40 år siden Falklandskrigen: – Forblir en argentinsk besettelse

Ikke engang navnet på de forblåste øyene i Sør-Atlanteren kan de bli enige om.

Britene kaller dem The Falkland Islands. For argentinerne er navnet Las Malvinas.

Og striden fortsetter – 40 år etter den 74 dager lange krigen, som kostet 649 argentinske og 255 britiske soldater livet.

Det dystre jubileet er blitt preget av demonstrasjoner og brenning av britiske flagg foran landets ambassade i Buenos Aires. Og Argentinas president slår fast følgende i et intervju med BBC:

– Hvis det er en ting jeg er klar på, så er det at Malvinas ikke er britisk.

Og han oppfordrer Storbritannia til å åpne nye forhandlinger om øygruppens suverenitet.

«Kravet om Malvinas forblir en argentinsk besettelse. Det er til om med skrevet inn i landets grunnlov fra 1994», skriver det latinamerikanske nyhetsbyrået Merco Press.

Et åpent sår

Det brenner en evig flamme på Plaza San Martín i Buenos Aires. Der står minnesmerket over de argentinske soldatene som mistet livet i Falklandskrigen. De 649 navnene er meislet inn med hvite bokstaver i svart granitt. «Til de falne på Malvinas-øyene».

Jeg besøkte monumentet for noen år siden, og møtte den da 45 år gamle Gustavo Zuk fra Buenos Aires. Han var rørt til tårer over å være der:

– Jeg blir fylt av sorg og en sterk nasjonalfølelse når jeg kommer hit. Jeg tenker på alle de unge som mistet livet i en meningsløs krig, men for en rettferdig sak, sa han.

– Men var det ikke militærdiktaturets krig?

– Det er riktig. Men for vanlige argentinere handler ikke dette om generalene. Det handler om en nasjonal tragedie og om store menneskelige tap og lidelser. Vi støtter kravet om at Malvinas-øyene tilhører Argentina, sa 45-åringen bestemt.

Og en undersøkelse fra i fjor viser at 81 prosent av argentinerne er enige. Bare 10 prosent er imot.

Gammel strid

Både Storbritannia og Argentina mener å ha retten til Falklandsøyene. Og de historiske fakta gir ingen klare svar. Den spanske oppdageren Amerigo Vespucci skal ha vært den første europeer som kom til området.

Senere har spanjoler, briter, franskmenn og argentinere markert sitt nærvær på øyene.

Storbritannia etablerte en besetting der på midten av 1700-tallet, men den ble avviklet etter noen år. Deretter hadde Spania kontrollen over Falkland frem til første del av 1800-tallet.

Men da Argentina løsrev seg fra det spanske imperiet mente landets myndigheter at de hadde en «arverett» over området. Og fra 1820 var øyene under argentinsk styre.

I 1833 sendte den nye verdensmakten Storbritannia inn militære styrker. De kastet ut den argentinske administrasjonen, og fastslo at The Falklands er en britisk koloni. Og det har det vært siden.

Det faktum at beboerne på øyene regner seg som briter, er et viktig argument i Storbritannias favør. Men Argentina har aldri godtatt det britiske styret.

Den usannsynlige krigen

En krig i Sør-Atlanteren om et par større øyer og noen holmer og skjær? Britiske diplomater og militære skal ha ristet kraftig på hodet. Men «jernkvinnen» Margaret Thatcher sto på sitt.

– Jeg trodde aldri at Argentina ville sette i gang en direkte invasjon. Det var en så tåpelig ting å gjøre, sa den daværende statsministeren senere i en høring i parlamentet.

Men Argentinas militærjunta, ledet av general Leopold Galtieri, gjorde akkurat det. Juntaen var blitt mer og mer upopulær, og generalene mente at et angrep på Falklandsøyene ville snu stemningen.

Den 2. april 1982 gikk en argentinsk styrke på 8.000 mann i land på øyene, og de 80 britiske marinesoldatene kapitulerte.

Men tre dager senere ble en britisk styrke på 27.000 soldater og mer enn 200 skip sendt til Falkland. Fra da av var det bare et spørsmål om tid før Argentinas nederlag var et faktum.

Krysseren som sank

Den 14. juni kapitulerte argentinerne, etter at de britiske styrkene hadde gjort landgang på øyene tre uker tidligere.

Krigen gjorde den britiske statsministeren svært populær, og Thatcher ble gjenvalgt året etter.

Men for det argentinske militærregimet ble resultatet akkurat det motsatte. Det katastrofale nederlaget på Malvinas førte til diktaturets fall og til at demokratiet ble gjeninnført i 1983.

Det fremste symbolet på Argentinas nederlag var senkningen av krysseren General Belgrano.

Skipet gikk ned etter at det ble truffet av torpedoer fra en britisk undervannsbåt. Med den til bunns fulgte 323 argentinske sjøfolk – nær halvparten av Argentinas falne under krigen om Falklandsøyene.

Den dramatiske hendelsen er i disse dager igjen aktuell, etter at ukrainske styrker senket den russiske krysseren «Moskva» i Svartehavet. «Moskva» er nemlig det største krigsskipet som er blitt senket siden General Belgrano gikk ned for 40 år siden.

• Les også: Argentina gjenoppliver krangel om Falklandsøyene
• Les også: – «Jernladyen» rettet på spørsmål hun ikke likte