Norske bistandsmillioner kan bli brukt til å bygge opp Haitis hær

Haitis statsminister Garry Conille bekrefter overfor NRK at landet ønsker å bygge opp igjen hæren, men at finansieringen ennå ikke er på plass.

– Vi ønsker å gjenoppbygge hæren, men ikke med det første. Vi skal gjøre dette på en klok og effektiv måte, så det kommer ikke til å skje i morgen eller i overmorgen, sier Haitis statsminister Garry Conille i et eksklusivt intervju med NRK.

For første gang forteller statsministeren at de planlegger å legge frem en femårsplan for Haiti i januar, to år etter det ødeleggende jordskjelvet som la landet i ruiner.

Conille ble innsatt som statsminister for bare tre uker siden, men er ingen novise i internasjonal politikk. Han har tidligere vært politisk rådgiver for USA president Bill Clinton og i en årrekke jobbet for FNs utviklingsprogram.

• LES OGSÅ: Røde Kors: – Steng bistandskrana – få på plass en Haiti-plan
• LES OGSÅ: – Haiti må ta valgene selv, ingen kan overstyre dem

En hær skaper frykt

Planene om en ny hær på øystaten blir møtt med blandede følelser. Fremdeles husker mange hvordan de militære styrkene til den tidligere diktatorfamilien Duvalier og deres Ton Ton Macoute herjet og skapte frykt i landet.

Det er ikke slike proporsjoner Conille snakker om, snarere en hærstyrke som kan fungere der det vanlige politiet ikke strekker til.

– Dette vil selvfølgelig ikke være en hær slik vi hadde før, men en hær som vil erstatte FN-styrken her i Haiti. For hvis FN forlater landet må noen overta de sikkerhetsoppgavene de har i dag, som blant annet grensekontroll, akutte kriser og håndtere narkotikarelaterte problemer. Oppgaver som ikke faller inn under politiet.

– Når det er sagt er det en gjengs oppfatning at vi trenger en styrke som kan håndtere militære funksjoner, og ha kunnskapen og redskapen til å håndtere disse funksjonene, forteller Conille NRK.

(Saken fortsetter under videoen)

– Heller lønn til politiet enn ny hær

Men en som ikke deler denne oppfatningen er Alix Fils Aime. Han jobbet tidligere i militæret og har lang fartstid som sikkerhetsansvarlig i ulike latinamerikanske land.

– Jeg mener det er helt feil å begynne å snakke om å gjenoppbygge hæren her på Haiti. For mange her har fortsatt dårlige minner om den gamle hæren og vi har altfor mange andre og viktigere oppgaver å løse.

– De oppgavene som en hær kan løse, kan fint politiet og andre sivile institusjoner løse, sier Aime.

Han mener regjeringen heller burde satse på å styrke politiet, som har et litt frynsete rykte i Haiti.

– Vi ser nå en økt kriminalitet i byene og dette henger sammen med den økonomiske situasjonen landet befinner seg i. Over halvparten av befolkningen er under 30 år og bor i byer. De har ingen jobb og ingen fremtid.

– Istedenfor å snakke om hæren, burde Conille øke lønningene til politiet, skaffe dem en skikkelig pensjonsordning og forsikringer. Slik kunne man begynne å få bukt med korrupsjonen, sier Aime.

– En dårlig ide

Norge er et av landene som bidrar til den haitiske statskassen. Totalt har vi forpliktet oss til bidra med rundt 800 millioner over en fireårsperiode. Mesteparten av dette går til øremerkede formål og prosjekter som allerede er godt i gang, men noe av Norges filosofi er å gi noe midler fritt.

Heller ikke Utenriksdepartementet stiller seg veldig positivt til tankene om ny hær.

– Hvis det er slik at Haiti tenker på å gjenoppbygge hæren sin, så synes vi det er en veldig dårlig ide, sier Utenriksdepartementets spesialrepresentant, Espen Rikter-Svendsen.

Han er klar over at landet har store sikkerhetsutfordringer.

– Men å hoppe rett til konklusjonen uten å ha foretatt en analyse av hva som kan og bør gjøres mener vi er galt, sier Rikter-Svendsen.

Han tror statsministeren vil få problemer med å overtale de andre giverlandene om at en hær vil være en god og fornuftig bruk av penger.

(Saken fortsetter under bildet)

Usikker på finansieringen

Hvordan en slik hær på rundt 2000 mann skal finansieres, aner ikke statsminister Conille. Men faktum er at i dag blir 60 prosent av statsbudsjettet på Haiti og 90 prosent av alle offentlige investeringer finansiert gjennom bistand.

– Spørsmålet om finansiering kommer til å bli vanskelig, og igjen så må vi se på dette nøye. Dette vil selvfølgelig ikke bli en veldig stor hær, sier statsministeren.

Han stiller spørsmål rundt hvordan FN-styrken skal erstattes. En gang kommer de til å forlate landet. Det vil også koste penger å styrke politiet, forklarer Conille.

– Uansett må budsjettet økes når det gjelder sikkerhetssituasjonen, men dette vil vi snakke med det internasjonale samfunnet og parlamentet om.

Nå skal det hentes inn ekspertise for å avdekke hvordan det best lar seg løse.

– Jeg er overbevist om at vi til slutt vil komme frem til en løsning som alle er komfortable med, sier Conille.

Roser Norge

Selv om Utenriksdepartementet er negative til ideen om en ny hær på Haiti, skryter statsminister Conille av Haitis forhold til Norge. Han håper flere land kan lære av Norges måte å gi bistand på.

– Norge har vært en fantastisk partner for Haiti etter jordskjelvet, og vi ser frem til å fortsette dette samarbeidet. Ikke bare på grunn av bidragene Norge gir, men også fordi de støtter den haitiske regjeringen og deres arbeid og demokratiseringen av landet.

– Vi håper Norge vil ta føring og hjelpe andre land slik at de følger Norges prinsipper, sier Conille, som håper at landets nye regjering kan legge frem en femårsplan i januar.

– Vi må for det første umiddelbart styrke økonomien og få folk til å stole på prosessen med å gjenoppbygge Haiti. Det innbefatter de 600.000 som fortsatt bor i flyktningleire. Vi må starte gjenoppbygging av infrastrukturen, få i gang landbruket og få barna tilbake på skolebenken, forteller Conille.

(Saken fortsetter under bildet)

– Må dele på kaka

Når det gjelder den økonomiske eliten som i dag styrer nesten alt som skjer i landet, har statsministeren også en løsning.

– Vi vet at det er en liten gruppe som kontrollerer mesteparten av rikdommen her i landet, og det er noe som må forandres hvis vi skal skape fremgang.

Derfor snakker de med «alle», og argumenterer med at det er bedre å ha en litt mindre bit av en stor pai, enn et stort stykke av en liten pai. Slik håper regjeringen å skape en vinn-vinn-situasjon.

– Vi ønsker å skape en sterk middelklasse, fordi vi vet at dette er en av nøklene til å lykkes økonomisk. Vi ønsker å skape like muligheter for alle, for vi vet at haitianere er dyktige forretningsfolk som vil lykkes, avslutter Conille.