125.000 navnløse lik er Colombias åpne sår

– Han er aldri blitt funnet, og jeg har aldri fått noen offisiell forklaring på hva som egentlig skjedde med ham, sier Luz Marina Hache til NRK i Colombias hovedstad Bogotá.

Hun er 64 år, og mer enn halve livet har hun lett etter sin forlovede, fagforeningslederen Eduardo Torres, som ble fengslet og forsvant på 1980-tallet.

Savner en grav

– Det å ikke vite hva som har skjedd med våre kjære er en smerte som ingen kan forstå uten selv å ha opplevd det, sier Hache, og kjemper mot gråten.

– Hele livet settes på vent, og selv etter mange år stiller jeg meg spørsmål som: Er det mulig at han fortsatt lever? Har han fått noe å spise i dag? Fryser han?

– Tusener lider og blir syke av dette, og det eneste vi ber om er visshet, og en grav å gå til, sier hun bittert.

Massegrav

Før jul ble det funnet en massegrav med rundt 50 lik i regionen Antioquia i den sentrale delen av Colombia.

Det makabre funnet har satt nytt søkelys på det colombianske samfunnets største verkebyll, «los desaparecidos» – de som forsvant under den lange og blodige borgerkrigen, og aldri er blitt funnet igjen.

De som vet mest om slike forbrytelser er Rettsmedisinsk institutt i Bogota:

– Det er vi som har ansvaret for det nasjonale registeret over forsvunne personer, og ifølge dette registeret er det rundt 125.000-130.000 savnede her i Colombia, sier direktør Claudia Garcia.

– Det er selvsagt et ekstremt høyt tall, og mye høyere enn i land som Argentina og Chile, der det har vært grusomme militærdiktaturer. Med så mange savnede er det svært vanskelig å skape fred og forsoning i et land, sier generaldirektør Claudia Garcia.

Fredsavtalen gir håp

Den colombianske borgerkrigen var den lengste og blodigste konflikt i den vestlige verden etter den annen verdenskrig. Og som i alle kriger var det sivilbefolkningen som betalte den høyeste prisen.

For drøyt tre år siden ble det inngått en historisk fredsavtale mellom Colombias regjering og geriljaorganisasjonen Farc.

– Det har gitt nytt håp til de etterlatte etter savnede ofre, sier Luz Marina Hache, som jobber for menneskerettsorganisasjonen Movice:

– Det er først etter undertegnelsen av fredsavtalen at de savnede er blitt et tema som diskuteres jevnlig i mediene og i deler av samfunnet. Tidligere ble vi fullstendig usynliggjort, sier hun.

• Vil du ha ukesbrev fra urix? Klikk her

Masseprotester

Før jul opplevde Colombia en bølge av masseprotester i Bogota og andre byer, og et av demonstrantenes krav var nettopp å få vite hva som har skjedd med de mer enn hundre tusen som er forsvunnet.

Generaldirektør Claudia Garcia ved Rettsmedisinsk institutt sier at mange private nå henvender seg for å få hjelp.

– Tidligere var våre dører praktisk talt stengt for private, og vår oppgave var å samarbeide med politi og domstoler. Nå kommer stadig flere av ofrenes familier til oss med spørsmål og opplysninger, og dét er svært viktig for å kunne befri Colombia for denne grusomme arven, sier Garcia.

• Les også: – Det colombianske folk har våknet
• Les også: Colombia – fortsatt en truet fred