Haiti var eit fattig og skakkøyrt land også før det katastrofale jordskjelvet som ramma 12. januar 2010, på dagen to år sidan torsdag. 300.000 bygningar fekk skadar i skjelvet, og 1,5 millionar menneske vart heimlause.
Problema står i kø
Jordskjelvet for to år sidan tok livet av 30 prosent av alle offentleg tilsette. Og problema står i kø for det hardt ramma landet, som utgjer halvparten av øya Hispanola. Den andre halvparten høyrer til Den dominikanske republikk.
Nordmannen Trygve Ølfarnes er kommunikasjonssjef ved det nordiske kontoret til UNDP, ei forkorting for
.– For å få landet på fote igjen, er det heilt naudsynt å sikre lov og orden. I tillegg må folk få god nok opplæring i jobbane som skal utførast, seier han.
Han fortel at UNDP hittil har gitt opplæring til 2700 haitiarar. Alle dommar og politifolk har gått gjennom eit grunnleggjande program, og murarar og snikkarar har fått instruksar om korleis ein skal byggje meir solide hus.
LES OGSÅ:
Små glimt av håp
– Vi trur dette vil gjere at skadane på bygningar og menneske skal bli mindre når neste naturkatastrofe kjem, seier Ølfarnes.
Det er altså små glimt av positive nyheiter frå Haiti. FN har i samarbeid med haitiske styresmakter sytt for at over 1000 familiar har fått returnert til sine gamle nabolag. For at det skulle vere mogleg er fjerning av bygningsrestar frå samanraste hus ei viktig oppgåve.
– Gjenoppbyggingsarbeidet har vore svært krevjande. Saman med styresmaktene, innbyggjarane og andre FN-organisasjonar har vi fjerna halvparten av bygningsrestane etter skjelvet. Ein god del av materiala kan resirkulerast, og vi har brukt dette til å byggje fortau og forstøytingsmurar, seier Ølfarnes.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Viktig å sikre elvar
I Haiti er forstøytingsmurar i elveløp spesielt viktige, slik at flaumar i framtida ikkje skadar husa rundt. Hittil er ti kommunar sikra med forstøytingsmurar.
Ølfarnes legg vekt på at gjenoppbyggingsarbeidet krev god planlegging. Det er fleire tusen frivillige organisasjonar i arbeid i Haiti. UNDP har no tilbode Haitis regjering 70 internasjonale og nasjonale ekspertar.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Ei hovudoppgåve i tida som kjem blir å sikre at offentlege instansar med ansvar for utdanning, helse, løyver, rettstryggleik og kriseførebyggjande tiltak, fungerer slik dei skal, seier Trygve Ølfarnes, kommunikasjonssjef i FNs utviklingsprogram.
LES OGSÅ: