Derfor vinner Obama

Det er mange byråer og medier som spør velgerne hvem de skal stemme på.

Antall spurte varierer, andre bruker bare fasttelefon, mens enkelte utspørrere bare kontakter registrerte velgere - i motsetning til institutter som ringer til alle som har stemmerett.

Ordvalg og formuleringer er viktige, og ”veiing” altså statistiske justering i forhold til forrige valg, er av betydning.

Sånn sett kan svarene bli svært forskjellige og resultatene er ikke sammenlignbare med hverandre, kun med samme meningsmålingsbyrås forrige prosenter.

Dessuten: I USA betyr nasjonale målinger svært lite. Det er enkeltresultatene i summen av de 50 statene som avgjør.

Vippestater

I 2000 ble George W. Bush erklært som valgvinner etter at Høyesterett godkjente opptellingen i Florida med 0.0092 % fordel Bush.

I 2004 var det helt jevnt mellom George W. Bush og John Kerry, men da fintellingen var avsluttet i den siste staten Ohio var det klart at Bush hadde sikret seg de nødvendige antall valgmannsstemmer.

I øyeblikket leder Barack Obama på meningsmålingene i alle de statene John Kerry vant i 2004.

Samtidig har han et solid forsprang i flere av de statene George W. Bush vant for fire år siden.

Og en del stater som i dag kalles ”vippestater” var fort kort tid siden regnet som sikre republikanske bastioner.

Les: Slik pleier delstatene å stemme

McCain på defensiven

Denne forskyvningen har ført den republikanske kandidaten på defensiven. John McCain tilbringer nå tid og bruker penger i stater som tidligere – nærmest – ble tatt for gitt.

Han risikerer å tape New Mexico, Iowa og Nevada som Bush vant hårfint i 2004.

At stater som Virginia og Colorado nå er på god vei til å vippe i Obamas favør er svært overraskende .

Men at North Carolina og Indiana er innenfor Obamas rekekvidde er direkte oppsiktsvekkende. George W. Bush vant Indiana med 20 prosentpoeng i 2004, nå har CNN en Obama-ledelse på 9 %.

Selv med John Edwards fra North Carolina som visepresidentkandidat tapte demokratene med 12 prosentpoeng i North Carolina for fire år siden.

Nå er forskjellene de to i mellom mindre enn feilmarginen i de fleste meningsmålingene, men med Obama (nesten) systematisk i tet.

Likandes

John McCain fastholder republikanernes egne målinger tyder på at det er adskillig jevnere enn hva meningsmålingene tilsier, og han mener det blir mindre avstand kandidatene i mellom til uken enn folk flest nå ser ut til å tro.

Men velgerpoolen krymper. Mange sier de har bestemt seg, andre har allerede forhåndsstemt. Og blant de uavhengige som ennå ikke har gjort seg opp en mening er Obama bedre likt enn McCain; også det ifølge meningsmålinger.

Les: Usikre velgere avgjør ikke valget

De uavhengige misliker McCains negative argumenter i valgkampen og er skeptiske til Sarah Palin.

Skal McCain ha håp om å vinne må han i praksis vinne alle de uavhengige som ennå ikke har bestemt seg. Det virker lite sannsynlig.

Husvarm

John McCain har sittet i Kongressen i 25 år. Han forsøkte seg som presidentkandidat i nominasjonsvalget i 2000 og som dekorert Vietnam-veteran er han relativt godt kjent i USA.

Barack Obama debuterte på den nasjonale scene sommeren 2004 da han holdt en av hovedtalene på demokratenes nominasjonsmøte i Boston.

Samme høst ble han innvalgt i Senatet fra Illionois. I alder og erfaring var han rangert som nummer 99 av de 100 senatorene.

For fem år siden var han så godt som ukjent utenfor Chicagos sørlige bydeler.

Obama har samlet inn milliardbeløp og brukt store summer på å gjøre seg selv kjent. Mye tyder på at han har lykkedes med det.

Tanken om en svart president har modnet i befolkningen. Velgergrupper som tidligere var skeptiske er nå mer positive til Obama.

Særlige eldre, hvite velgere, med arbeideklassebakgrunn på bygdene har vendt seg til tanken om en svart mann i Det Hvite Hus.

Tilfeldighetene

For noen måneder siden trodde man at Irak-krigen og kampen mot internasjonal terrorisme ville dominere valgkampen. På disse feltene har velgerne mer tillit til McCain enn til Obama.

Sånn sett kom finanskrisen gunstig for Barack Obama.

Ifølge meningsmålingene har amerikanerne større tro på at demokraten Obama skal ordne opp enn at republikaneren McCain er en sannsynlig redningsmann.

Når det gjelder den økonomiske politikken krever velgerne en kursendring og selv om begge kandidatene nå bruker ”change” som sitt politiske mantra, er det Obama som når best frem med sitt budskap om ”forandring”.

I ukevis har USAs økonomi dominert nyhetsbildet og definert valgkampen.

Obamas opptur er sammenfallende i tid med økonomiens nedtur og McCains forsøk på å skifte tema ble ikke tatt godt i mot av velgerne.

Nedgangstider har også tidligere slått heldig ut for demokratiske kandidater.

Mye tyder på at det vil kunne skje denne gangen også.

NRKs spesialmagasin om USA-valget