Derfor fortsetter demonstrasjonene i Chile

Hva krever demonstrantene?

Demonstrantene krever mindre økonomisk ulikhet i Chile.

Studenter og annen ungdom begynte å demonstrere da prisen på T-banebilletter i hovedstaden Santiago steg. Prisstigningen var bare i underkant av 40 øre, men mange studenter har en presset økonomi i Chile. I forhold til inntektsnivå er landet er et av verdens dyreste å ta høyre utdanning i.

Studentene oppfordret folk til å la være å kjøpe billett ved å hoppe over sperringene på T-banestasjoner. Noen demonstranter har satt fyr på busser, T-banestasjoner og banklokaler. Det har også vært plyndring.

Demonstrasjonene vokste svært raskt, og handler nå om misnøye med langt mer enn prisene på kollektivtransport.

Fredag 25. oktober marsjerte mer enn en million mennesker gjennom gatene i Santiago. Det er 5 prosent av Chiles befolkning.

• Les: Protest mot prisøkning på T-banen: Satte fyr på stasjoner og busser

Hva gjør myndighetene for å stanse demonstrasjonene?

President Sebastian Piñera har gjort dette for å forsøke å stanse protestene:

• Myndighetene har innført portforbud på kveldstid over hele landet for første gang siden militærdiktaturet til Augusto Pinochet ble opphevet i 1991.
• Mer enn 100.000 soldater og politifolk er satt inn, og de har brukt tåregass, batonger og har skutt mot demonstrantene med gummikuler.
• 27. oktober oppløste Piñera regjeringen sin og sa han vil danne ny regjering for å svare på demonstrantenes krav om sosiale reformer.

Hvorfor fortsetter demonstrasjonene likevel?

Protestene er et svar på langvarig økonomisk misnøye i Chile.

Landet har de største økonomiske forskjellene i hele OECD.

Halvparten av befolkningen tjener mindre enn 5000 kroner i måneden. Mange blir derfor provosert når billettprisene på T-banen øker i stedet for høyere lønningene.

Ifølge verdensbanken har Chile redusert andelen som lever i fattigdom fra 30 prosent i 2000 til 17 prosent i 2017.

Men kritikere mener det chilenske valgsystemet som ble innført etter nesten 20 år med militærdiktatur gjorde at de rikeste ble overrepresentert i politikken. President Sebastian Piñera er selv svært velstående.

Grunnloven fra 1991 er også svært vanskelig å endre, og demonstrantene krever en ny grunnlov.

• Les: Chile-demonstranter vil fjerne diktatorens grunnlov

Hvilke konsekvenser har demonstrasjonene fått?

Minst 18 mennesker er drept siden demonstrasjonene startet. Flere hundre er skadd og mer enn 7000 mennesker arrestert.

Chile skulle være vertskap for to viktige internasjonale begivenheter i november og desember:

16. og 17 november skulle stats og regjeringssjefer fra 20 land med Donald Trump i spissen delta på stillehavsalliansen APECs toppmøte i landet.

I desember skulle FNs klimatoppmøte COP25 holdes i landet, med blant andre Greta Thunberg på plass.

Begge disse toppmøtene er nå avlyst på grunn av uroen i landet. Dermed taper Chile store inntekter.

• Les også: Opptøyene i Chile fortsetter: – Militærhelikopter som overvåker oss
• Les også: 19 drept etter uroligheter i Chile