Hopp til innhold
Korrespondentbrev

Den kvite manns byrde, anno 2023

Europeiske statsleiarar møter stadig kritikk på sine reiser til Afrika. Og det er neppe tilfeldig at kolonitid og vestleg dobbeltmoral er blitt aktualisert i det siste.

Frankrikes president, Emmanuel Macron, og hans kongolesiske motpart, Felix Tshisekedi, havna i ein diskusjon under pressekonferansen i Kinshasa.

Felix Tshisekedi var uvanleg tydeleg mot Emmanuel Macron under ein pressekonferanse i Kinshasa førre veke.

Foto: LUDOVIC MARIN / AFP

Det var passe flau stemning i det tettpakka rommet då den franske presidenten Emmanuel Macron leita febrilsk etter dei riktige orda. Og orda han til slutt valde gjorde kanskje alt endå verre.

Macron hadde reist til Afrika for å lansere Frankrikes nye Afrika-politikk. Håpet var å kunne starte med ganske blanke ark.

Frankrike har lenge blitt skulda for at dei aldri gav ordentleg slepp på det frankofone Afrika. At dei styrer i kulissane, og framleis utnyttar Afrikas naturressursar for eiga vinning.

«Arrogante» og «nykolonialistiske» er ord som er brukt om Frankrike. Og denne kritikken har blitt ekstra skarp dei siste åra. Og det er det nok gode grunnar til.

Slutt på «Francafrique»

Men først meir om det som skjedde i det tettpakka rommet i Kinshasa. For Macron var tidlegare denne månaden på besøk i Den demokratiske republikken Kongo.

Med i kofferten hadde han altså ein ny fransk Afrika-strategi som har som mål at Frankrike skal sleppe hendene som dei har hatt på rattet, og heller legge meir vekt på samarbeid i framtida.

byZBeEYjZJQ

Eit bilete av senegalesarar som kjempa for Frankrike under andre verdskrig er eit av mange døme på korleis Frankrike tok i bruk sine koloniar.

Foto: AP

Men pressekonferansen i Kongo gjekk nok ikkje heilt slik Macron hadde planlagd. For på sida av han stod vertskapet, Felix Tshisekedi. Og Kongos president hadde nettopp utført eit aldri så lite diplomatisk angrep.

Tshisekedi hadde sagt klart og tydeleg frå om at tida er overmoden for at Frankrike, og andre europeiske land, sluttar å fortelje Kongo kva som er riktig og kva som er gale.

De seier at de alltid har heilt rett, og at me aldri har rett, sa ein tydeleg irritert kongolesisk president.

Eit heilt pressekorps vart vitne til ordvekslinga, og mange av dei kongolesiske journalistane braut ut i full jubel då presidenten deira hadde sagt sitt.

Les også No kjempar stormaktene om Afrikas gunst

Antony Blinken fekk tydeleg beskjed frå Sør-Afrikas utanriksminister, Naledi Pandor: Sør-Afrika vil ikkje la seg herse med.

Skulda på pressefridomen

Emmanuel Macron bad om ordet, og sa at dette handla om at Tshisekedi hadde misforstått. For det er jo slik, sa Macron, at når ein fransk journalist kjem med kritiske spørsmål, så er ikkje det nødvendigvis representativt for den franske stat sitt syn.

Meir fekk ikkje Macron sagt før Tshisekedi avbraut og protesterte høglydt. For kritikken hans hadde ikkje handla om journalistar, men om utsegn som Macrons eigen utanriksminister, Jean-Yves Le Drian, hadde kome med ganske nyleg.

Kanskje gjekk det akkurat der og då opp for Macron at han hadde gjort nettopp det han hadde bestemt seg for å slutte med.

Han hadde ikkje lytta til Tshisekedi, men heller starta med å forklare kvifor Kongos president tok feil. I Kongo tolka mange det som nok eit døme på fransk arroganse.

Lx37LXfMV74

Det vart smil og handtrykk igjen til slutt, sjølv om Kongos president kom med tydeleg kritikk retta mot sin franske motpart.

Foto: LUDOVIC MARIN / AFP

I Europa har ordvekslinga i Kongo fått lite merksemd. Men seansen vart raskt spreidd rundt på den afrikanske delen av internettet.

Og det som gjer det heile ekstra kritisk for den franske presidenten er at seansen passar perfekt inn i mønsteret som Russland ønsker å skape.

Les også Dronevideoen frå Sahara er Frankrikes svar på russisk massakrepropaganda

Dronevideo

«Den kvite manns byrde»

For det går føre seg ein informasjonskamp i Afrika, og for vestlege land er det spesielt ei stor utfordring: Kolonihistoria.

