Deler havet mellom Kenya og Somalia: – En historisk seier

Somalia har fått retten til et attraktivt havområde som Kenya krever. Flere jubler, men det er fortsatt helt åpent hvordan den nye maritime grensen skal løses i praksis.

Somalia Kenya

STORT OMRÅDE: Tirsdag ga FN-domstolen store deler av et mulig ressursrikt område til Somalia. Her er somaliske maritime styrker på vei til å sette en ny maritim grense i Indiahavet.

Foto: Farah Abdi Warsameh / AP

Tirsdag satte FN-domstolen en ny maritim grense mellom nabolandene Kenya og Somalia.

– Dette er en lykkedag for alle somaliere. Det er en historisk seier, forteller norsksomalieren Abdishakur Mursal til NRK.

I 2000 kom Mursal fra Somalia til Norge. Han forteller at flere av slektningene hans i Somalia nå arrangerer fest for å markere avgjørelsen fra FN.

Mursal sier han har ventet på dommen i flere år.

– Jeg tror dette kommer til å bety mye for den økonomiske fremtiden til Somalia, sier Mursal.

Dommen er et resultat av en rettsprosess som har vart siden 2014. Til sammen har Kenya og Somalia krevd hver sin andel av et havområdet på om lag 98.500 kvadratkilometer, som er omtrent samme areal som Sør-Korea.

Den nye grensen ligger en del nærmere kravet til Somalia, men Kenya får beholde en liten del av kravet.

– En «David og Goliat» – situasjon

Det er nemlig antatt at det befinner seg rikelig med olje og gass i havområdene.

Derfor har diskusjonen om hvor den maritime grensen mellom Kenya og Somalia skal gå, utløst flere konflikter mellom nabolandene.

– Kenya er en veldig sterk regional maritim makt, mens Somalia er stikk motsatt. De har en større evne til å være i områdene, forklarer Stig Hansen.

Han er professor i internasjonale forhold ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Somalia har fått tilgang på store deler av områdene som ble krevd gjennom rettssaken. Men Kenya nekter å godta dommen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Derfor blir spørsmålet om Kenya, som en av Øst-Afrikas største maritime makter, kommer til å forlate områdene, mener professoren.

Africa-Kenya-Somalia-Waters

Bildet viser kravene fra Kenya og Somalia på havområdene i Indiahavet, med FN-domstolens endelige avgjørelse.

Foto: Staff / AP

– Det er en «David og Goliat» – situasjon på havet, men det er sjelden at krig utspiller seg over maritime diskusjoner, sier han.

Redde for å blande seg

Likevel setter det Kenya i et dilemma. Hansen tror store deler av det kenyanske næringslivet, i tillegg til utenlandske bedrifter kommer til å respektere dommen.

Derfor er det fortsatt mulig at Kenya på sikt fjerner seg fra havområdene som nå er gitt til Somalia.

– FN-domstolen er akseptert av flere tyngre internasjonale aktører. Det kan være at næringslivet forholder seg til dommen, selv om Kenya har makt på vannet. Flere kan være redde for å gå imot en dom, sier Hansen til NRK.

Selv om somaliere feirer dommen, mener Hansen at flere også er skuffet fordi de ikke fikk alle områdene som ble krevd.

Stig Hansen

Professor i internasjonale forhold Stig Hansen under en innledning for kenyanske myndigheter om østafrikanske grenser.

Foto: privat

– Det handler om fortiden. Tidligere krevde Somalia territorialfarvann ut til 200 nautiske mil, som ikke kunne aksepteres ifølge internasjonal havrett. Derfor vil kanskje noen eldre generasjoner ikke være enige i dommen, sier Hansen.

Han sier at kartet i tillegg ble justert litt i kenyansk favør. Dette gjorde at Somalia fikk gjennom nesten hele kravet sitt, men ikke alt.

Denne gangen var Somalias krav i rettssaken mest i tråd med folkeretten, ifølge FN.

SISTE NYTT

Siste nytt