NRK Meny
Normal

Chavez' etterfølger arver et oljerot

Venezuela har noen av verdens største oljereserver, og oljepengene har vært grunnlaget for Hugo Chávez' makt. Men etterfølgeren får en stor jobb med å få den viktige industrien på skinner.

Chaves' dødsfall preget avisene i Venezuela

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan Venezuelas mange fattige får det nå etter Hugo Chávez' død.

Foto: GERALDO CASO / Afp

Venezuela henter 90 prosent av sine eksportinntekter fra oljen, halvparten av statsbudsjettets inntekter og utgifter stammer fra oljen og en fjerdedel av bruttonasjonalproduktet er «oljerelatert».

Til tross for at landet har store gassforekomster og andre naturressurser, er det oljen med stor O som har dominert.

Det har blitt utvunnet olje i landet siden 1914, og landet var en av grunnleggerne av oljeprodusentkartellet OPEC.

Vekst og fall

Det er også oljepengene som i stor grad finansierte Chavez' sosialistiske programmer, og gjorde ham til en helt for landets fattige befolkning i ett av verdens mest klassedelte samfunn.

Likevel, siden Chavez ble valgt til president har både produksjonen og inntektene falt.

Fra 2000 til 2011 har eksporten av oljefat falt fra 3 millioner daglig til 1,7 millioner daglig. Falt har også den samlede produksjonen, fra 3,5 millioner fat per dag til 2,3 millioner fat.

For til tross for at Chavez støttet seg til de enorme oljeinntektene, var han lite interessert i å bruke penger på å utvikle og fornye industrien, inkludert leting etter nye oljefelt.

Landets oljeraffinerier er i så dårlig forfatning at råolje i stor grad må transporteres ut av landet og komme bearbeidet tilbake i «kjøpt form», spesielt fra USA, som er den store kjøperen av venezuelansk olje.

Statsoljeselskapet Petroleos de Venezuela (PDVSA) har mer eller mindre blitt dirigert fra presidentpalasset. En streik blant oljeselskapets ansatte medførte at flere sluttet og verdifull kompetanse forlot selskapet og landet.

Chavez nasjonaliserte også utenlandske eierandeler for at PDVSA skulle bli dominerende eier.

Det gikk spesielt ut over amerikanske selskap. Exxon Mobil dro helt ut av landet. Norske Statoil ble til gjengjeld værende.

Hva venter?

Venezuelas utenriksminister Nicholas Maduro

Visepresidenten Nicolas Maduro er en av kandidatene til å ta over som president.

Foto: MIGUEL ROJO / Afp
Venezuelas andre kandidat i presidentvalget, Henrique Capriles

Henrique Capriles tapte mot Hugo Chávez i fjorårets presidentvalg.

Foto: STRINGER/VENEZUELA / Reuters

Nå venter oljeanalytikerne spent på hva som vil skje under Chavez' etterfølger, uansett om det blir den nåværende visepresidenten Nicolas Maduro, eller den politisk motstanderen Henrique Capriles som tapte presidentvalget sist høst.

– Uten hans karisma og styrke, er det ikke klart at Chavez' etterfølger vil makte å opprettholde systemet som presidenten skapte, sier Daniel Yergin til nyhetsbyrået AP. Yergin er belønnet med Pulitzer-prisen for sin bok om global energipolitikk.

Ifølge Yergin var det misnøye med hva de lave oljeprisene på 1990-tallet førte med seg av økonomiske konsekvenser som bidro til at Chavez ble valgt til president, mens det var høye oljepriser og ditto pengebruk som gjorde at han kunne holde på makten gjennom gjenvalg etter gjenvalg.

Han brukte også oljepriser til å skaffe seg politiske allierte ved å tilby billig olje til utvalgte land som hadde lederskap Chavez ønsket å støtte.

18 land inngår i alliansen PetroCaribe, hvor allierte får kjøpe olje til rundt 60 prosent av markedspris.

Cuba og Venezuela inngikk blant annet «olje for leger»-program. Cuba har fått billig eller gratis olje, mot at Venezuela har fått utdannede dyktige cubanske leger på cubansk statslønn til å jobbe på venezuelanske sykehus. Mens Den dominikanske republikk får betale med svarte bønner.

Og den internasjonalt omstridte presidenten har brukt oljen til å terge sine fiender.

Sorg over Chávez i Venezuela

Det er erklært landesorg etter at president Hugo Chávez døde tirsdag.

Foto: LEO RAMIREZ / Afp

Det amerikanske datterselskapet til PDVSA, Citgo, driver tre oljeraffinerier i Texas, Louisiana og Illinois, og selger produktene gjennom egne bensinstasjoner. Men Citgo har også blitt brukt til å distribuere billig fyringsolje til fattige amerikanere for å peke på svakheter i det amerikanske samfunnet som den store fattigdommen.

Paradokset er at tre fjerdedeler av Venezuelas oljeeksport går til USA, og Chavez har til tross for sine sterke utfall mot «imperialistfienden» og sine praktiske påfunn alltid overholdt sine leveringsforpliktelser.

Oppsving i sikte?

Analytikere forventer at den venezuelanske produksjonen vil få en nedgang på kort sikt, fordi statsoljeselskapet - så politisk styrt det har vært - må vente på nye signaler fra presidentpalasset.

En gjenoppbygging av produksjonskapasitet og kompetanse vil trolig ta en viss tid, selv med full prioritet fra Venezuelas neste leder.

Det er også forventet at en ny regjering og en ny president vil oppfordre vestlige oljeselskaper til nytt samarbeid, mens land som Russland, Kina og India, som fylte hullene på investorsiden, venter på om det blir en videreføring av Chavez-linjen eller ny kurs med søken etter nye allierte.

– Potensialet til Venezuela er stort hvis de klarer å øke produksjonen, sier Jason Bordoff, leder av Senteret for global energipolitikk ved Columbia University.

En utfordring innenlands er imidlertid de store oljesubsidiene. Venezuelanerne betaler svært lite per liter bensin og fyringsolje, noe som koster statsfinansene 25 milliarder dollar hvert år.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt