I alt ni kandidater kjemper om å etterfølge Gloria Arroyo, som har sittet i presidentstolen i snart ti år.
Den soleklare favoritten er Benigno Aquino, som på to uavhengige meningsmålinger får henholdsvis 39 og 42 prosents oppslutning. Han har dobbelt så stor oppslutning som utfordrerne, hvilket kan gi ham den største valgseieren i Filippinenes historie.
– Det er snart klart for en ny dag. Folket ønsker en ny ledelse, sa 50 år gamle Aquino sine tilhengere på sitt siste valgmøte før stemmelokalene åpnet.
Han er sønn Benigno «Ninoy» Aquino jr., som ble drept i et attentat i 1983. Kona Corazon Aquino ble senere president.
De to ble symboler på gjenopprettelsen av demokratiet på Filippinene etter diktatoren Ferdinand Marcos’ fall i 1986.
Benigno Aquinos argeste utfordrere er 73 år gamle Joseph Estrada, den tidligere presidenten som ble styrtet av Arroyo i et kupp i 2001, og eiendomsmagnaten Manny Villar (60).
- Les også:
Elektronisk valg
På tross av Aquinos ledelse på målingene, er ingenting sikkert. Filippinsk politikk er full av overraskelser, og Villar håper at hans velsmurte valgkampmaskin skal hjelpe ham til sier. Estrada satser på sin sterke støtte blant landets fattige til tross for at han ble styrtet på grunn av omfattende korrupsjonsanklager.
Filippinske velgere kan første gang stemme elektronisk slik at det skal gå raskere å telle stemmene, men systemet brøt mandag sammen flere steder.
– Jeg trodde det skulle gå fortere med maskinene, men dette er bare bryderi. Systemet er en fiasko, sier Cris Marie Unanan.
Også Aquina uttrykte bekymring for det nye systemet.
– Om folk ikke får stemt, er det et stort problem, sier han.
- Les også:
Voldelig tradisjon
Også denne gangen har oppkjøringen til valget vært preget av vold i det våpengale Filippinene. Ikke bare presidentembetet står på spill mandag, 17.000 offentlige stillinger skal også besettes ved valg, og lokale politikere er beryktet for å la sine private militser gå løs på utfordrere.
– Vold i forbindelse med valg har sin årsak i at vi ikke klarer å kontrollere disse private militsene som blir styrt av politikere, sier leder for Det filippinske instituttet for fred-, volds- og terrorforskning, Rommel Banlaoi.
Søndag ble fem personer drept i forskjellige skuddvekslinger mellom politiet og personer tilhørende forskjellige militser med bånd til lokale politikere.