Drept da han forsvarte regnskogen mot palmeolje-industrien

Rekordmange miljøvernere ble drept i fjor, mens de forsøkte å beskytte naturen mot den gigantiske råvareindustrien. Nazildo do Santos Brito var en av dem.

Nazildo ble brutalt drept i regnskogen

MILJØVERNER DREPT: Nazildo do Santos Brito hevdes drep på grunn av sitt engasjement for å beskytte regnskogen fra palmeoljeindustrien.

Foto: Antonio Scorza / BRITOS FAMILIE

Politiet regnet det som en ren likvidering da de fant 33-årige Nazildo dos Santos Brito skutt i hodet og magen en søndagsmorgen i april. Motorsykkelen var blitt liggende igjen ved siden av, og ingen av tingene hans var tatt.

Brito hadde bedt om politibeskyttelse, fordi han hadde mottatt flere trusler.

Laster Twitter-innhold

Brasilianeren var leder for en gruppe småbønder i delstaten Pará i Brasil som kjempet mot virksomheten til palmeoljegiganten Biopalma da Amazonia.

Selskapet hadde saksøkt ham for forstyrrelse, trusler og annen kriminell virksomhet, skriver Reuters.

Menneskerettsorganisasjonen Global Witness bekrefter overfor NRK at Brito er på deres liste over drepte miljøvernere.

Sjef for FNs miljøprogram, Erik Solheim reagerte slik på drapet i en uttalelse:

«Drapet på Nazildo dos Santos Brito og to andre miljøaktivister i staten Pará er et tegn på en bekymringsfull utvikling av vold mot dem som beskytter miljø og menneskerettigheter.»

Drap på miljøaktivister eskalerer

I 2017 ble minst 197 miljøvernere drept. Antallet er firedoblet siden Global Witness begynte å telle i 2002. Fordelt på året 2017 ble i snitt nesten fire drept hver uke.

Sammen med The Guardian har Global Witness forsøkt å kartlegge drapene.

De som havner i statistikken er folk som på fredelig vis, enten profesjonelt eller frivillig, gjør en innsats for å bevare miljøet og lokalbefolkningens landrettigheter.

De kjemper mot alt fra store multinasjonale selskaper, til stater eller banditter som overutnytter naturressursene.

De fleste av drapene skjer i landbruket. Økt etterspørsel etter soya, palmeolje, sukker og biff gjør at råvareprodusentene trenger stadig dypere inn i regnskogene.

De farligste landet for naturens forsvarere er Brasil, Filippinene, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo og India.

Mange er urfolk eller småbønder som prøver å beskytte forfedrenes land og tradisjonelle levesett. Andre er skogvoktere som forsøker å forhindre ulovlig jakt og hogst.

Det kan også være advokater, journalister eller profesjonelle miljøvernere som jobber for å avdekke miljøkriminalitet eller annektering av land.

Men det er vanskelig å føre statistikk, for mange av drapene blir aldri rapportert, og svært få etterforskes av myndighetene.

FN roper varsku

FNs spesialrapportør for menneskrettigheter, Michel Forst, sier at verden aldri kommer til å nå hverken FNs bærekraftsmål eller Parisavtalens mål, dersom verden ikke klarer å beskytte dem som står fremst i kampen for miljøet.

FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, Victoria Tauli-Corpuz tegnet et dystert bilde av urfolks kår i møte med multinasjonale selskaper da hun forrige uke gjestet Oslo Tropical Forest Forum.

Victoria Tauli-Corpuz

STEMPLET SOM TERRORIST PÅ FILIPPINENE: Victoria Tauli-Corpuz, FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter

Foto: Orlando Estrada / AFP

– Mange miljøvernere blir banket opp, kriminalisert, truet og trakassert. Det har blitt verre for dem som kjemper for naturen og miljøet.

Tauli-Corpuz blir selv forfulgt i hjemlandet sitt Filippinene. President Rodrigo Duterte mener hun står i ledtog med terrorister.

Miljøaktivist drept

GRÅTER OVER DRAPET PÅ FAREN: Jessel Mae Arzaga gråter mens hun ser sin drepte far, miljøverneren Ruben Arzaga, i kisten i byen El Nido på Filippinene. Flere miljøforkjempere enn noensinne blir drept rundt om i verden og Filippinene er et av de farligste landene, ifølge Global Witness.

Foto: Karl Malakunas / AFP

– Europa må få slutt på koloniseringen

Det handler om en slags kolonialisme fra store selskaper og stater som er mest opptatt av økonomisk vekst.

Susan Fay Kelly i Regnskogfondet forteller om en ekstremt skjev maktfordeling, der miljøforkjemperne kun har demonstrasjoner og informasjonskampanjer som virkemiddel.

– Så møter de trusler, kriminalisering, fengsling og lange rettsprosesser på falskt grunnlag. Mange blir utsatt for overgrep og vold, mens bakmennene sjelden blir etterforsket eller dømt, sier Kelly.

Professor ved Universitetet i Bahia i Brasil, Felipe Milanez mener Norge kan spille en viktig rolle.

– Dere må finne en måte å støtte dem på, som bor i disse områdene. For dette er en global kamp mot overforbruket. Hele Europa bør ta en skikkelig titt på seg selv, og EU trenger å endre kolonialismen som Europa fortsatt driver med rundt i verden, sa Milanez under Oslo Tropical Forest Forum

Oslo Tropical Forest Forum

Paneldebatt under Oslo Tropical Forest Forum. Fra høyre: Professor Felipe Milanez, Universitetet i Bahia, Brasil og Victoria Tauli-Corpuz, FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter.

Foto: Ragnhild Eikenes / Klima- og miljødepartementet

FN-rapportør Victoria Tauli-Corpuz mener helt vanlige forbrukere kan bidra.

– Folk må være årvåkne og ta kontakt med egne myndigheter, snakker høyt om overgrepene og organiserer seg slik at protestene når fram til de ansvarlige. For det er raske reaksjoner som gjelder når slike overgrep skjer, sa Tauli-Corpuz.

Dakota pipeline ‒ et menneskerettighets- og urfolksovergrep

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt