Valgdagsmålingene viste så overraskende jevne tall i nominasjonsvalget på demokratisk side, at amerikanske TV-stasjoner ventet godt over en time etter at valglokalene hadde stengt med å tørre å utrope en seiersherre.
Når 98 prosent av stemmene er opptalt, leder Hillary Clinton med 55 prosent mot Obamas 45 prosent. Dermed fikk hun inn 10 prosentpoengs-marginen ekspertkommentatorene slo fast at hun måtte vinne med.
Nett-TV:
10 prosent er lik seiersmarginen fra storstatene Ohio, New Jersey og New York. Og selv om partiet frykter at tokampen ødelegger for sjansene i november, engasjerer det i alle fall velgerne. For også i Pennsylvania har det vært rekordoppmøte. 4,2 millioner var registrert som demokrater da listene ble lukket for en måned siden.
Valgdagsmålingene viste at Obama har fått flertallet av stemmene til dem som er nyregistrerte demokrater, mens Clinton tiltrakk seg flertallet av dem som bestemte seg i løpet av den siste uken.
Les:
Likevel, seieren til tross, Obama leder fortsatt i antall valgte delegater selv om Clinton tok innpå i natt. Dermed øker presset igjen på superdelegatene.
Les:
Valgte Clinton
Det var spenning knyttet til hvordan trofaste kirkegjengere og våpeneiere, som ble rammet av Obamas noe uheldige kommentar om at folk i økonomiske nedgangsområder som i industristaten Pennsylvania blir bitre og klenger seg til sitt våpen og sin tro, ville stemme.
Les:
Clinton fikk nær 60 prosent av stemmene fra disse to gruppene. Men Obamas sleivspark fikk ikke så store konsekvenser som noen hadde fryktet.
Les:
Et klart flertall av velgerne anså økonomien som den viktigste saken, her fikk Clinton flest stemmer. 80 prosent av velgerne mener at en resesjon har rammet USA. Mens Obama scoret stort hos de som mente Irak-krigen var viktigst.
Seier er seier
Det var spekulert i om Clinton ville bli presset til å trekke seg, hvis ikke seiersmarginen ble stor nok.
- Jeg mener en seier er en seier, muligens er jeg gammeldags der, sa Hillary Clinton til en lokal TV-stasjon før lokalene stengte.
Se:
- Vi er fortsatt i motbakke, men kampanjen vi har ført har vist at vi kan kjempe i de store statene, sa Obama til reportere i Pittsburgh før han forlot delstaten og dro videre til Indiana, hvor det skal være valg 6. mai.
Obama har ennå ikke greid å få en seier i de mest folkerike og delegattunge statene. Flere av dem må vinnes i november skal Demokratene vinne presidentembetet. Pennsylvania var den siste "storstaten" som holdt nominasjonsvalg.
Dette er da også Clinton-leirens kronagument. Og nattens nye seier gav nok en ripe i lakken for Obamas mulige valgbarhet mot senator John McCain, selv om Obama selv fremholder at han tiltrekker seg alle aldersgrupper, alle raser, alle innteksnivåer og begge kjønn.
Ifølge CNN vant Obama kun Philadelphia-området, men der noe mindre enn ventet, mens Clinton vant stort ellers i delstaten. Hun vant klart i den såkalte "konservative T'en" med såkalte Reagan-demokrater, arbeiderklassevelgere som sympatiserer med Demokratenes økonomiske politikk, og med Republikanerne i sikkerhets- og moralspørsmål.
Og dette er en viktig faktor. Ikke siden Lyndon B. Johnsons tid har en demokratisk presidentkandidat lyktes å tiltrekke seg stemmene til hvite menn, som er en stor stemmegruppe, i den grad Hillary Clinton gjør i år, ifølge CNNs valgekspert Steven Frazier.
Heller ikke ektemannen Bill lyktes med det i sine to valg. Hvite voksne menn har de siste årene stemt republikansk.
I enkelte områder, hvor familien har røtter, feide hun med seg 78 prosent av alle stemmer. I den viktige arbeiderklassebyen Pittsburgh vant hun med 56 prosent.
Tidligere demokratiske presidentkandidater som John Kerry (2004) og Michael Dukakis (1988) tapt slike viktige områder til Republikanerne, fordi de ble regnet som for liberale.
- Og så skal den mest liberale senatoren i Senatet klare det i år, spør Bill Schneider, CNNs erfarne analytiker.
Der Hillary Clinton klart taper, også i forhold til ektemannens klare meritter, er hos afro-amerikanerne. Her har Barack Obama vist seg uovervinnelig - også i Pennsylvania hvor han fikk 92 prosent av stemmene.
Les:
Komplisert fordeling
158 valgdelegater skal velges fra 19 valgdistrikter. 103 av delegatene skal fordeles proposjonalt basert på resultatet i valgdistriktene. De resterende fordeles etter resultatet på delstatsbasis.
Av de 29 superdelegatene som skal sendes til landsmøtet, har 15 av dem flagget at de støtter Hillary Clinton, 5 støtter Obama mens de siste 9 har ikke tatt offentlig stilling.
CNNs valgdagsmåling viser at 32 prosent svarte at de blir fornøyd hvis Hillary Clinton blir den demokratiske presidentkandidaten, 25 prosent tilsvarende for Barack Obama. Mens 38 prosent sa at de blir fornøyd uansett hvem av dem som går av med seieren.
Samtidig viser målingene at to tredeler av Obamas tilhengere svarte at de ikke vil stemme på Clinton, mens blant Hillary-tilhengerne svarte kun halvparten at de vil stemme på rivalen Obama, ifølge CNN.
Det var også nominasjonsvalg for Republikanerne i natt, men senator John McCain har allerede dratt i land seieren i nominasjonskampen.
McCain ønsket ikke å svare på hvem han håpet vant Pennsylvania. Hans rådgivere var ikke like diskret og håpet på storseier for Clinton, slik at den interne demokratiske kampen fortsetter.
Han fikk det som han ønsket.
Republikanernes resultat
