Salgsboom av boliger på Cuba

Mange av husene som nå er til salgs er slitne, preget av dårlig vedlikehold og mange års neglisjering. Enkelte skiller seg riktignok ut og er i god forfatning.

Likhetstrekket er at de har «til salgs»-skilt i vinduet, på døren eller porten.

Bytte av bolig på Cuba har inntil nå vært en omstendelig og byråkratisk affære. Prosessen har kunnet ta måneder og år, og bestikkelser og under-bordet-betaling har vært normalt.

– Hittil har man måtte bytte en bolig mot en annen, ordningen kalles «permuta», sier Vegard Bye som i 25 år hatt Latin-Amerika som spesialfelt som forsker og journalist.

– Det vil si at hvis man trengte en større leilighet med flere rom eller et hus, kunne man få det gjennom en bytteavtale godkjent av staten. Men det var en komplisert prosess som skulle gjennom både fire og fem ledd, sier Bye.

I november ble reglene myket opp og boligtrengende cubanere øyner en helt ny fremtid. Fra senhøstes har de ikke bare kunne selge og kjøpe privatbiler, de kan også kjøpe og selge hus og leiligheter på en enkel måte.

• Les: Cubas unike bilpark kan forsvinne
• Les: Cubanere får lov til å kjøpe bil

En registrert kontrakt og betaling via bank er det som skal til. For i desember ble det også tillatt for cubaneren å åpne bankkonti og ta opp banklån.

– Cuba har med dette i realiteten fått et fritt eiendomsmarked, gitt at alt som nå kreves er at boligene som kjøpes og selges skal noteres i et statlig eiendomsregister og en avgift til staten skal betales av kjøper og selger. Utover det er det bare å kjøpe og selge som man ønsker, sier Bye.

Prissetting

Mange cubanerne nyter den «nygamle» friheten.

– Den nye loven er veldig bra, fordi det det finnes alltid folk som skiller seg, folk som har penger men ikke noe sted å bo, folk som bor i et stort hus og ønsker seg noe mindre, eller folk som har stor familie og trenger mer plass.

– Nå får alle det langt enklere, sier Tania Vigaroa til Reuters sin korrespondent som har vært på rundtur på øya.

Selv er hun i ferd med selge hjemmet sitt som ligger i Holguin, en by som ligger 800 km øst for hovedstaden Havana.

– Jeg ber om 55.000 dollar, sier Jose Ramirez til Reuters. Han bor i Ciego de Avila, som ligger midt på øya.

– Huset har tre soverom, to bad, kjøkken, spisestue, stue og en stor bakgård – og det ligger midt i byen, forteller han.

– Jeg vet 55.000 dollar er mye penger, men min datter har akkurat blitt skilt, hun bor på den motsatte kanten av byen og jeg vil flytte nærmere henne for å være til støtte. Og der er det et hus som er til salgs for akkurat samme sum, sier han.

De dårligste boligene bytter nå eier for noen få hundre dollar. Andre, som er i god stand, går for flere titalls tusen dollar.

Felles for mange kjøpere er at de får støtte fra slektninger som bor utenlands. Mange på Cuba tjener mellom 20 og 30 dollar pr. måned og det sier seg selv at et hus på flere titalls tusen dollar er uoppnåelig.

– Men det er også mange på Cuba som faktisk har en del penger. Penger de har tilegnet seg legalt, illegalt og «a-legalt».

– Jeg tror konsekvensen av reformen blir at de som har familie i utlandet får penger til å ruste opp husene, for det er et enormt oppussingsbehov. Dette vil igjen skape arbeid for håndverkere samtidig som de som eier eiendommen øker sin formue.

– Totalt sett vil boligreformen skape et kapitalmarked, fordi folk vil investere i eiendom, både de som bor på Cuba og de som overfører penger «hjem» til Cuba, sier Vegard Bye.

Fulle venterom

De statlige registreringskontorene er allerede fulle av cubanere.

– Stedet har vært overfylt siden lovendringen kom, sier forværelsesdamen Milaidy i byen Santiago de Cuba.

De to «registrarene» var for travle til å snakke med utenlandsk presse.

Det er foreløpig bare tillatt å eie en hovedbolig og ett feriehus per person, gitt at du er cubansk statsborger.

– Utlendinger som er fast bosatt på Cuba kan også kjøpe hus, i hvert fall ferieeiendommer. Det er litt mer usikkert når det gjelder vanlig boligeiendommer, selv om det teoretisk skal være mulig, forklarer Bye.

Det stemmer overens med interessen som rapporteres fra Cuba.

De statlige registreringskontorene mottar ifølge Reuters svært mange henvendelser fra utlendinger som er interessert i mulighetene for å kjøpe seg ferieeiendom på øya.

Kastes ut?

På grunn av det tunggrodde byttesystemet og generell mangel på boliger, har mange cubanske familier og slektninger bodd under samme tak.

– Cubanere flest bor trangt, veldig trangt, med både to og tre familier i samme leilighet og hus, sier Vegard Bye.

– Det hersker en bekymring for hva som vil skje siden ikke alle har eiendomsrett til der de bor. Blir de kastet ut hvis den som eier eiendommen ønsker å selge? Jeg tror ikke dette vil skje fordi det er sterk beskyttelse av leieboersystemet på Cuba.

Reformene

Siden Raul Castro overtok for sin skrantende bror Fidel, har det skjedd en rekke oppmykninger i den strengt sentralstyrte cubanske økonomien.

• Les: Cuba vil inn i varmen

Barber- og frisør- og skjønnhetssalonger er overlatt til ansatte som skal drive dem videre for egen regning, og heve lønn fra forretningen og ikke fra staten, samt betale skatt og avgifter. Kafeer og take away-servering omfattes også av ordningen.

Fra 1. januar ble det også tillatt for teppeleggere, håndverkere, låsesmeder og fotografer å operere som selvstendige næringsdrivende. Og det er planlagt at profesjoner som skomakere og urmakere skal følge etter, ifølge partiavisen Granma.

«Eierskapsreformene» innføres først i seks provinser inkludert hovedstaden Havana før det så skal utbres til resten av landet.

Castros mål er at 40 prosent av arbeidsstokken på Cuba skal være sysselsatt i privat sektor innen 2016, mot 10 prosent ved slutten av 2010.

• Les: Fidel Castro fyller 85 år

Presidenten sier reformene ikke er noe brudd med fortiden, men mer en tilpasning til moderne sosialisme. «Markedssosialisme» er modellen døpt av enkelte politiske kommentatorer.

De første oppmykningene kom i 2008 da det ble tillatt for privatpersoner å kjøpe datamaskiner og dvd/video-spillere. Videre fikk cubanerne retten til å leie bil og bo på turisthoteller, og bøndene fikk selge produktene sine direkte til hoteller og restauranter, og ikke via statlige mellomledd.

Ett av de siste frislippene var retten til å kjøpe mobiltelefoner, biler og nå boliger.

Presidenten har også vært inne på ideen om at man kan gi bonus til dyktige ansatte, og at maksimalgrensen for inntekter skal vekk.

– Det går i en klar retning av markedsøkonomi. Det går veldig sakte, men likevel. Og jeg ser ikke tegn til noe egalitær kapitalisme, men en mer ordinær kapitalisme hvor det vil bli større økonomiske ulikheter.

– Mye av kontrollen av økonomien på Cuba ligger i hendene på militæreide bedrifter, som er inne i 60–70 prosent av det som kan betegnes som cubansk næringsliv. Så bak markedsreformene ligger det uansett sterke politiske maktforhold, sier Vegard Bye.