Håp i Colombia – inngår våpenhvile med «alle»

Rett før inngangen til det nye året smalt nyheten om gjennombruddet i forhandlingene i Colombia.

President Gustavo Petro fortalte nasjonen at regjeringen har inngått en seks måneder lang våpenhvile med alle gjenværende geriljagrupper i landet, skriver nyhetsbyrået AFP.

Forgjenger fikk fredspris

Gjennombruddet kommer vel seks år etter fredsavtalen med landets største og mest fryktede geriljagruppe FARC.

10 desember i 2016 ble daværende president Juan Manuel Santos tildelt Nobels fredspris for sin innsats for å dra i land fredsavtalen med FARC.

– Vi har blitt enige om våpenhvile med ELN, dissidenter fra FARC-geriljaen samt landets største narkotikakartell AGC og selvforsvarsgruppene i Sierra Nevada, sa nåværende president Petro på nyttårsaften.

AGC består av restene av høyreekstreme paramilitære grupper som la ned våpnene tidligere på 2000-tallet.

Tidligere geriljasoldat

President Gustavo Petro ble valgt til president i Colombia i fjor og lovte å søke en forhandlingsløsning med samtlige gjenværende væpnede grupper i det voldsherjede landet.

Petro er selv tidligere geriljasoldat.

Da han var 17 år gammel ble han med i den venstreradikale geriljabevegelsen M-19.

Han ble arrestert i 1985 og satt to år i fengsel. Petro hevder han ble torturert i fangenskap, skriver France 24.

M-19 ble oppløst i 1990.

Petro var borgermester i hovedstaden Bogota fra 2012 til 2015 og er venstresidens første president i Colombia.

Olivengren for fred

En av de største og viktigste oppgavene for Petro da han ble valgt i fjor var å skape mer fred i Colombia.

Landet har i mange tiår vært preget av geriljakriger, men fredsavtaler de siste årene har skapt håp.

– Vi ønsker et Colombia som gjennom sitt mangfold er ett felles Colombia, sa Petro da han ble innsatt som president.

Han holdt opp en olivengren som tegn på fred, da han snakket til sine støttespillere utenfor partiets hovedkvarter i Bogota.

Trass i regjeringens innsats for å forhandle med de mange væpnede gruppene, har det ikke vært mulig å legge lokk på volden.

I fjor ble det registrert nesten 100 massakrer med mange døde.

Regjeringen har tilbudt gruppene «velvillig juridisk behandling» mot at de gir fra seg sine eiendeler, oppløser sine organisasjoner og slutter å drifte separate økonomier.

Konflikt i 50 år

Colombia har i over 50 år vært herjet av væpnet konflikt mellom myndighetene og venstreorientert gerilja, høyreekstreme paramilitære og væpnede narkokarteller.

Disse grupperingene har alle vært engasjert i narkotikavirksomhet og kjempet mot hverandre, foruten mot staten, skriver NTB.

Colombias regjering gjenopptok forhandlingene med landets gjenværende geriljabevegelse ELN i Caracas 21. november 2022.

• Les også: Santos til NRK: – Håper Norge kan tilgi Colombia

Norge er garantistland

Norge er ett av garantistlandene sammen med Brasil, Chile, Cuba, Ecuador og Venezuela.

Som garantistland støtter Norge partene løpende og bidrar både praktisk, politisk og finansielt.

En viktig oppgave er å beskytte forhandlingsprosessen og sikre at spilleregler som partene er enige om etterleves.

Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår.

Dette arbeidet inkluderer en rekke initiativ om dialog mellom skiftende regjeringer og de colombianske geriljagruppene FARC og ELN.

Forhandlet med ELN siden 2017

ELN har deltatt i ulike former for fredsforhandlinger under sju ulike regjeringer.

Forhandlingene under tidligere president Juan Manuel Santos resulterte imidlertid ikke i en avtale.

Under president Duque i årene 2018 til 2022 lyktes det ikke å få forhandlingene i gang igjen.

Etter at ELN i januar 2019 gjennomførte en bilbombeaksjon mot politiskolen i Bogota, det mest alvorlige væpnede anslaget i hovedstaden siden 2003, brøt presidenten forhandlingene.

Fredsprosessen med FARC

Norge var sammen med Cuba garantistland for fredsprosessen mellom Colombias regjering og FARC.

Forhandlingene ble lansert i Oslo i oktober 2012 etter forutgående hemmelige forhandlinger mellom partene om en rammeavtale for prosessen.

En endelig fredsavtale ble undertegnet i november 2016 etter fire års forhandlinger i Havanna. Cuba.

Sikkerhetsrådet vedtok i januar 2016 å opprette en observatørstyrke for overvåking og verifisering av en endelig våpenhvile og våpennedleggelse.

Fra september 2018 har mandatet omhandlet verifisering av sikkerhetsgarantier og få tidligere Farc-soldater reintegrert i samfunnet.

Forlengelse av mandatet vurderes årlig i Sikkerhetsrådet, etter anmodning fra partene.

• Les også: Gustavo Petro vant presidentvalget i Colombia