Dette ble de enige om på klimatoppmøtet

Etter to uker og harde forhandlinger skrev omsider 196 land under på regelverket som sier hvordan klimaavtalen fra Paris i 2015 skal fungere i praksis. Her er noen av de viktigste punktene.

Delegatene i Katowice viser tommel opp

TOMMEL OPP: Delegatene i Katowice var tilsynelatende fornøyde etter at de omsider ble enige om et felles klimaregelverk, godt på overtid.

Foto: KACPER PEMPEL / Reuters

1. Krav om å måle og rapportere utslipp

Etter Katowice-regelverket forplikter landa seg til:

  • Å følge en felles mal for å registere hvordan de kutter i sine utslipp av klimagasser, og hvordan de melder dette inn til FN.
  • Rapportere inn til FN hva de faktisk har sluppet ut og kuttet. De skal også innrapportere hva de bidrar med av økonomisk hjelp til fattige land. Og alle land skal kunne se om de andre landene har gjort det de har lovet.
  • Landa har lovet å oppdatere sine klimaplaner innen 2020. Over 40 land har allerede lovet å øke sine ambisjoner, blant andre Norge.
  • Les mer: Regelboka for Paris-avtalen vedtatt

2. Samme regler for alle

Utviklingsland presset lenge på for å få to ulike sett med regler; ett for utviklingsland og et annet for rike industriland.

Landa ble til slutt enige om at alle i hovedsak skal følge de samme reglene.

Katowice-avtalen gir samtidig rom for fleksibilitet for fattige land som trenger litt mer tid til å kunne bygge opp institusjoner og rutiner slik at de kan levere de påkrevde rapportene.

3. Rike land skal finansiere fattige lands klimatiltak

I avtalen får fattige land en forsikring om at rike land skal hjelpe dem med å komme i mål med kostbare klimatiltak. De er også enige om å gi utviklingslanda en mer forutsigbar ramme for støtte.

Mye av diskusjonen har gått på hvor mye penger rike land skal gi.

Et av de mest kontroversielle spørsmålene var hvorvidt lån, ikke bare bistandspenger, skulle være en del av det som kalles klimafinansiering.

Svaret ble at både subsidierte lån, altså lån som er lettere å betjene, og lån med vanlig rente, skal telle med.

Mange miljøvernere er misfornøyde med dette utfallet. De er bekymra for at klimafinansiering gjennom rene lån som må tilbakebetales med rente, kan bety at mer penger i realiteten går fra fattige til rike land.

Rike land har dessuten lovet å bidra med 100 milliarder dollar i året. Mange frykter at det målet nå bare blir nådd gjennom lån.

4. Kjøp og salg av klimakvoter utsatt

Brasil var motvillig til å innføre nye regler for å unngå dobbelttelling av utslippskuttene som kommer fra handel av utslippsreduksjoner.

For eksempel at det ikke telles både i landet som selger og landet som kjøper, slik at det virker som man har kuttet dobbelt så mye utslipp som man egentlig har.

Det spøkte lenge for en felles løsning, men landa ble til slutt enige om å utsette diskusjonen om akkurat dette til neste år.

Et annet punkt landa ikke klarte å bli enige om var om de skulle anerkjenne en FN-rapport som konkluderer med at det er behov for et kraftigere kutt i klimagassutslippene for å unngå dramatiske konsekvenser som mer ekstremvær, økende havnivåer og tap av plante- og dyrearter.

Dette nektet USA, Saudi-Arabia, Russland og Kuwait å gå med på.

Veldig søte valper hjelper deg å forstå veldig viktige nyheter.

Veldig søte valper hjelper deg å forstå veldig viktige nyheter.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt