Talibans mektige kronprins

Dersom det medfører riktighet at mulla Abdul Ghani Baradar (42) nå er i pakistansk-amerikansk varetekt, har USA tatt kronprinsen i Taliban.

• Les: – Taliban-leder tatt til fange i Pakistan

Han har stått på FNs og Interpols liste over etterlyste Taliban-ledere.

Interpols side på Baradar

Baradar, som regnes som Talibans militære sjef og formelt nummer to på rangstigen, har vært mulla Omar mest fortrolige i mange år.

Omar regnes fortsatt som den store Taliban-lederen, selv om han ikke har vist seg på tre år. Derfor er det Baradar som har fungert som leder i gavnet, om ikke i navnet.

- Han kontrollerer alt, det militære, det politiske, det ideologiske og det økonomiske, sier mullah Shah Wali Akhund fra Helmand-provinsen, som har deltatt i rådslagninger i den pakistanske byen Quetta, hvor de øverste Taliban-lederne nå har base.

Quetta-rådet er Talibans øverste organ, både militært og politisk, og Baradar skal etter sigende lede dette, i mangel på mulla Omar.

• Les: Hvem er hvem i Taliban-nettverket
• Les: Hvem er Taliban?

En moderne leder

Abdul Ghani Baradar er pashtuner og kommer fra den samme pashtunske stammen som president Hamid Karzai. Han kommer fra Dehrawood-distriktet i provinsen Uruzgan.

Sin skolering har han fra islamskoler, såkalte madrasser, og han står for en tradisjonstro islamtolkning.

Men han er en mer moderne og effektiv leder enn mulla Omar, ifølge kilder innad i Taliban som det amerikanske magasinet Newsweek har snakket med.

Han skal også være mer åpen, tålmodig og konsulterende. Han legger vekt på å lytte til andre og forsøker å utmeisle en enighet der det er sprikende meninger. Han mener avgjørelser ikke skal tas på bakgrunn av annenhånds rykter, følelser eller strikt ideologi.

- Baradar gir ikke en ordre uten at han er sikker på at han har forstått eller undersøkt et problem. Han er tålmodig, lytter til du er ferdig, han blir ikke sint eller mister beherskelsen, sier en kommandant fra Zabul-provinsen til Newsweek.

I møter med sivile, forteller kilden, oppfører Baradar seg som en tradisjonell stammeleder, han er avslappet, følger tradisjonell høflighet og kan fremstå på grensen til ærbødig.

Sammen med sine militære geriljakommandanter, skal han være noe strammere, og ikke etterlate tvil om at han er sjefen, selv om han gjerne lytter til andres meninger. Og han hører og snakker like gjerne med fotsoldater som toppkommandantene rundt ham.

Han ansetter og avskjediger også lokale Taliban-ledere.

Selv er han klar på at han er nummer to.

I en e-post til Newsweek svarte han i fjor at han opererer på Omars instrukser, uten å ville gå inn på hvordan disse blir mottatt.

Ifølge Taliban-kilder henviser han til den øvereste lederen svært ofte.

- Uten mullla Omar i ryggen, tror jeg ikke Baradar ville makte å holde de sterkeste kommandantene sammen. Kampen ville fortsette, men gjennom enkeltgrupperinger. Jeg tror Omar er i live, i hvert fall i navnet. Men jeg tror Baradar er svært fornøyd med situasjonen slik den er, forteller en kilde.

• Les: Landet som ikke lar seg styre

Som hånd i hanske

Baradar og Omar kjempet begge mot de sovjetiske okkupasjonsstyrkene i Afghanistan etter invasjonen i 1979.

Omar ble berømt for sin krigsevne, blant annet ble han beryktet for sin evne til å slå ut russiske tanks med rakettdrevne grantater (RPG). Han mistet et øye i kampene, noe som gir han det karakteristiske utseendet.

Baradar, som betyr bror, er et tilnavn som mulla Omar gav Baradar.

De skal sogar ha giftet seg med to kvinner som er søstre.

En kilde Newsweek snakket med, sier dette ikke medfører riktighet, men at det ikke spiller noen rolle om de er i familie eller ikke. De er som hånd i hanske uansett.

Etter at sovjetstyrkene hadde trukket seg ut av Afghanistan og det sovjetinnsatte regimet kollapset, forsøkte de å starte sin egen koranskole i Omars hjemprovins Maiwand.

Omar reagerte på oppførselen til de lokale krigsherrene, med utbytting av landsbyfolket, korrupsjon, kidnapping og voldtekt av landsbybarn, gutter som jenter. Det ble starten på Talibans maktovertakelse i Afghanistan.

Allerede da var Baradar Omars høyre hånd og han forble det siden. Han stod også ved sjefens side under flukten i 2001, etter den amerikanske invasjonen. Da bombene raste ned over Kandahar, tok Baradar en motorsykkel og kjørte sjefen i sikkerhet i fjellene.

Siden har Baradar styrt det meste av Taliban. Omar har snakket til sine folk i to-tre vidoetaper, men ingen har sett noe til ham utover det. Ingen vet heller hvor han holder til.

Sjefen i gavnet

Baradar selv har trolig hatt tilhold rundt i Quetta, hvor deler av Taliban-ledelsen har vært samlet siden flukten fra Kandahar.

Men han har visstnok ikke en fast tilholdssted, og sover sjelden en natt på samme sted for å unngå å bli tatt. Han farter mye rundt for å gi sine instrukser. Han kjøres av en lojal sjåfør og som sørger for Baradars nødvendige personlige eiendeler.

Han skriver sine ordre og kommandoer på brevark merket med navnet og logoen til det styrtede Taliban-styret, Det islamske emiratet Afghanistan. Elllers skal han kommunisere gjennom mobiltelefoner, og ifølge opplysningene, sørger for å skifte sim-kort ofte.

Han styrer også Talibans ustrakte forretningsvirksomhet. For selv om Taliban ble styrtet fra makten i 2001, er islamist-organisasjonen fortsatt stor butikk med inntekter på flere hundre millioner dollar i året.

Taliban tjener store penger på å beskytte den omfattende narkoproduksjonen og transporten av denne i Afghanistan, løslatelsespenger etter kidnappinger og «passeringspenger» på sentrale transportruter. I tillegg får de store giverbidrag fra troende og allierte i Gulftstatene.

De skal også ha forretningsinteresser i Karachi, og det var der Baradar skal ha blitt tatt i forrige uke i en felles etterretningsaksjon fra pakististanske ISS og amerikanske CIA.

Feltmanual

Baradar skal ifølge militære kjennere ha det meste av æren for at Taliban maktet å bygge seg opp igjen etter at regimet falt i 2001 - og for at de internasjonale styrkene fortsatt møter motstand.

Han skal ha utarbeidet en feltmanual, som både Taliban-kommandanter og fotsoldater, følger.

Våren 2009 iverksatte han en ny strategi med kodenavn Nusrat (Seier) i de relativt rolige provinsene Kunduz, Takhar og Badakhshan. De internasjonale styrkene har forsyningsrute via Usbekistan og Tajikistan, og det ble et mål i å angripe disse etter mønster fra taktikken i 2007.

Han gav også klar beskjed til sine:

Forsøk ikke å holde på territorier hvor den væpnede overmakten blir for stor. Begrens tapet av Taliban-liv, men skap maksimalt tap for fienden. Følg geriljataktikken med utstrakt bruk av veibomber for å gjøre ferdselen utrygg for de utenlandske soldatene. Legg dere i bakhold og angrip mindre grupper.

Han levnet også ingen tvil om at han holder kommandantene ansvarlig for sine menns liv - til forskjell fra de gamle krigsherrene.

Han forlanger også at kommandør-sjiktet i Taliban, skal være minst to måneder i året inne i Afghanistan og kjempe på bakken sammen med soldatene.

Hans uttalte mål er at de internasjonale styrkene må ut av landet. Men han skal også være mannen Karzai-regjeringen bør snakke med i sine bestrebelser på å skape fred i landet.

- Han er ikke så ideologisk som Omar, og mer villig til å diskutere og komme frem til en løsning. Faktisk kom han med et fredstilbud til regjeringen tidligere, men da var ikke tiden moden på den andre siden, sier en Taliban-kilde.

- Skulle Taliban sende en mann til forhandlingene med Karzai og Vesten, må det bli Bardar, sier kilden.