Clegg - den nye jokeren i valget

De tre historiske TV-debattene i dette valget har vært en lykke for Liberaldemokratene, og ikke minst Nick Clegg - som har imponert med sin sikkerhet og sitt TV-tekke.

Før valgkampen og TV-debattene tok til hadde Clegg klengenavnet «Nick Who» - «Nick hvem»?

For den store velgerskaren var lederen for Storbritannias tredje største parti nesten helt ukjent. Både hvem han var og hva han stod for.

• Les: Den tredje mann på vei opp
• Les: Skittkasting før kveldens TV-debatt

Nå vet de fleste som har tenkt til å stemme hvem Clegg er. Han er nå den partilederen som scorer høyest på popularitetsmålingene siden Winston Churchill.

Spørsmålet er om han til slutt fremstår som for liberal, for moderne og for kosmopolitisk for den jevne brite.

Velstående bakgrunn

Nick Clegg, som er født i 1967, er kun kvart fullblods brite - hvis det fortsatt er noe som kan kalles slikt.

Moren er nederlandsk, og faren er halvt russisk/halvt britisk. Hans kone Miriam er spansk.

Den unge Nick vokste opp i en velstående liten landby nordvest for London. Hans far var suksessrik bankmann, og sønnen fikk skolegang i tråd med den sosiale klassen familien tilhørte.

Han ble først sendt til Westminister school, som har tradisjoner tilbake til år 1100 og som regnes som Storbritannias mest ekslusive offentlige skole.

Elevene, helt ned til første klassetrinn, blir tatt opp på bakgrunn av evner og intervju. En av skolekameratene var skuespilleren Helena Bonham Carter.

Deretter ventet universitetet i Cambridge, hvor Clegg studerte arkeologi og sosialantropologi. På CV'en står også studier i Minnesota i USA og College D'Europe i Brügge i Belgia - og et år som skiinstruktør i Alpene.

Onde tunger hevder at Clegg og de konservatives leder David Cameron nesten ikke er å skille fra hverandre - verken på utseende eller bakgrunn. Men at Cameron har ligget hakket foran, med litt mer penger, litt dyrere skoler og litt mer velstående venner.

Clegg har riktignok TV-kjendiser og filmskapere, deriblant regissøren Sam Mendes (eks-mannen til Kate Winslet) i vennekretsen, men regnes som en svært liketil og uhøytidelig mann - også på egne vegne.

Språkmektig

Clegg er en av få britiske politikere som åpent innrømmer at han ikke har noen gudstro. Hans spanske kone derimot er katolikk, og de tre barna blir oppdratt i hennes tro. Clegg sier selv at han lever han godt med det.

Han traff sin ektefelle Miriam Gonzalez Durantez i Brussel, under sin tid som EU-ansatt. Han har fortalt at han knapt skjønte hva hun sa den første tiden. Men han var så fasinert at det spilte ingen noen rolle.

Siden har han lært seg spansk, foruten at han snakker nederlandsk, tysk og fransk. Hjemme går det på skift mellom engelsk og spansk, slik at barna er tospråkelige.

Clegg er heller ikke sjenert av sin fortid som kjekk, ung politiker uten ektefelle.

«De er noe under 30 i antall» har han uhøytidelig sagt om sine mer intime damebekjentskaper før han fikk giftering på fingeren.

Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret står fortsatt sterkt i Storbritannia, og Clegg har også snudd dette på hodet.

Kona, som har beholdt sine spanske etternavn, arbeider som forretningsadvokat og tjener langt mer enn sin mann. I så måte har Clegg mye til felles med Tony Blair, hvor Cheryl Blair som var en svært suksessfull advokat, gikk sin mann en høy gang på lønnsskalaen.

Da sønnen Miguel ble født, tok Clegg ut fedrepermisjon, noe som fortsatt ikke er vanlig blant britiske menn.

Sentrumsmann

Clegg har arbeidet både som journalist, lobbyist og EU-byråkrat.

Og det var tiden i Brussel, som rådgiver for den britiske kommisæren Leon Brittan, som gjorde han til politiker.

Den tidligere innenriksminister for de konservative, som har omtalt Clegg som et stort politisk talent, forsøkte å få rådgiveren til å slutte seg til sitt gamle parti.

Clegg skygget unna og ble av en sukkende Brittan presentert for Liberaldemokratenes mangeårige leder, Paddy Ashdown, med ordene: «Denne unge mannen her, ønsker av en merkelig grunn å bli liberaldemokrat».

Ashdown, som selv var en av Storbritannias mest populære og respekterte enkeltpolitiker, tok vare på ungtalentet og fikk ham inn i partirekken.

En av årsakene til partivalget, er at Clegg er langt større EU-tilhenger enn de EU-skeptiske toriene. Selv etter nærmere 37 års medlemskap, er de stadig mistroende til det europeiske fellesskapet og er motvillig med på lasset.

Clegg er langt mer radikal, og mener Storbritannia burde kutte pundet og slutte seg til euro - noe som skaper pustevansker i konservative kretser.

Clegg selv ble i 1999 innvalgt til EU-parlamentet for Liberaldemokratene. Han valgte ved neste korsvei, fem år senere, ikke å ta gjenvalg, med begrunnelsen at det var vanskelig å kombinere en EU-politikerkarriere med å være småbarnsfar.

Ved det britiske valget i 2005 lykkes han i å erobre et sete i Underhuset.

Men han avslo å stille som lederkandidat i partiet da Charles Kennedy måtte trekke seg på grunn av alkoholproblemer og uheldige opptredener i valgkampen.

I stedet stilte han seg bak sir Menzies Campell, som satte pris på den unge ambisiøse mannen og gav han stadig tyngre oppgaver i parlamentet.

Kort tid etter kom kritikken om at Campell var for gammel for partilederjobben, og i avstemningen om ny leder 19 måneder senere vant Clegg knapt over rivalen Chris Huhne.

Change

I likhet med de konservative, har også Liberaldemokratene lånt Barack Obamas frase om endring. På store bannere i blått for de konservative og gult for Liberaldemokratene, svever nå ordet «Change» over det meste av landet.

Begge er enige om at det trengs endring fra Labour og dets 13-årige styre, men er ikke helt enig i resten oppskriften.

Clegg har utfordret britene til å tenke nytt - og hevder at de er klare for noe annet enn de to store partiene som har styrt Storbritannia nå i årtier.

Politisk står Liberaldemokratene godt i midten. De ønsker mer personlig valgfrihet enn Labour mener er lurt, men samtidig en mer aktiv stat enn hva de konservative ønsker.

Partiet går inn for å utvide ordningen med gratis barnepass, det mener eldre bør ha retten til å velge omsorgsform på sine eldre dager, og mener høye skolepenger må ned.

• Les: Dette er partienes løfter

Før Clegg slo igjennom på TV, var partiets finanstalsmann Vince Cable partiets mest fremtredende og populære politiker.

Cable og Clegg har tatt regnejobben nøye. Som eneste parti har det fått ros for å ha satt en prislapp på alle sine politiske forslag, og er det partiet som går lengst i å gjøre rede for hvor det vil smerte for å få bukt med den store statsgjelden og ha regnestykket som best går i hop.

• Les: Må kutte - men ingen vil si hvor

Liberaldemokratene gjorde også et vellykket trekk, da de hang seg på som støttespillere til skuespilleren Joanna Lumley og hennes kamp for de britiske gurkha-soldatene - en lang og seig kamp som ble kronet med seier i britisk høyestrett.

Clegg kjørte også hardt på at lederen i Underhuset, Michael Martin, måtte trekke seg på grunn av refusjonsskandalen.

Clegg har fordelen at han på vegne av Liberaldemokratene kan peke på de to andre partiene og si «de to fører ikke til noen endring».

Labour har styrt de siste 13 årene, de konservative de 20 før det. Det kaotiske 1970-tallet delte de mellom seg.

Det største hinderet for Clegg og «LibDem» ved valget den 6. mai, er likevel verken Brown eller Cameron - men den britiske valgordningen.

• Les: Clegg kommer til å tape uansett