Brexit-avtalen kort forklart

Etter over to år med forhandlinger i Brussel og et politisk kaos i Underhuset i London uten sidestykke i britisk politikk, skal skilsmisseavtalen med EU nå opp til behandling i det britiske parlamentet.

Avtalen er på 585 sider og har fire hovedelementer:

1. Enige om en overgangsperiode på to år

EU og Storbritannia er enige om at det ikke skal være noen store endringer for Storbritannia mellom 29. mars og desember 2020.

Tiden skal brukes til å bli enige om en permanent handelsavtale mellom Storbritannia og EU, samtidig som næringslivet på begge sider av grensen skal få tid til å tilpasse seg.

2. Britene skal betale 420 milliarder kroner til EU

Dette er beløpet som tilsvarer britenes andel av kostnadene til tiltak i EU som Storbritannia har vært med på å bestemme mens de fortsatt var medlemmer av unionen.

3. EU-borgernes rettigheter

EU- og EØS-borgere skal ikke lenger få flytte til Storbritannia uten videre. De må søke om oppholdstillatelse. Meningen er først og fremst å begrense tallet på innvandring fra østeuropeiske EU-land.

• Les også: Nordmenn risikerer å bli kastet ut av Storbritannia etter brexit

4. Garanti for at det ikke skal bli noen «hard» grense på den irske øya

Garantiordningen betyr at Storbritannia må være med i tollunionen inntil man finner en alternativ måte å holde grensen åpen på.

Dette har vært det mest omstridte punktet fordi mange har fryktet at dette vil føre til at Storbritannia vil forbli i EUs tollunion på permanent basis også etter at de har forlatt EU.

• Garantiordningen skal ikke være permanent.
• Et uavhengig organ skal avgjøre om Storbritannia skal kunne forlate garantiordningen for egen kjøl.
• EU og Storbritannia forplikter seg til å arbeide for en teknologisk løsning på grensen mellom Nord-Irland og Irland slik at man unngår fysiske sperringer og tollkontroller på grensen.