Hopp til innhold

Aktivister dømt i Hongkong

Sju aktivister er dømt for å ha organisert og deltatt i demonstrasjonene mot den nye sikkerhetsloven i Hongkong i 2019. Blant dem er mediemogulen Jimmy Lai og demokrativeteranen Martin Lee.

Aktivistene Martin Lee (venstre) og Albert Ho (høyre) ankommer domstolen i Hongkong 1. april 2021

Aktivistene Martin Lee (venstre) og Albert Ho (høyre) ankommer domstolen i Hongkong 1. april 2021

Foto: Vincent Yu / AP

Straffeutmålingen er ikke offentliggjort, men de kan risikere opptil fem års fengsel.

Aktivistene demonstrerte mot et lovforslag som skulle åpne for at mistenkte i kriminalsaker kunne utleveres til det kinesiske fastlandet. Loven ble senere vedtatt.

De sju er dømt for å ha medvirket til en ulovlig protest som ble holdt 18. august 2019, skriver nyhetsbyrået AP.

Arrangøren av demonstrasjonen har opplyst at rundt 1,7 millioner mennesker marsjerte den dagen i protest mot lovforslaget.

Blant de dømte er den 72 år gamle mediemogulen Jimmy Lai og den 82-årige demokrativeteranen Martin Lee.

Lai, som driver den Beijing-kritiske avisa Apple Daily, ble satt i varetekt november i fjor, men ble løslatt mot kausjon lille julaften i fjor.

I tillegg var to tidligere medlemmer av folkeforsamlingen i Hongkong, Au Nok-hin og Leung Yiu-chung, tiltalt i saken. De har erkjent straffskyld tidligere.

Trodde ikke på de tiltalte

Påtalemyndigheten mener de sju har gjort seg skyldige i å gjøre lovlig forsamling i Victoria-parken om til en ulovlig marsj.

Forsvarerne hevder de tiltalte ledet deltakerne ut av parken for å unngå at den ble overfylt, skriver South China Morning Post.

– Skam over politisk forfølgelse! Fredelig demonstrasjon er ikke kriminelt, ropte Leung etter at skyldspørsmålet var avgjort.

Aktivist Lee Cheuk-yan viste frem slagord før rettsmøte i Hongkong torsdag 1.april. 2021

Aktivist Lee Cheuk-yan møtte opp med plakater i forkant av rettsmøte i Hongkong torsdag.

Foto: Vincent Yu / AP

Dommeren mente imidlertid at det ikke var noen risiko for personskade som følge av det store antallet oppmøtte, og at de sju utvilsomt ønsket å lede marsjen ut av parken.

«Det er en beskrivelse som brukes for å bryte loven og omgå forbudet. Intensjonene ble uttalt offentlig gjentatte ganger i dagene før forsamlingen,» heter det i dommen.

– Vil marsjere videre

Det pågikk demonstrasjoner i Hongkong store deler av høsten 2019.

Sikkerhetsloven ble vedtatt og trådde i kraft 1. juli i fjor.

Det er den mest radikale endringen i den delvis selvstyrte regionen siden Storbritannia overførte området til Kina i 1997, ifølge Reuters.

I forkant av rettssaken hadde noen aktivister samlet seg og ropt slagord som motstand mot politisk forfølgelse.

– Vi vil fortsatt marsjere videre, uansett hva som kommer i fremtiden. Vi tror på folket i Hongkong, på våre brødre og søstre i vår kamp. Seieren er vår dersom folket i Hongkong står sammen, sa Lee Cheuk-yan, som var en av de tiltalte før rettsmøtet.

NRK forklarer

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Loven skal styrke den nasjonale sikkerheten og sørge for ro og orden, hevder myndighetene. Mange mener den i stedet undergraver byens friheter og gjør Hongkong lik Kina.

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Hvorfor er loven så kontroversiell?

Motstandere av loven mener det vil bli vanskeligere å si og mene hva du vil.

 

Det blir vanskeligere å protestere mot myndighetene og ha kontakt med utenlandske organisasjoner.

 

Sikkerhetsloven åpner for at kinesiske sikkerhetsagenter kan operere i Hongkong.

 

Et nytt sikkerhetsbyrå styrt fra Kina er dessuten etablert.

 

Byrået har overtatt ansvaret for saker som gjelder den nasjonale sikkerheten fra Hongkongs domstoler og bestemmer selv hvilke saker det er. 

 

Alt dette bekymrer mange i Hongkong.

 

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Hva sier sikkerhetsloven?

Loven skal forebygge og straffe fire kategorier lovbrudd:

  • undergravende virksomhet
  • løsrivelsesvirksomhet
  • terrorisme
  • forbund med fremmed makt med hensikt å undergrave den nasjonale sikkerheten

 

Sikkerhetsloven har forrang foran Hongkongs egne lover. 

 

Maksimumsstraffen er fengsel på livstid.

 

Den foreslåtte normalstraffen for mindre lovbrudd er opp til tre år. 

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Henger protestene mot loven sammen med protestene i fjor?

Protestene i fjor handlet om en utleveringslov.

 

Loven ville gjøre det mulig å utlevere personer som var mistenkt for kriminelle handlinger fra Hongkong til Kina. 

 

Mange stolte ikke på at dette bare ville gjelde alvorlige forbrytelser, men at de som var kritiske til kommunistpartiet i Kina også ville bli utlevert.

 

Lovforslaget ble til slutt trukket tilbake etter store demonstrasjoner.

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Har det vært foreslått lignende lover før?

Det står i Hongkongs grunnlov fra 1997 at man skal ha en nasjonal sikkerhetslov.

 

I 2003 forsøkte den lokale regjeringen å innføre en slik lov, etter press fra ledelsen i Beijing. 

 

Svært mange mente sikkerhetsloven ville begrense innbyggernes rettigheter for mye. 

 

Etter store protester ble loven trukket tilbake og siden ikke forsøkt innført - før Kina overstyrte Hongkongs politikere.

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Hvorfor foreslår Kina loven?

Kina ønsker mest mulig kontroll over Hongkong og har sett med uro på demonstrasjonene og kravene om selvstendighet. 

 

I september skulle det være valg på den lovgivende forsamlingen i Hongkong.

 

Valget er nå utsatt til neste år. 

 

Ved lokalvalget i fjor høst vant de som ønsker mer demokrati alle valgkretser utenom én.

 

Selv om valgsystemet er slik at demokratibevegelsen neppe ville klare dette i valget på den lovgivende forsamlingen, var målet flertall.

 

Mange av demokratibevegelsens kandidater ble nektet å stille i valget, inkludert nåværende representanter.

 

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Hva frykter folk i Hongkong å miste?

Hongkong var britisk koloni i over 150 år.

 

Ved tilbakeføringen til Kina i 1997, var avtalen at byen skulle beholde sine egne grenser, sitt vestlige økonomiske system med egen valuta og sitt eget rettsvesen med uavhengige domstoler. 

 

Innbyggerne har hatt ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet.

 

Mye av dette frykter mange i Hongkong å miste hvis Kina får et sterkere grep om byen.  

SISTE NYTT

Siste nytt