Hopp til innhold
Kronikk

Brexit: Det indre marked må sikres

Britene vil ha i pose og sekk i brexit-forhandlingene. Det bør de ikke få lov til.

BRITAIN-EU/

Storbritannias statsminister Theresa May presenterte sin visjon for det nye samarbeidet på et møte i London tidligere denne måneden. Britene ønsker å velge fritt blant fordelene og velge bort ulempene ved EU-samarbeidet, og Norge har felles interesse med EU i å beskytte det indre markedet, skriver kronikkforfatteren.

Foto: POOL / Reuters

Dagens EU-toppmøte blir svært viktig. EUs ledere skal ikke bare bli enige om skilsmisseavtalen og overgangsordningen, de skal også vedta politiske retningslinjer for forhandlingene om det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU.

Dette har store konsekvenser ikke bare for EU, men også for Norge, noe som er krevende når vi ikke sitter rundt forhandlingsbordet. For Norge er det viktig at brexit ikke fører til svekkelse av EØS-avtalen og det indre marked. Vi bør derfor støtte EUs tilnærming.

Stor usikkerhet

Også vi må etablere nye avtaler med Storbritannia etter at de forlater EØS. I utgangspunktet bør vi hekte oss på avtalen mellom EU og Storbritannia. De elementene som ikke dekkes her må vi selv forhandle direkte med London om. Men vi kan selvsagt ikke starte slike forhandlinger før vi vet hvordan EUs avtale blir.

Vi bør støtte EUs tilnærming.

Og her hersker det stor usikkerhet. Det er uenighet i det politiske miljøet i Storbritannia og internt i den britiske regjeringen om hva slags avtale de egentlig ønsker. Noen ønsker å gå ut av både EUs indre marked og tollunion, slik at de kan lage sine egne regler og sine egne frihandelsavtaler med omverdenen.

Deres utgangspunkt er at de ønsker minst mulig statlig styring og minst mulig inngripende regelverk. Det kan bety både dårligere miljøstandarder, sosial dumping og urettferdig konkurranse. Andre ønsker å opprettholde tettest mulig samarbeid med EU, enten i form av et slags EØS-samarbeid eller ved å kun ta deler av EUs regelverk.

EUs indre marked er viktig for Norge

Statsminister Theresa May har tatt til orde for en gradert tilnærming, der britene fortsetter å nyte fordelene av å være med i EUs indre marked uten å ta forpliktelsene. Hun foreslår at britene forplikter seg til å ta alle regler på noen områder, som luftfart og legemidler, mens på andre områder skal Storbritannia kunne ha sine egne regler, men de skal oppfylle omtrent samme målsetting som EUs regler.

Norge er ett av de landene i Europa som har størst interesse av å en unngå oppsplitting av EUs indre marked.

I en tredje kategori skal britene ha frihet til å gjøre hva de vil, for eksempel begrensninger på fri bevegelse av personer. Samtidig skal Storbritannia bestemme selv. Hun ønsker ingen felles overvåking eller domstol som gir bedriftene sikkerhet for at det ikke oppstår diskriminering basert på nasjonalitet.

Dette representerer et ønske om å få både i pose og sekk. Det kan tilsynelatende virke som en besnærende tanke og pragmatisk tilnærming. Men det bør de ikke få lov til. Det er i Norges interesse å hindre en slik tilnærming. Norge er nemlig ett av de landene i Europa som har størst interesse av å en unngå oppsplitting av EUs indre marked.

Kjemper mot proteksjonisme

Åtti prosent av vår eksport går til EU. Heldigvis går den uhindret. Vi er en del av det indre marked. Våre eksportører blir ikke stoppet på grensen til EU for kvalitetskontroll. Fordi vi har de samme reglene. Og, vi skal huske på at vi heller ikke blir stoppet på grensene mellom landene internt i EU.

Vi skal ikke mange tiårene tilbakefør hvert land hadde egne regler og fysiske grenser. Det var ikke enkelt å bli enige om å oppgi regler som hindret konkurranse fra nabolandene. Det at EU klarte å etablere et fritt, indre marked der alle kan reise og arbeide fritt, selge sine varer og investere uten hindringer er en av EUs store bragder.

EU er ikke i mål. Hver dag jobber de med å bryte ned nasjonal diskriminering.

EU er ikke i mål. Hver dag jobber de med å bryte ned nasjonal diskriminering. Hver dag er det politiske krefter i medlemslandene som arbeider for å reversere utviklingen. Proteksjonismen er på fremmarsj. I det ene landet etter det andre vinner populistiske krefter frem. De har ofte to kampsaker: Nei til innvandring og nei til Brussel.

Felles sak med EU

EUs indre marked er mer skjørt enn vi liker å tenke. Derfor må EU hegne om det vi har oppnådd. Heldigvis er Europakommisjonen tydelig på at det indre marked er en pakke som ikke kan deles opp. Resten av EU-landene ser ut til å stå samlet bak forhandlingsteamet. Også Norge må støtte opp om denne linjen.

Hvorfor skal britene kunne forsyne seg av godbitene og nyte godt av forsakelsene som andre har gjort?

Det er de små landene som har mest å vinne på at de store landene har gitt fra seg suverenitet og lar seg binde av felles regler. Hvorfor skal de eksisterende EU-landene holde fast på felles regler når de blir utfordret av populistiske krefter dersom Storbritannia får velge fritt? Hvorfor skal britene kunne forsyne seg av godbitene og nyte godt av de forsakelsene som de andre landene har gjort?

På dagens toppmøte brynes populisme og ansvarlighet. Det har historiske dimensjoner. EU må stå fast! Det indre marked må ikke utvannes.

Følg NRK Debatt på Facebook