Brexit-avtalen kort forklart

NRK (London): Hva er det britene skal stemme over?

Pro-brexit

Pro-brexit demonstranter kan konstatere at Underhuset nå har godkjent brexit-avtalen med EU.

Foto: Tolga Akmen / AFP

Etter over to år med forhandlinger i Brussel og et politisk kaos i Underhuset i London uten sidestykke i britisk politikk, skal skilsmisseavtalen med EU nå opp til behandling i det britiske parlamentet.

Avtalen er på 585 sider og har fire hovedelementer:

1. Enige om en overgangsperiode på to år

EU og Storbritannia er enige om at det ikke skal være noen store endringer for Storbritannia mellom 29. mars og desember 2020.

Tiden skal brukes til å bli enige om en permanent handelsavtale mellom Storbritannia og EU, samtidig som næringslivet på begge sider av grensen skal få tid til å tilpasse seg.

St

Frontene har stått mot hverandre i brexit-saken. Pro-EU-demonstrant Steve Bray har demonstrert utenfor Underhuset i Westminster i nesten to år.

Foto: Isabel Infantes / AFP

2. Britene skal betale 420 milliarder kroner til EU

Dette er beløpet som tilsvarer britenes andel av kostnadene til tiltak i EU som Storbritannia har vært med på å bestemme mens de fortsatt var medlemmer av unionen.

Britain's PM May poses with EU Commission President Juncker in the Red Sea resort of Sharm el-Sheikh

Storbritannias statsminister Theresa May (t.v.) og leder Jean-Claude Juncker i EU-kommisjonen møttes til samtaler i Egypt 25. februar.

Foto: Pool / Reuters

3. EU-borgernes rettigheter

EU- og EØS-borgere skal ikke lenger få flytte til Storbritannia uten videre. De må søke om oppholdstillatelse. Meningen er først og fremst å begrense tallet på innvandring fra østeuropeiske EU-land.

4. Garanti for at det ikke skal bli noen «hard» grense på den irske øya

Garantiordningen betyr at Storbritannia må være med i tollunionen inntil man finner en alternativ måte å holde grensen åpen på.

Dette har vært det mest omstridte punktet fordi mange har fryktet at dette vil føre til at Storbritannia vil forbli i EUs tollunion på permanent basis også etter at de har forlatt EU.

  • Garantiordningen skal ikke være permanent.
  • Et uavhengig organ skal avgjøre om Storbritannia skal kunne forlate garantiordningen for egen kjøl.
  • EU og Storbritannia forplikter seg til å arbeide for en teknologisk løsning på grensen mellom Nord-Irland og Irland slik at man unngår fysiske sperringer og tollkontroller på grensen.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt