Dette er Putins store hodepine

– Hvis jeg drar når jeg er ferdig her, er det ikke fordi jeg vil. Da er det fordi Russland har utviklet seg på en slik måte at jeg ikke har noe valg, sier Egor Efimenko.

20-åringen studerer fysikk og matte ved prestisjefylte Moscow Institute of Physics and Technology (MIPT). I en stor, nedslitt murkoloss av et studentboligkompleks utenfor Moskva har han og en gruppe medstudenter tatt en liten pause fra lesesal og laboratorier.

• Vi følger søndagens presidentvalg fra Moskva - tips eller innspill? Kontakt NRKs journalist!

De åtte vi møter i det provisoriske, mørke barlokalet i kjelleren, er en del av Vladimir Putins store hodepine: Hvordan sikre fortsatt økonomisk fest og oppgang i et land som sliter med:

• Hjerneflukt: Hvert år forlater minst 15 prosent av uteksaminerte studenter landet. Etter Sovjetuniens fall har 800.000 forskere emigrert fra landet, og 800 forskningsinstitutter har blitt lagt ned, ifølge Moscow Times.
• Krympende befolkning: I dag teller landet 143 millioner innbyggere, men dersom ikke effektive grep tas snarest, vil den krympe til 107 millioner innen 2050, skrev Putin i et innlegg i avisen Kommersant nylig.
• Etter sovjettiden har forventet levealder sunket, spesielt hos menn, fra rundt 73 til like over 60. Dødsraten er dobbelt så høy som under kommunismen, og fødselsraten tilsvarende halvert, ifølge Demografic Research Institute i Moskva. Eksperter var raskt ute med å trekke tallene i tvil da russiske myndigheter i februar hevdet at leveladeren hadde økt.
• Det er også nedgang i andelen av folk i arbeidsfør alder. Demografen Igor Beloborodov mener disse sosiale og økonomiske problemene går hånd i hånd og forsterker hverandre: Lave lønninger og sosiale støtteordninger får mange til å ta på seg ekstra arbeid, som igjen går utover helsen.

FULL OVERSIKT: Dette er Putins rivaler i valget

– Veldig sårbart

Dette bakteppet har fått tospannet i den russiske makten, statsminister Putin og mannen han nå bytter jobb med, Dmitrij Medvedev, til å lansere kostbare politiske programmer. Den økonomiske oppturen som i den første presidentperioden sikret Putin den populariteten han fremdeles nyter godt av i mange lag, er nemlig svært sårbar, ifølge Russland-ekspert ved Nupi, Helge Blakkisrud.

• LES OGSÅ: «Kjøper» ny russisk identitet til syv milliarder

Gass og olje står alene for to tredjedeler av eksportinntektene i Russland. Søndag velges etter alt å dømme Putin til landets president for en periode på seks år.

– Russland har gjort seg svært avhengig av råvareeksport. Akkurat nå er det gode tider med høy oljepris, men hvis eurokrisen forverrer seg, vil dette få ringvirkninger. Gitt at russisk økonomi er relativt sårbar for svingninger, er det ikke sikkert at festen under Putin vil fortsette. Medvedev har tatt til orde for en mer kunnskapsbasert økonomi, og på sikt må man utvikle andre sektorer, sier Blakkisrud, og legger til:

– Disse utfordringene representerer i så måte en utfordring. I tillegg går antallet yrkesaktive stadig ned på grunn av den demografiske krisen.

I studentklubben utenfor Moskva er det nettopp dette som skaper frustrasjon: På den ene siden skriker Russland etter unge mennesker med den høyteknologiske kompetansen de er i ferd med å skaffe seg. På den andre siden føler de at den verdsettes så lite at det nesten blir uaktuelt å la hjemlandet komme dem til gode. I Europa og USA lokker flere ting Russland ikke har å by på.

• FÅR OVERVÅKE FRA SOFAEN: Slik skal Russland unngå nytt juks

– Når jeg tenker på hvor jeg vil forme en fremtid, er det hele bildet jeg tenker på: Hvor kan jeg tjene bra nok til å leve godt, hvor er det bra å stifte familie, og så videre. Med de lave lønningene og det høye prisnivået i de store universitetsbyene, er det nesten umulig, sier Ilija Ivanov (22).

– Middelklasse blir lavklasse

Lønnsnivået til yrkesgrupper som krever høy utdannelse ligger tett ned mot fattigdomsgrensen for flere grupper. For eksempel tjener leger i snitt under 3000 norske kroner i måneden, men noe mer, opp mot knappe 7000, i Moskva, ifølge russiske myndigheter. For forskere ligger det på rundt 4000.

– Det er vel knapt noen her som ikke har tenkt på å dra, sier Alex Kochemizovskij (23) og ser på kameratgjengen rundt det lille trebordet, mer konstaterende enn spørrende.

– Jeg ser det godt i laben på insituttet hvor jeg jobber nå, sier Egor Efimenko.

– Nesten alle som jobber der er over 50 år, foruten noen få unge under 30. I midten er det et stort hull. Under Sovjet var det over 200 som jobbet der, nå er det rundt 70. Alle har reist.

• OPPOSISJONEN INNRØMMER: Kjemper mot Putin – håper på massivt valgjuks

– I USA og Europa er man en del av middelklassen når man har jobbet hardt for å få en god utdannelse. Her blir man puttet i den lavere klassen, sier Dima Perov (21).

Da Putin lanserte sin sosialpolitiske redningsplan i for noen uker siden, var de kloke hodene og store barnefamilier to av bærebjelkene. Høyere lønninger og mulighet til å stå lenger i jobb og støtteordninger skal lokke tilbake hjerneflyktninger og oppmuntre folk til å få flere barn.

–Hva skal de leve av?

– Så lenge man likevel må kjempe mot korrupsjonen i det offentlige byråkratiet, hjelper det ikke så mye. Det blir feil å bare se på de finansielle tiltakene. Det burde gjøres mer lystbetont å stifte familie her, sier Alex Kochemizovskij.

I tillegg bygges det utenfor Moskva det som fremstilles som Russlands svar på Silicon Valley: Det høyteknologiske Skolkovo-senteret. Milliardprosjektet skal etter planen åpne om to år, og være en internasjonal pionér innen høyteknologi innen slutten av tiåret. Men planene imponerer verken eksperter eller de unge studentene NRK.no treffer.

– Dette er en statlig bløff for å bruke offentlige penger, som ender i pengevask

mellom maktpersoner. Velkjent, sier Pavel Ezoshkin (23).

• GRO HOLM KOMMENTERER: Putins mektige kroppsspråk

– En god venn med høy utdannelse og innovativ idé sendte inn en skisse til dem med spørsmål om samarbeid, men ble avvist kontakt. Så skrev han til et stort universitet i Spania, og fikk ja med en gang. Det gir ikke mye håp om optimisme, mener Alexeij Gavrov (20).

De unge realistene er likevel ikke mindre hjemmekjære enn at de er åpen for å droppe «fluktplanene» dersom det likevel skulle snu.

– Egentlig har ikke myndighetene noe valg. Hva skal de liksom gjøre den dagen oljeprisen stuper? Da har vi ikke noe igjen, og mange av de som kan hjelpe landet opp igjen har reist.