Melvis Pinto kommer ut av resepsjonen, går mot fortauskanten og ser opp mellom skyskraperne midt på Manhattan.
Han strekker begge armene i været og jubler.
– Hver dag takker jeg Gud for at jeg er her. I New York City!
Bak ham går barnefamilier inn og ut av lobbyen på det ikoniske Roosevelt hotell. I dag fungerer det som overnattingssted for migranter.
Melvis Pinto (30) og sønnen Abraham (15) er blant de mange hundre migrantene som har fått plass her.
– Dette var selve drømmen. Dette er mulighetenes by, sier Melvis og smiler bredt.
Ønsker innvandrere velkommen
Pinto forteller om mulighetene:
Nå er han er på vei for å ta et kurs for å kunne jobbe på en byggeplass.
Før det solgte han vannflasker på gata. Karameller på T-banen. Paraplyer når det regnet. Hva enn han kom på for å tjene noen dollar.
For på det tidligere hotellet får de tak over hodet og mat hver dag. Men penger må de skaffe selv.
USAs største by er også en av dem som har vært vennligst innstilt til innvandrere. 40 prosent av innbyggerne her er født utenfor USA. Byen har også en lov som garanterer hjemløse tak over hode.
Men de siste månedene har det blitt for mange migranter, også for New York, sier myndighetene.
Fullt i herberget
Ordfører Eric Adams sa nylig at det rett og slett er fullt.
– Det er ikke mer plass i byen, sa Adams.
Ordføreren har bedt president Joe Biden om større budsjetter for å kunne håndtere alle migrantene.
For bare to uker siden, lå migranter i kø dag og natt for å kunne registrere seg her. Nå har frivillige og bymyndighetene trått til.
Det siste året har over 90.000 migranter kommet til New York. Mange fordi de ønsker det og har hørt om byens relativt gode behandling av migranter. Andre fordi konservative delstater i sør som Florida og Texas har sendt migranter hit.
Pinto og sønnen kom hit fra Venezuela. De gikk til fots gjennom den beryktede Darien-jungelen til Colombia. De reiste gjennom hele Mellom-Amerika. De krysset den farlige Rio Grande som skiller Mexico og USA.
Den blide faren får tårer i øynene når han forteller om hvordan han tviholdt på sønnen mens han så andre mistet taket. Han gråt. Sønnen gråt.
– Å se barnet sitt gråte i frykt. Det var helt forferdelig, sier Pinto i dag.
Men de kom seg hit. Det er ingen garanti for at de får bli.
– Vi tar en dag av gangen og ber til Gud, sier Pinto og smiler.
– Gjør det for barna
Også den lille familien Torre har reist fra Venezuela og kommet seg helt hit.
De to små døtrene på fem og tre år leker med penn og papir og ser så bekymringsløse ut som bare barn kan.
Foreldrene Pedro (29) og Naomi (26) venter på en midlertidig arbeidstillatelse. Og håper barna en gang kan få gå på amerikansk skole.
– Det er derfor vi er her. Alt dette er for deres skyld, sier Naomi Torre.