Derfor er Solbergs besøk i «Number 10» viktig

Det første gang Erna Solberg møter britenes statsminister Theresa May i Downing Street. Bakteppet er en spent verdenssituasjon, handelskrig med USA og et forhold til Russland som ikke har vært så elendig siden den kalden krigen.

Men det som presser mest på er brexit. Nordmenns rettigheter i Storbritannia etter at landet forlater EU om under ett år er den viktigste saken for Norge.

1. Hva kommer May og Solberg til å snakke om?

Rundt 20.000 nordmenn bor og arbeider eller studerer i Storbritannia i dag. Å sikre deres rettigheter etter brexit er viktig for de nordmennene som allerede bor i Storbritannia og de som har planer om å flytte til øya.

Men det vil også ha mye å si for norsk næringsliv.

Rundt 300 norske bedrifter er etablert i Storbritannia, blant dem Hydro, Kværner og Equinor.

Landet er Norges største handelspartner. En vesentlig del av norsk olje og gass eksporteres via Storbritannia. Bare i fjor solgte vi olje og gass for 143 milliarder kroner til britene.

Norges eksporterer også mye fisk til Storbitannia. I 2016 solgte Norge fisk til britene for 5, 7 milliarder kroner.

2. Hvilke problemer kan brexit skape for Norge?

Bare et minimum av formaliteter er nødvendig for at nordmenn skal kunne slå seg ned i Storbritannia slik det er i dag. Det er fordi Norge er med i EØS, som er Norge, Island og Liechtensteins samarbeidsavtale med EU.

Men om under ett år forlater Storbritannia unionen, og foreløpig er det ingen som helt sikkert vet hvordan et nytt regelverk vil bli for Norge.

3. Hvorfor vil ikke Storbritannia ha fri flyt av arbeidskraft?

Statsminister Theresa May står fast ved at Storbritannia skal ut av EUs indre marked. Det indre marked er kjennetegnet ved EUs fire friheter.

De fire frihetene innebærer blant annet at EU-borgere fritt skal kunne bosette seg og ta seg jobb innenfor EU.

Ett av britenes ønsker med brexit er at de ikke lenger vil akseptere EUs frie flyt av arbeidskraft. Ett av de aller viktigste argumentene har vært å begrense innvandringen, som særlig har økt de siste årene fra EU-land i det tidligere Øst-Europa.

Samtidig ytrer britene ønsker om en eller annen form for tilknytning til EUs indre marked.

Men både EU og Norges mening er at britene ikke kan både være innenfor og utenfor det indre markedet på én og samme tid. Enten er du med, eller så er du ikke med.

4. Hva er britene opptatt av med Norge?

I Storbritannia er det i den offentlige debatt nærmest opplest og vedtatt at Norge har en annenrangs avtale med EU. Det er nok et bilde som Solberg vil rette på om hun får sjansen i Downing Street.

Britene er også interessert i vår tolløsning på grensen til Sverige. Britene har en stor nøtt å knekke i forhold til å få til en sømløs handel på grensen mellom Nord-Irland og Irland.

5. Hva blir Norge og Storbritannia enige om?

Storbritannia har gitt uttrykk for at de ikke vil gjøre det vanskeligere for nordmenn etter brexit å bo eller å bosette seg i Storbritannia enn det er i dag.

Heller ikke Norge vil gjøre noe med statusen til de rundt 15.000 britene som bor i Norge.

Men fordi Storbritannia ikke har lov til å forhandle med en tredjepart mens de ligger i skilsmisse med EU, så kan ikke dette nedfelles i noen avtale med Norge ennå.

Skilsmissedatoen er satt til 29. mars neste år, men er blitt enige med EU om en overgangsordning som skal vare fram desember 2020.

Norge vil forholde seg til Storbritannia som om de fortsatt var et EU-land fram til den datoen.

EU og Storbritannia har kommet et langt stykke på vei i forhandlingene om EU-borgeres rettigheter i Storbritannia etter EU.

Når selve den avtalen er klar, så ønsker Norge å koble seg på den sammen med de andre EØS-landene, Island og Liechtenstein.

• Les også: Brexit: Det indre marked må sikres
• Les også: May frir til Kina etter Brexit