Hvorfor er det så mye bråk rundt Hongkongs nye sikkerhetslov?

– Dette er slutten på ett land to systemer. Nå blir det ett land, ett system. Kina gjør akkurat som det vil, sa Claudia Mo fra den prodemokratiske leiren i Hongkong, da Folkekongressen kunngjorde planen om å innføre en sikkerhetslov for området.

– Dere må ha tillit til Hongkongs fremtid, sier Kinas utenriksminister Wang Yi. Han hevder at området vil beholde den graden av selvstyre og frihet det har i dag.

Hva er sikkerhetsloven?

Lovens hensikt er å hindre, stanse og straffe handlinger og aktiviteter, som i en alvorlig grad truer nasjonal sikkerhet.

Den skal forby oppvigleri, løsrivelse, terrorisme og undergraving av sentrale myndigheter.

Loven kan medføre at sikkerhetsagenter fra Kina får operere i Hongkong.

Hvorfor vil Kina ha en sikkerhetslov i Hongkong?

Kina har sett seg lei på uroen som har preget byen siden juni i fjor og vil ha slutt på denne.

Frykten for at denne uroen skal spre seg til resten av Kina, er trolig en viktig faktor. Koronakrisen har ført til en økende arbeidsløshet, som kan trigge generell misnøye og ustabilitet.

Grunnet motstand lokalt, har byen ikke klart å innføre en egen sikkerhetslov, noe områdets minigrunnlov tilsier at den skal ha.

Hvorfor er motstanden lokalt så stor?

Den viktigste drivkraften i protestene vi har sett siden juni i fjor, er motstanden til at myndighetene i Kina «spiser seg inn» på byens høye grad av selvstyre.

Demonstrantene frykter at Hongkong skal bli «en vanlig kinesisk by», og at de mister retten til en høy grad av ytringsfrihet.

Sikkerhetsloven oppleves derfor som spikeren i kista for byen, slik de kjenner den.

Mange frykter at det skal bli en lav terskel for å bli straffet for kritikk av kinesiske myndigheter.

Hvordan kan loven innføres uten samtykke fra innbyggerne i Hongkong?

Da Hongkong ble tilbakeført til Kina i 1997, etter å ha vært under britisk styre i 152 år, var avtalen at byen skulle være styrt under prinsippet «ett land, to systemer» frem til 2047.

Det innebærer at Hongkong skulle få ha en høy grad av selvstyre, sitt eget styresett, lovgivning, og valuta i femti år.

I henhold til minigrunnloven (The basic law) kan ikke myndighetspersoner fra fastlandet blande seg inn i det som er de lokale myndighetenes ansvarsområde, men Beijing blir kritisert for å gjøre nettopp dette.

Det ser nå ut til at Kommunistpartiet benytter seg av muligheten til å erklære situasjonen i Hongkong for en krisetilstand som setter nasjonal samling eller sikkerhet i fare, og således gi pålegg om at sikkerhetsloven inngår i lovgivningen.

I så fall må den ikke nødvendigvis behandles lokalt, men kan forkynnes av byens leder, Carrie Lam.

Advokatforeningen i Hongkong har likevel advart om at det ikke er noen garanti for at den nye loven vil være i samsvar med bestemmelsene i Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Hva betyr det at Kommunistpartiet hevder at det ikke er grunn til bekymring?

Mye tyder på at myndighetene i Beijing oppfatter misnøyen i Hongkong som mindre omfattende enn det folkeopprøret som oppleves på bakkenivå.

Uttalelser fra sentrale myndighetspersoner, både i Hongkong og i Beijing, tilsier at de er overbevist om at noen få personer står bak, og ødelegger for majoriteten.

Derfor mener de også at det kun er disse få urokråkene som har grunn til å frykte den nye lovgivningen.

Dette er i så fall en undervurdering av hvor dypt alvoret oppleves av en stor del av befolkningen i Hongkong, ikke minst uttrykt i massive demonstrasjoner, der opp til to millioner har tatt del.

Så langt ser det ut til at sikkerhetsloven ikke vil føre til at innbyggere i Hongkong utleveres til Kina, eller at de straffes for å ha tatt del i protester forut for loven, men tilliten er lav. .

Kravet om uavhengighet har preget demonstrasjoner denne uken. Kan det skje?

Nei, Kina kommer aldri til å akseptere at Hongkong løsrives fra moderlandet.

Tvert imot, vil denne slags krav trolig bli straffbart under den nye sikkerhetsloven.

USA truer med sanksjoner. Vil Kina lytte til slikt press?

Kina er tydelig på at hvilke lover, hvordan, og når det skal innføres lovverk i Hongkong, er underlagt Kinas suverenitet, og at andre land ikke har noen rett til å kritisere og blande seg inn.

Kommunistpartiet hevder at utenlandske krefter står bak uroen i Hongkong, og vil tolke amerikanske utspill deretter. Kina har varslet motreaksjoner, dersom USA gjør alvor av sine trusler.

Mye tyder på at den utenlandske kritikken mot Kina, også på dette området, bidrar til en sterkere nasjonalisme.

Hva skjer nå med Hongkong som internasjonalt finanssenter?

Hongkongs spesielle status har gjort det mulig for området å bli en av de mest åpne økonomiene i verden og et av de største markedene for aksje- og gjeldsfinansiering.

Dersom USA konkluderer med at Hongkong ikke lenger er uavhengig nok av Kina, kan Washington trekke tilbake den spesielle handelsstatusen for området, hvilket igjen kan føre til sanksjoner og straffetoll mot Kina.

Hongkong er likevel broen mellom vestlige økonomier og Kina, som er verdens nest største økonomi. Represalier kan derfor komme til å skade selskaper i utlandet, vel så mye som Kina.

Det er derfor godt mulig at USA og verden utenfor kun rasler med sablene, og omsider kommer til å godta situasjonen.

Hvordan ser fremtiden nå ut for Hongkong?

Sikkerhetsloven kan føre til mer ro og orden i Hongkong, og dersom byen overlever som verdens finanssenter, kan økonomien igjen blomstre.

Det vil likevel ha sin pris.

Sikkerhetsloven er et stort tilbakeslag for demokratibevegelsen.

Mange av demonstrantene i Hongkong er ungdommer som forteller at de føler håpløshet.

Innføring av sikkerhetsloven kan føre til en større grad av desperasjon, og at demonstrasjonene tiltar i styrke. Det igjen vil kunne føre til massearrestasjoner.

Loven kan føre til at mange ikke lenger tør å ytre seg og ta del i protester, i frykt for represalier.

Med tanke på hvor viktig det har vært for mange å «redde» Hongkong, kan dette føre til utbredt depresjon blant innbyggerne.