom Norge og Storbrittania

PRESSEKONFERANSE: Regjeringen la fram den nye avtalen i en pressekonferanse fredag, med næringsminister Iselin Nybø og statsminister Erna Solberg.

Landbruksvarer vs. sjømat

Et kjernespørsmål i forhandlingene har vært at Norge vil ha mer tilgang til å selge mer norsk sjømat i Storbritannia, mens Storbritannia vil ha tilgang til å selge mer ost og andre landbruksvarer i Norge.

Problemet er at det sistnevnte strider mot det norske importvernet på landbruksvarer.

Norge har gitt Storbritannia 26 kvoter, men dette omfatter ikke sauekjøtt og storfekjøtt, og gir ingen økning i eksport av ost fra Storbritannia.

– Som næringsminister fra Venstre, synes jeg det er ekstra stas, som utelukkende har som mål å ivareta de små og mellomstore bedriftene, sier Nybø.

Flere kilder har i forhandlingsinnspurten pekt på en uenighet i regjeringen mellom Høyre og Venstre på den ene siden og KrF på den andre, som en årsak til at forhandlingene trakk ut i tid.

Svært fornøyd

KrF står på bøndenes side og kjemper for å bevare et sterkt importvern for norsk landbruk.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sier hun er svært fornøyd.

– Vi er glad for å ha fått til denne avtalen. Vi mener det er helheten i avtalen som er viktig. Vi har klart å ivareta de viktigste tingene i norsk landbruk, sier hun.

Partiet ønsker ikke å belønne et Storbritannia som har forlatt EU, med bedre markedsadgang i Norge, sies det.

Det norske markedet er lite, men attraktivt, med høye priser og en kjøpesterk befolkning. Men hvis det skal komme mer britisk biff og ost til Norge, kan enda flere norske gårdsbruk måtte avvikles.

Dårlige nyheter

Nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, mener derimot at avtalen er ikke er fullt så gunstig for norske bønder.

– I en kritisk tid for jordbruket er økt import dårlige nyheter. Den langsiktige effekten av å slippe britene inn i dette markedet kan være ødeleggende, spesielt for frukt- og grøntbønder, sier han.

Han legger til at dette legger ekstra press på jordbruksavtalen som behandles på Stortinget i disse dager.

– Økt import er direkte i strid med målet om selvforsyning med utgangspunkt i norske jordressurser, sier han.

Fylkesnes sier at de kommer til å lese avtalen svært nøye de neste dagene.

– Vil gi forutsigbarhet og forutsetninger for nye satsingsområder

NHO-direktør Ole Erik Almlid mener dette er gode nyheter for norske bedrifter og norske arbeidsplasser.

– Det er svært viktig for hele næringslivet at vi får på plass denne avtalen med vår viktigste handelspartner etter EU. I forhandlinger må man gi og ta, og noen av forventningene våre er ikke innfridd.

Han mener det for sjømatnæringen er en tapt mulighet. Økt bearbeiding av råstoff i Norge ville skapt lønnsomme, varige arbeidsplasser og økte verdier langs kysten vår, sier han.

Nasjonal veileder for kommunene om lokale karanteneregler

KAN FORTSETTE Å VOKSE: – Eksporten til Storbritannia utgjør over 200 milliarder kroner, og nå legges forutsetningene for at handelen kan fortsette å vokse med store muligheter innen det grønne skiftet, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Almlid mener det ville vært umulig å få til en like god avtale med britene som EØS-avtalen, og at dette minner om hvor viktig EØS faktisk er.

– Forholdet til Storbritannia blir derfor ikke like sømløst som til EØS-land, men denne avtalen vil uansett gi forutsigbarhet og forutsetninger for nye satsingsområder.

– Tatt lang tid

På Jæren er det stor lettelse. Kverneland Group produserer ploger og utstyr til landbruket. Over 95 prosent av produksjonen går til eksport, og Storbritannia er et av de viktigste markedene.

– Hadde vi ikke fått en avtale på plass, ville konkurrenter i Tyskland, Spania og Frankrike tatt markedsandeler fra oss på rekordtid. Nå kan vi forhåpentligvis konsentrere oss om å lage best mulig ploger og konkurrere på like forhold, sier administrerende direktør i Kverneland Group, Lars Rotseth.

Terje Aasland (Ap) er andre nestleder i næringskomiteen. Han sier det er bra at avtalen endelig kommer.

– Det har tatt lang tid. Det er viktig å få på plass en god avtale. Storbritannia er vel det største enkeltmarkedet nå.

Terje Aasland

Terje Aasland (Ap), andre nestleder i næringskomiteen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Samspillet med Storbritannia er viktig for den norske fiskerinæringen. Fra 1. januar ble dette samspillet endra. Brexit ble gjennomført, og Norge måtte ut i forhandlinger om tilgang til det britiske markedet.

Aasland sier Arbeiderpartiet skal bruke helga på å studere avtalen nøye for å se hvordan de skal gå videre.

Ønsket seg flere arbeidsplasser

Sivert Bjørnstad (Frp) sitter i næringskomiteen på Stortinget. Han mener det er bra at det nå ligger en handelsavtale på bordet.

– I sum er dette en ganske god avtale for de fleste næringer, men på fiskerisiden er det et potensial her som regjeringen ikke har klart å utnytte for å skape flere arbeidsplasser langs kysten, særlig når det gjelder bearbeiding av fisk, sier han.

Han forteller at det for Frp er viktigst at man klarer å skaffe flere arbeidsplasser, og da særlig langs kysten og i nord.

– Vi mener man kunne gitt noen innrømmelser på typiske landbruksprodukter som ost og kjøtt mot at man hadde fått flere arbeidsplasser i nord og mer markedsadgang for norsk fisk, sier han.

Flere saker fra Innlandet

Programleder. Elin Fossum

Se siste nytt fra Innlandet

Se siste nytt fra Innlandet