– Dette er ytterst interessant. Vi vet ingenting om Børge Brendes rolle i denne saken, om dette har vært tema i hans samtaler med afghanske myndigheter eller ikke, om han tok med seg informasjon tilbake til justisministeren, sier Venstres Abid Raja i kontroll- og konstitusjonskomiteen til Bergens Tidende.
Bergens Tidende som avdekket den afghanske bekymringen, har sett deler av epostkorrespondansen mellom norske og afghanske myndigheter. Ifølge avisen vakte asylprotesten bekymring, og også utenriksminister Børge Brende (H) ble varslet.
Brende advart
– Hvis det viser seg at utenriksministeren har fått vesentlige advarsler, er dette interessant informasjon for å lage et helhetlig bilde av situasjonen, sier Raja.
Bergens Tidende skriver at til tross for oversettelsestabben som gjorde at norske myndigheter ikke skjønte at brevet omhandlet tvangsreturer av barnefamilier spesielt, samt en tydelig trussel om å stenge grensene for alle slike tvangsreturer, så utløste brevet betydelig aktivitet ved den norske ambassaden i Kabul.
Ifølge avisen skriver den migrasjonsansvarlige ved ambassaden i et brev til Børge Brendes departement at personer i afghansk UD «har uttrykt misnøye med det høye antallet returer den siste tiden».
Han advarte også Brende om at temaet kunne komme opp når Brende 8. november skulle på offisielt besøk i Kabul. Men ifølge UD tok aldri den afghanske toppledelsen opp den norske returpolitikken i møtet med Brende.
- Les også:
Skiller seg ut
Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet har vært opptatt av at også land som Sverige og Storbritannia fikk lignende protester i fjor høst. Men i et brev til UD 20. november skrev migrasjonsattacheen ved den norske ambassaden i Kabul at brevet til norske myndigheter skiller seg ut:
«Noten som ble sendt til Norge skiller seg med det ut både ved innhold, og ved at det er en viss substans i kritikken av oss – nemlig økningen i volum, som jo er en realitet».
30. november ba afghansk UD om et møte med ambassaden for å protestere mot det de mente var for mange tvangsreturer fra Norge. Møtet ble imidlertid avlyst på grunn av frykt for dårlig sikkerhet.
Ikke delt
Ifølge Bergens Tidende ble ikke noe av denne informasjonen delt med kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget før jul. Det eneste justisminister Anders Anundsen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) fant grunn til å nevne, var at det var blitt mulig å returnere barnefamilier til Afghanistan og Nigeria.
- Les også:
Begge uttalte at det nå var blitt mulig å returnere personer til disse to landene med tvang. I høringen fredag vil det bli et tema om denne åpningen var like reell som Anundsen og Solberg har fremstilt det.
Bård Vegar Solhjell (SV) som er saksordfører i fredagens høring, reagerer på uttalelsene fra regjeringen i denne saken.
– Det er veldig viktig at en statsråd gir det fulle og hele bildet av en sak, og at informasjonen er fullgod og korrekt. Man skal ikke bare forstå litt av en sak, men alt som er viktig for den. De mange returene, og den afghanske protesten, er åpenbart relevant for å forstå utviklingen i saken om de lengeværende asylbarna.