Amazonasfondet 10 år – mye ros og noe ris

Den er verdens største regnskog, 20 ganger større enn Norges landområde, og den strekker seg over ni land i Sør-Amerika. Regnskogen i Amazonas er blitt kalt «verdens lunge» for sin unike betydning for klimaet på jorda.

Men «verdens lunge» har mange fiender – tømmerhuggere, kvegfarmere og soyabønder, for å nevne noen, og avskogingen av Amazonas er en av de store truslene mot jordens klima.

Den 1. august 2008 opprettet Brasils regjering et fond som skulle skaffe penger til arbeidet med å redde regnskogen.

Gaven fra Norge

Ideen til daværende president Lula da Silva og hans miljøminister Marina Silva var at det internasjonale samfunnet ville gi penger til fondet som belønning for redusert avskoging og dermed mindre utslipp av klimagasser.

Og Amazonasfondet kunne knapt fått en bedre start. Bare en drøy måned etter at fondet ble opprettet kom Norges statsminister og miljøvernminister til Brasil med gode nyheter.

Jeg var til stede på plenen ved parlamentet i Brasília da daværende statsminister Jens Stoltenberg kom med følgende erklæring til mediene:

– Norge vil bidra med en milliard amerikanske dollar til Amazonasfondet til vern av regnskogen i Amazonas. Det er den måten vi kan få til de største, de raskeste og de billigste reduksjonene i utslippene av klimagasser, sa Stoltenberg.

60 prosent lavere

I dag, ti år senere, er den årlige avskogingen i Amazonas redusert med mer enn 60 prosent.

Det skyldes ikke bare Amazonasfondet, men det er likevel det klareste uttrykket for at fondet har vært en suksess.

Forutsetningen for de norske utbetalingene er at Brasil kan dokumentere en reduksjon i avskogingen – et system som har vist seg å fungere. Etter at avskogingen økte kraftig i 2015 og 2016 ble utbetalingene i fjor redusert betydelig.

Og frykten for regnskogspengene skulle bli ofre for den brasilianske korrupsjonskulturen synes heller ikke å ha vært berettiget. Til nå er det ikke dokumentert misbruk av de norske utbetalingene.

• Les også: Helgesen: - Bekymret for Brasils regnskog
• Les også: Drept da han forsvarte regnskogen mot palmeolje-industrien

– Mye kan bli bedre

Forfatteren og journalisten Arne Halvorsen mener likevel det er mye å kritisere ved den norske miljøsatsingen i Brasil. Han kommer snart med bok i forbindelse med Amazonasfondets 10-årsjubileum, og han skriver:

«Amazonasfondet kritiseres for tungvint byråkrati og vanskelige søknadsprosedyrer. Det er nesten umulig for små lokale urfolks- og miljøorganisasjoner å oppfylle de mange kravene som Amazonasfondet stiller.»

Halvorsen kjenner Amazonas godt etter å ha bodd og jobbet i Brasil i mer enn 20 år, og han har intervjuet en lang rekke sentrale personer under arbeidet med boken.

Store avstander

– Jo nærmere man kommer regnskogen, jo sterkere er kritikken mot Amazonasfondet, sier forfatteren til NRK, og han viser til at den store investeringsbanken BNDES, som administrerer pengene i Amazonas-fondet, holder til i Rio – 300 mil unna:

– Kulturen i Amazonas er helt forskjellig fra kulturen i Rio. De som sitter i Rio kjenner ikke de lokale forholdene, og det er en svakhet. BNDES burde i hvert fall hatt et lokalkontor i Amazonas-hovedstaden Manaus.

Arne Halvorsen mener også at det er galt av norske myndigheter å overlate all styring av regnskogspengene til brasilianerne.

– Norge burde fordele sin pengestøtte. De burde gi en del av regnskogspengene til konkrete miljøprosjekter som norske myndigheter har styring på, sier han.

Fortsatt i stor fare

Selv om avskogingen i Amazonas er blitt redusert kraftig de siste 10 årene, så har utviklingen de siste årene gitt grunn til sterk bekymring.

I årene 2015 og 2016 økte avskogingen kraftig, og det store spørsmålet er hvilken vei utviklingen nå går. Og det ser nå ut til at tallene for det såkalte «skogåret» 2017, som utløper nå i månedsskiftet juli/august blir mer positive.

– Vi får trolig en reduksjon i avskogingen – kanskje rundt 12 prosent, sier Arne Halvorsen. Men fortsatt er Amazonas-regnskogen i stor fare, sier han:

– Hvis den totale avskogingen kommer opp i 20 prosent, kan det bli umulig å bevare området som en regnskog. Da kan Amazonas rett og slett bli forvandlet til en savanne, sier forfatteren Arne Halvorsen i Rio de Janeiro.

Norsk støtte avgjørende

Miljøveteranen Lars Løvold, som ledet det norske Regnskogfondet i en årrekke, er et viktig navn i Amazonasfondets historie. Han var viktig pådriver overfor norske myndigheter for å støtte det brasilianske fondet.

– De norske regnskogsmilliardene utgjør mer enn 90 prosent av fondets inntekter, og er altså helt avgjørende for dets virksomhet, sier Løvold.

– Disse pengene er brukt til å støtte dem som bevarer skogen, overvåke det som skjer i Amazonas, og å skape næringsvirksomhet som erstatter hogst og annen skadelig virksomhet, sier han.

• Les også: Rasende miljøaktivist i Brasil: – Hydro står for miljørasisme

Norsk dobbeltmoral?

Men samtidig som Norge gjør en viktig innsats for å bevare Brasils regnskog, driver norske statsdominerte bedrifter en virksomhet som, ifølge kritikerne, er sterkt skadelig for miljøet i Amazonas.

Norsk Hydro har fått store bøter etter anklager om forurensing og miljøskadelig virksomhet i delstaten Pará i Amazonas.

Og det norske Oljefondet har investert store summer i Brasils kjøttindustri – en næring som medfører store miljøødeleggelser, ved at regnskog brennes for å gi plass til beitemark. Jeg spør Lars Løvold om Norge praktiserer en dobbeltmoral i Brasil:

– Da Hydroskandalen ble kjent i vinter kom det veldig mye hets i brasilianske medier. Jeg mener dette er veldig bekymringsfullt fordi det skaper tvil rundt hele regnskogssatsingen. Noen vil da hevde at regnskogspengene er noe Norge betaler for å få tilgang til ressurser, sier miljøveteranen Lars Løvold i Regnskogsfondet.