Hvorfor skal Danmark ha EU-avstemning nå?

Aller først: Hva er egentlig forsvarsforbeholdet?

Kort sagt: Ordningen som gjør at Danmark ikke er med på å fatte beslutninger om, betale for eller delta i militære aktiviteter i EU-regi.

Det hele startet egentlig tilbake i 1972. I oktober dette året skulle danskene stemme over om landet skulle inn i EF, forløperen til EU.

Ja-siden hadde medvind i valgkampen, og det endte med at 63,4 prosent stemte for å slutte seg til EF.

Det var bred politisk enighet også. Selv bondepartiet Venstre anbefalte å stemme «ja».

Men 20 år senere ville en rekke EF-land knytte seg enda tettere sammen. Spesielt på utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det økonomiske feltet. Den kalde krigen var slutt. En ny europeisk kurs skulle stakes ut.

Forhandlingene i EF resulterte i Maastricht-traktaten – som ble grunnlaget for Den europeiske union, EU.

Holdt på å skrote hele EU

I Danmark ble det besluttet å ha en folkeavstemning om traktaten. Men da hadde ja-bølgen lagt seg. Det ble et knapt nei-flertall, til statsminister Poul Schlüter og utenriksminister Uffe Ellemann-Jensens store fortvilelse.

Et nei til Maastricht-traktaten var et nei til EU, og Danmark gikk en usikker fremtid i møte. Det gjorde også unionen, for det var ingen plan B.

Men på Folketinget, Danmarks nasjonalforsamling, gikk nesten alle partiene sammen om å finne en alternativ løsning.

Forslaget de kom frem til var å godkjenne Maastricht-traktaten med fire forbehold:

Unionsborgerskap

Danmark ville ikke akseptere unionsborgerskap som erstatning for et dansk statsborgerskap. Dette har EU-landene senere blitt enge om ikke skal skje, så forbeholdet om unionsborgerskap har i dag ingen praktisk betydning.

Euroforbeholdet

Danmark bruker fortsatt Dansk krone, ikke Euro. Forbeholdet ble forsøkt opphevet i 2000, men danskene sa nei.

Rettsforbeholdet

Danmark står utenfor EUs politisamarbeid, grensekontroll osv. Dette ble forsøkt opphevet i 2015, men danskene stemte nei.

Forsvarsforbeholdet

Det er dette forbeholdet som er aktualisert nå. Det går ut på at Danmark ikke bidrar i militære EU-operasjoner, hverken med penger, materiell eller soldater.

Det ble avholdt en ny folkeavstemning i Danmark i 1993. Og med disse fire forbeholdene stemte danskene ja til Maastricht-traktaten.

EU kunne opprettes og Danmark fikk fortsatt være med - men altså med svært begrensede rettigheter og muligheter til å påvirke innenfor disse feltene.

Ny krig – ny politikk

Konsekvensen av forsvarsforbeholdet ble tydelig da EU overtok ansvaret for Natos militære operasjon i Bosnia i 2004.

De danske soldatene reiste hjem. Nei-til-EU-landet Norge fortsatte sitt bidrag med 13 soldater.

Med Russlands invasjon av Ukraina 24. februar i år, oppstod en ny sikkerhetssituasjon i Europa. Mange land - inkludert Danmark - føler at trusselen har kommet nærmere.

Dessuten vil en typisk oppgave for en EU-ledet styrke være å gå inn i Ukraina på et tidspunkt, for å drive fredsbevarende arbeid.

Det danskene skal stemme over i dag, er om de vil fjerne forsvarsforbeholdet fra 1993. 10 av 13 partier i Folketinget anbefaler danskene å si «ja» til avskaffelse.

Den politiske motstanden finner man på fløyene. De som er imot å fjerne forbeholdet er sterkt konservative Dansk Folkeparti og Nye Borgerlige, samt sterkt venstreorienterte Enhedslisten.

Det betyr imidlertid ikke at det er en sikker seier for ja-partiene. Tradisjonelt har danskene vært skeptiske til EU.

Som nevnt har man tidligere forsøkt å gå ut av både euroforbeholdet og rettsforbeholdet. Begge ganger har folket sagt tydelig «nei».

Argumentene for og imot

Dansk Folkeparti har kanskje vært det tydeligste nei-partiet. De har tradisjonelt vært EU-motstandere, noe som har skapt utfordringer i samarbeidet med de andre borgerlige partiene, som sier tydelig «ja».

Dansk Folkepartis formann, Morten Messerschmidt, har blant annet hevdet at en avskaffelse av forsvarsforbeholdet kan bety at EU vil bestemme over danske soldater. Med det gir Danmark fra seg suverenitet, mener han.

Tilhengerne av å gå ut av forsvarsforbeholdet mener derimot at Dansk Folkeparti driver skremselspropaganda. Ingen soldater vil bli sendt til EU-operasjoner uten Folketingets godkjennelse, påpeker de.

Dersom EU skulle ønske å etablere en egen «EU-hær», må dansk medvirkning der uansett godkjennes av en ny folkeavstemning, ifølge ja-siden.

EU-skepsisen er stor

Meningsmålingene er ikke helt entydige, men det ser ut til at det er størst sannsynlighet for at danskene stemmer «ja» til å fjerne forsvarsforbeholdet.

Analytikere mener likevel at nei-siden kan vinne opp mot 6 prosent på valgdagen. De tror heller ikke at valgdeltagelsen blir spesielt høy, og derfor kan spørsmålet avgjøres av den siden som har klart å mobilisere flest de siste dagene.

Akkurat hva skepsisen til EU i Danmark skyldes, er et sammensatt spørsmål. At to andre nordiske land, Island og Norge, står utenfor EU, blir lagt merke til i Danmark. Det blir det også at Norge er med i deler av EUs forsvarssamarbeid, blant annet et prosjekt som skal effektivisere troppeforflytning.

Norge, som ikke-EU-land, er altså tettere på unionens forsvar enn Danmark, som er medlem.

Men dette kan endre seg i dag.