Amnesty frykter forverring i Midtøsten og Nord-Afrika

Til tross for «Den arabiske våren», som opprøret i Midtøsten og Nord-Afrika blir kalt, mener Amnesty at overgrepene vil fortsette.

Det kommer frem i den ferske rapporten, Year of Rebellion: State of Human Rights in the Middle East and North Africa, som Amnesty publiserte mandag.

LES: Islamistpartier fikk 65 prosent
LES OGSÅ: Flere tusen demonstrerer mot vold i Egypt

– Reagerte sent og prinsippløst

Ifølge Amnesty tar ikke lederne i flere av de arabiske statene opprører alvorlig. Organisasjonen tror også at protestene fortsetter, og frykter nye blodbad i regionen.

Ifølge Amnesty har den internasjonale responsen på opprøret vært skuffende.

– Verdenssamfunnet har reagert taktisk, sent og prinsippløst på kravene fra det arabiske folk, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.

Rapporten konkluderer med at stormaktene prioriterte egne interesser fremfor menneskerettigheter.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Gjorde lite for å hindre nedslakting

Amerikanske myndigheter støttet i utgangspunktet regimet til president Hosni Mubarak i Egypt og tok ikke opprørernes parti før de kom fram til at Mubarak ville skape større problemer om han ble sittende.

– Så lenge omverdenen trodde diktatorene skulle knuse opprørene, så støttet de dem. Når bildet endret seg, støtte de opprørene i stedet. Men bare der de så seg best tjent med det, sier Egenæs.

Han trekker frem Syria og Bahrain som eksempler på land som er blitt sviktet av FNs sikkerhetsråd.

Ifølge rapporten gjorde Sikkerhetsrådet lite for å hindre den regelrette nedslaktingen av demonstranter i Syria, og det skjedde så godt som ingenting etter at demonstrasjonene ble slått brutalt ned i Bahrain.

– FNs sikkerhetsråd har ikke gjort skikkelige vedtak i forhold til Syria. Innbyggerne i disse landene er blitt sviktet. Mens folk i Tunisia, Egypt og Libya etter hvert fikk den støtte de fortjente, sier Amnesty-sjefen.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Egypt er toneangivende

Nils Butenschøn er direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter. Han er mer positiv for fremtiden til de arabiske landene og mener utviklingen i Egypt er toneangivende for hele regionen.

– Militæret i Egypt sitter med de viktigste maktinstrumentene. Spørsmålet om parlamentet og regjeringen får mer makt er avgjørende for Egypt. Det blir spennende å se om Det muslimske brorskapet får en reell makt, nå som USA har begynt å se at det er en ny politisk linje i landet, sier han.

Etter den arabiske våren har Tunisia best forutsetninger for å lykkes, mener Butenschøn. Men i Jemen og Libya er fortsatt mye uavklart.

– I Jemen har opprøret vist seg å være seiglivet. Maktstrukturene er godt fortøyd, men selv om utviklingen i landet går sakte kan det gå i en god retning. I Libya vil dialogen mellom ulike grupper i landet ha mye å si for hvilken retning landet går i, sier Butenschøn.