Moldova: Ny regjering jakter landets rikeste mann

Den politiske krisen i Moldova kan gå mot en løsning, etter at både EU og Russland nå støtter en ny samlingsregjering. Situasjonen i den tidligere sovjetrepublikken har i lang tid vært svært spent.

Moldova Politics

Maia Sandu er Moldovas nye statsminister. Her er hun på vei til regjeringsmøtet lørdag, etter måneder med politisk kaos.

Foto: Roveliu Buga / AP

Moldovas nye statsminister heter Maia Sandu, og er kjent for å være en varm tilhenger av Moldovas integrasjon med EU og Vesten. Men nå danner hun regjering sammen sosialistpartiet, som støtter et fortsatt tett samarbeid med Moskva og Russland.

Etter det første formelle regjeringsmøtet hadde hun en klar beskjed til Verden: Moldova er endelig fritt, med klar antydning om at tiden der en mann med mye penger dominerer alt som skjer i det lille landet sør-øst i Europa er forbi.

– Lederne for den mafiagruppen som har terrorisert Moldova har forlatt landet. Men vi skal sørge for at de blir brak tilbake og stilt ansvarlig for det de har gjort sa Sandu.

– Jeg skal styre etter de samme metodene som Putin

Oligarken Vlad Plahotniuc

Denne meldingen har en klar adressat: Moldovas rikeste mann, Vlad Plahotniuc. Han er sentral i partiet som har hatt regjeringsmakten fram til begynnelsen av juni i år.

Plahotniuc har mange ganger blitt beskyldt for å bruke sin økonomiske makt til å sikre seg politisk innflytelse. Han har vært Moldovas mest kjente oligark. Han har også hatt rumensk statsborgerskap, noe hans motstandere har ment er et forsøk på å unndra seg lov og rett i hjemlandet.

Nettopp Plahotniuc har stått sentralt i det politiske dramaet som har fått mange til å frykte for at Moldova skulle havne tilbake til den blodige borgerkrigen på begynnelsen av 1990-tallet. Da mistet nærmere 1000 mennesker livet.

Samtidig er det uklart hva Plahotniuc nå kommer til gjøre. I følge ubekreftede meldinger skal han ha forlatt Moldova av frykt for å bli arrestert og anklaget for korrupsjon.

Moldova New Government

Vladimir Plahotniuc har i mange år i kraft av sin økonomiske makt vært Moldovas sterke mann. Her sammen med tidligere statsminister Pavel Filip (til høyre) i forbindelse med en demonstrasjon 9. juni

Foto: Roveliu Buga / AP

To regjeringer

Da sosialistpartiet og alliansen ACUM i begynnelsen av juni, med støtte både fra EU og Russland ble enig om å danne regjering under ledelse av Maia Sandu, var trolig det viktigste for begge parter å holde den styrtrike Plahotniuc utenfor.

Plahotniuc presset konstitusjonsdomstolen i Moldova til å ærklære den nye regjeringen for grunnlovsstridig, og en stund hadde landet to regjeringer, i tillegg til at president Igor Dodon ble suspendert.

I helgen måtte Plahotniuc gi opp og den nye regjering under Maia Sandu kunne endelig startet sitt arbeid.

Det har vært frykt for krisen kunne ende i en ny alvorlig konflikt, der russiske interesser støter sammen med NATO og EU.

Russland har støttet pro-russiske separatister i Moldova siden begynnelsen av 1990-tallet, og har også plassert mindre militære enheter i Transnistria, den delen av Moldova som i dag styres av separatistene.

I 2016 ble den prorussiske Igor Dodon valgt til landets president. Det er likevel parlamentet og regjeringen som har størst innflytelse over de knappe 2,9 millioner innbyggerne i Moldova.

Moldova Political Turmoil

Maia Sandu er en varm tilhenger av en nærmere tilknytning mellom MOldova og Eu.

Foto: Roveliu Buga / AP

I skjæringspunktet

Moldova har i mange hundre år vært et område som har ligget i skjæringspunktet for mange lands interesser. Etter 1. verdenskrig ble størsteparten av det som den gangen var mest kjent som Bessarabia en del av Romania.

De fleste i Moldova snakker rumensk, selv om det er uenighet om dette skal defineres som et eget moldovisk språk. I tillegg er russisk brukt og snakket av mange i Moldova. Den ortodokse kirken har også sterk innflytelse, og den del av kirken som ser på patriarken i Moskva som sitt overhode, er fremdeles den største.

Det som har skjedd i Moldova de siste månedene har blitt fulgt nøye av i nabolandene, ikke minst i Ukraina.

Ukraina ligger i en blodig konflikt med Russland om Krimhalvøyen og Donbassområdet øst i landet, og har fryktet økt russisk innflytelse langs sin sør-vest-grense som følge av Russlands engasjement i Moldova.

Ukrainian border guards

Ukrainske soldater ved grensen mellom Ukraina og utbryterrepublikken Transnistria i Moldova i forbindelse med konflikten i 2014

Foto: STRINGER / Reuters

Samtidig er det ingen tegn på at konflikten rundt det separatistkontrollerte Transnistria-områder står foran en snarlig løsning.

En stor del av innbyggerne der har russiske pass, på samme måte som Russland nå utsteder pass til de som bor i de delene av Ukraina som kontrolleres av de pro-russiske separatistene.

SISTE NYTT

Siste nytt