– Jeg skal styre etter de samme metodene som Putin

41 år gamle Igor Dodon var favoritt på forhånd, men få hadde nok likevel trodd at han skulle få nesten 50 prosent av stemmene ved presidentvalget i Moldova søndag.

Og det med et program som går inn for å si opp samarbeidsavtalen med Den europeiske unionen, og i stedet knytte tettere bånd med Russland og den økonomiske unionen som Moskva har bygget opp med flere av landene som var med i Sovjetunionen.

Også i en annen sovjetrepublikk Georgia vant også de kreftene som ønsker samarbeid med Russland en klar seier i parlamentsvalget der.

Er Russland i ferd med å ta tilbake noe av den innflytelsen landet mistet, etter at de prorussiske kreftene bokstavelig talt ble jaget fra den ukrainske hovedstaden Kiev etter opprøret på Maidan i 2014?

• BAKGRUNN: Moldova holder presidentvalg for første gang på 20 år

Moldova – omskiftende historie

Moldova er et lite land med knappe 3,5 million innbyggere.

Men dette fattige landet ligger strategisk til mellom EU-landet Romania og det urolige Ukraina, og med en av Europas uløste konflikter i Transnistria langs sin østgrense.

Landet, eller området som tidligere var kjent som Bessarabia, har levd en omskiftende tilværelse under tyrkisk, russisk og rumensk styre.

Befolkningen er sammensatt, men nesten to tredjedeler er rumensktalende, mens de resterende stort sett er russisk- eller ukrainskspråklige.

Moldova ble etter 1945 en republikk innenfor Sovjetunionen, og ble selvstendig etter at sovjetimperiet gikk i oppløsning i 1991.

I årene etter selvstendigheten var det en sterk bevegelse for å gjøre Moldova til en del av Romania, men dette avviste folket ved en folkeavstemning i 1994.

Kommunistpartiet har også etter 1991 hatt en sterk innflytelse i Moldova, men mistet makten til mer proeuropeiske krefter etter valget i 2009.

Seinere har sosialistpartiet med den tidligere kommunisten Igor Dodon i spissen overtatt mye av støtten som kommunistene har hatt, og de to partiene står fremdeles svært sterkt særlig i den nordlige delen av Moldova.

Det store ranet

I 2014 ble det kjent at 750 millioner dollar – over seks milliarder norske kroner – hadde forsvunnet i forbindelse med en statlig redningsaksjon, etter at tre banker hadde gått konkurs.

Etterforskningen avdekket at ytterligere 250 millioner dollar i statlige penger var forsvunnet.

Den viste også at deler av moldovske eliten som snakket om reformer og integrasjon i Europa, i virkeligheten drev med en korrupsjon som satte hele landets eksistens på spill.

Bildene av arrestasjonen av tidligere statsminister Vlad Filat i det moldovske parlamentet gjorde at blant annet EU og Det internasjonale pengefondet frøs hjelp til Moldova.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland kalte i et innlegg i The New York Times i august 2015 Moldova et land som ble holdt fanget av landets rike forretningsmenn oligarkene.

Med Putin som forbilde

Det er med dette bakteppet de tidligere kommunistene og sosialistene nå altså er på vei tilbake til makten i Moldova.

Presidentkandidat Igor Dodon har lenge vært betegnet som den russiske presidenten Vladimir Putins mann i Moldova.

Han har åpent gått ut og sagt at landet er best tjent med et nært samarbeid med Moskva, og at den avtalen som er inngått om integrasjon med EU bør sies opp.

Og ved valget søndag 30. oktober støttet nesten halvparten de som stemte Dodon, noe som gir ham et svært godt utgangspunkt foran andre runde av valget 13. november.

–Den eneste forskjellen på Putin og meg, er at han sitter ved makten og at jeg ikke gjør det ennå. Men så snart jeg gjør, skal jeg styre landet etter de samme metodene som Putin, sier Dodon i et intervju med nettavisen The Daily Beast.

Russiske medier har viet valget i Moldova stor oppmerksomhet. Det som skjer der blir trukket fram som et eksempel på at det ikke er slik at alle de tidligere sovjetrepublikkene står i kø for integrasjon med Vesten og EU.

Russland har en mindre militær styrke i Transnistria og tette bånd til separatistmyndighetene i dette området. Russland har forsynt Moldova med gass og har også vært en stor avtaker av landbruksprodukter fra landet – ikke minst vin.

Hvis hele Moldova nå velger en mer prorussisk kurs, vil dette kunne øke den russiske innflytelsen på bekostning av Ukraina, som har en 940 kilometer lang grense mot Moldova.

Det har også vakt stor oppsikt i Ukraina at Igor Dodon har sagt at Krimhalvøyen er russisk. Krim ble annektert av Russland etter Maidanopprøret i 2014, men er formelt fremdeles en del av Ukraina. I følge den russiske avisen «Nezivisimaja Gazeta» vurderer det ukrainske utenriksdepartementet å hjemkalle landets ambassadør til Moldova for konsultasjoner som et svar på uttalelsene fra mannen som altså vant første runde av presidentvalget..

Kan de proeuropeiske kreftene klare å mobilisere?

Proeuropeiske Maia Sandu, som har utdannelse fra Harvard-universitetet i USA, fikk vel 38 prosent av stemmene ved presidentvalget i Moldova, og møter Igor Dodon i det avgjørende valget 13. november.

Selv om hun altså tapte klart, så er utfallet av andre runde helt åpent.

Oppslutningen i første runde var under 50 prosent, og særlig mange unge velgere unnlot å stemme.

Maia Sandu er ikke direkte forbundet med den store korrupsjonsskandalen, og har et godt rykte for sitt arbeid for å reformere undervisningssektoren i Moldova i den tiden hun var medlem av regjeringen.

Skitten kampanje

Men som kvinne har hun vært utsatt for en skitten bakvaskelseskampanje i den delen av media som støtter Dodon.

Blant annet ble det satt ut rykter om at hun, i et møte med den tyske forbundskansleren Angela Merkel, skulle ha sagt at Moldova kunne ta imot 30.000 flyktninger fra Syria, hvis Tyskland var villig til å gi landet betydelig økonomisk støtte.

Det er ventet en tøff og til dels skitten valgkamp i Moldova fram mot 13. november, og med den spente situasjonen som er mellom Russland og Vesten blir det som skjer i det lille landet sørøst i Europa fulgt med stor interesse også i utlandet.

Vinner mannen som ser på Putin som sitt store forbilde, eller blir det den lille kvinnen med utdannelse fra amerikanske universitet som skal lede Moldova videre.