Den tidligere korgutten fra det nordvestlige Venezuela gjorde seg første bemerket i 1992, da han 38 år gammel ledet et kuppforsøk mot den gamle ringreven i venezuelansk politikk Carlos Andrés Pérez.
- Les også:
De unge offiserene klarte ikke å styrte den folkevalgte veteranen, og kupplederen ble arrestert. Etter to år slapp han ut. Han måtte imidlertid love den nyvalgte presidenten å slutte i militæret.
Han stiftet derfor et sosialdemokratisk parti og ble heltidspolitiker. Han reiste land og strand rundt, snakket om «den bolivarianske revolusjonen» og kritiserte overklassen og nyliberalismen.
Dette var så vellykket at han i 1998 ble valgt til president, bare seks år etter det mislykkede kuppet.
Enkle kår
Hugo Chávez vokste opp i en stor barneflokk i fattige kår. Men han understreket alltid at det var en lykkelig barndom.
Han hadde to store interesser: Baseball og militær historie. Det amerikanske slåballspillet fordi det er nasjonalidretten i Venezuela, den militære historien fordi en av hans fjerne forfedre hadde tjenestegjort under en av landets legendariske generaler.
Begge interessene skulle prege hans liv. Men siden han innså at han aldri ville nå sin drøm å bli «pitcher» for San Francisco Giants slik landsmannen Látigo Chávez hadde vært, så begynte han på landets militærakademi som kadett.
Han innrømmet senere at det egentlig var fordi han håpet å få spille på akademiets baseballag, men hans militærhistoriske interesse tok etter hvert overhånd.
Simón Bolívar
Den latinamerikanske frigjøringshelten Simón Bolívar ble født i Caracas i 1783.
Han var nasjonalist, kjempet mot den spanske kolonimakten og var som general sterkt delaktig i at flere latinamerikanske ble selvstendige. Chávez så på Bolívar som en revolusjonær og forente etter hvert sine egne politiske meninger med Bolívars historiske visjoner.
Hans bolivarianske ideologi var basert på Simón Bolívars nasjonalisme og hans egen sosialisme.
Da han ble innsatt som president i 1999 utfordret han de rike og erklærte seg selv som de fattiges representant.
Eksentrisk
Hugo Chávez var president i til sammen 13 år, og var kontroversiell like lenge. Han var en kompromissløs forsvarer av de fattige og deres rettigheter, ofte på bekostning av overklassen og dens privilegier. De demonstrerte mot ham og alt han sto for, men Chávez hadde ni politiske liv.
Han red av stormen og rodde sine programmer i land.
Han satte inn de militære, ikke for å slå ned opprør, men for å rydde og reparere i slummen. Han fikk endret grunnloven slik at han kunne gjenvelges, og tok fra tid til annen i bruk autoritære metoder, men aldri totalitære.
Han elsket å holde endeløse taler, hadde innringingsprogram på radio – og fortsatte å spille baseball.
Annerledes
Hugo Chávez var ukonvensjonell, han gjorde narr av USAs president George W. Bush fra FNs talerstol, provoserte amerikanerne ved å tilby fattige «gringos» gratis fyringsolje og han tilbød nødhjelp til New Orleans etter Kathrina-orkanen.
Hugo Chávez om 'erkefienden', USAs president George W. Bush.
Washington så med skepsis på hans nære forhold til Irans Mahmoud Ahmadinejad og Cubas Fidel Castro, men selv om han spilte rollen som bajas var han en seriøs handelspartner.
Venezuela leverte den oljen USA hadde avtale om å få kjøpt. Han var pragmatiker og trengte oljeinntekter til å finansiere sine bolivarianske prosjekter.
«Klovn»
På grunn av sin – ved enkelte anledninger – lite statsmannsaktige fremtreden, har internasjonale medier ofte beskrevet Chávez som «klovn». Men på hjemmebane var hans brautende og frimodige stil ekte vare.
Han opptrådte slik han ville ha gjort om han ikke var president. Kjekkaseriet var på mange måter en bolivarisering av presidentembetet. Han sendte på samme frekvens som sine tilhengere.
Det heter seg at Chávez med sin radikale politikk og sin uortodokse stil splittet landet, men splittelsen var der fra før av. Men Chávez bidro til å løfte frem de fattige slik at deres stemme ble hørt. Derfor var han umåtelig populær blant sine egne.
NETT-TV: Kong Juan Carlos av Spania ba Venezuelas president Hugo Chávez holde kjeft under et toppmøte i Chile i 2007.
Kritikk
Hugo Chávez var ikke konfliktsky og han hadde sine fiender. Ikke minst siden han stilte seg lagelig til for hugg og ofte gjorde det enkelt for kritikere.
Han utnyttet sin posisjon til å svekke de konservative medienes makt og han ble kritisert for ikke å respektere menneskerettighetene, selv om han sørget for å gi kvinner og urfolk bedre muligheter.
Det største problemet i dagens Venezuela er kriminaliteten, med en mordrate blant de verste i verden. Noe Chávez sjelden snakket om og altså fikk gjort lite med.
Hugo Chavez var kreftsyk under det siste presidentvalget, men vant like vel.
Ettermæle
Den bolivarianske revolusjonen hadde mange følgesvenner, men det var et én-mannsprosjekt.
Da det ble kjent at Chávez hadde tilbakefall og måtte gjennomgå nye kreftbehandlinger på Cuba, reiste han ens ærend fra Havana, tilbake til Caracas for å utnevne visepresident Nicolas Maduro som sin etterfølger.
Men «chavista»-bevegelsen er sammensatt og det var Hugo Chávez som bandt gruppene og fraksjonene sammen.
Det er grunn til å tro at det nå vil bli både tautrekking, rivalisering og maktkamp.
En prosess som etter alt å dømme vil gagne den konservative opposisjonen. Det gamle slagordet: Den enes død er den andres brød kan fort bli virkelighet i det post-chavistiske Venezuela.