Den kvite mann har selt afrikanarar som slavar, forsynt seg grovt av Afrikas gull, gummi og diamantar, og att på til delt opp Afrika mellom seg, og regjert i nesten alle afrikanske land gjennom mange år.

Koloniherrane stal med seg kunstskattar, og afrikanske råvarer har vore med på å bygge europeisk rikdom.

Denne delen av verdshistoria skaper kjensler den dag i dag.

For det er framleis forskjell på svart og kvit. Sjølv om få afrikanarar er slavar i dag, så jobbar mange av dei for slavelønningar. Og bileta av overfylte båtar i Middelhavet skaper ikkje ei kjensle av at europearar og afrikanarar er likemenn den dag i dag.

Når vestlege leiarar deretter kjem på besøk, med bistandspengar i bagasjen, og gode intensjonar, så blir det for ein del afrikanarar alt for mykje dobbeltmoral. Og slikt skaper god grobotn for antivestleg propaganda.

I7BPC3OzWhQ

Bileta av afrikanske migrantar vekker debatt og sterke kjensler, både i Europa, men også i Afrika.

Foto: FETHI BELAID / AFP

Gamal video får fart på nytt

I det siste har ein video frå 2018 starta å sirkulere på nettet. Den viser Tysklands ambassadør til Namibia, og landets president Hage Geingob. Den tyske diplomaten åtvarar presidenten mot å binde seg tett for tett opp til Kina.

Svaret frå Namibias president er tydeleg: Dei legg stadig fram den røde løparen for tyskarar, samtidig som namibiarar stadig blir nekta adgang til Tyskland, og sjekka grundig i dei fleste grensekontrollar. Så kanskje den tyske ambassadøren heller først skal feie for si eiga dør i staden for å komme til Namibia og snakke negativt om Kina, sa presidenten.

Det hjelper heller ikkje at Tyskland har ei mørk kolonihistorie i Namibia, der dei på starten av 1900-talet utførte eit folkemord mot Herero-folket.

YtP-jQqtDGA

Ikkje eit veldig kjent kapittel i verdshistoria. Men det er framleis mange som minnest folkemordet utført av Tyskland i Namibia.

Foto: CHRISTIAN MANG / Reuters

Seansen med ambassadøren og presidenten blir hylla i sosiale medium, både av afrikanarar, men også av fleire med russiskklingande namn.

Så er det samtidig gode grunnar til å spørje om det er heilt tilfeldig at ein slik video frå 2018 plutseleg dukkar opp samtidig som Vesten i aukande grad blir konfrontert med dobbeltmoral og kolonihistorias mørke kapittel.

Afrikanske prorussiske demonstrasjonar

Noko anna som verkar lite tilfeldig er dei mange demonstrasjonane der afrikanarar står med prorussiske plakatar og russiske flagg.

Det starta i Den sentralafrikanske republikk, og har seinare skjedd både i Mali og Burkina Faso.

NZM_PjSC00c

Den sentralafrikanske republikk støttar dykk, Russland, står det på ein av plakatane som vart vist fram i Bangui heilt i starten av Russlands invasjon av Ukraina.

Foto: CAROL VALADE / AFP

Og rett før Macron kom på besøk til Kongo tidlegare denne månaden var fleire demonstrantar ute i gatene, med russiske flagg og anti-franske slagord.

Me kan ikkje vite for sikkert kva motivasjonen bak demonstrasjonane er, men me veit at det i nokre afrikanske land er vanleg at folk tek betalt for å delta på valkamparrangement og demonstrasjonar. Og at Russland gjerne betaler for slikt finst det også døme på frå før.

Les også Mens verda vel side i krigen, står Afrika helst i midten

ow4smjIeEQw

Homofobi som felles kampsak

Informasjonskrigen skjer naturleg nok også i sosiale medium. Eit høgaktuelt tema i fleire afrikanske land akkurat no er rettane til homofile. Det går for tida før seg prosessar som kan innskrenke homofiles rettar i både Uganda og Ghana.

Temaet er perfekt for Russland. Homofobi har Russland og dei fleste afrikanske land til felles. Både i Afrika og Russland er homodebatten prega av påstandar om at homoorganisasjonar er agentar for Vesten.

Og på Twitter er russiske ambassadar i Afrika aktive med å få fram kor Russland står i LHBTQ-debatten. Og kommentarfelta er av fulle av støtte.

1vuKKVSqPzA

Unge kongolesiske menn hadde møtt opp utanfor Frankrikes ambassade i Kinshasa før Macron sitt besøk. Med seg hadde dei russiske flagg og bilete av Vladimir Putin.

Foto: ARSENE MPIANA / AFP

Russland er ikkje åleine om å ty til propaganda i Afrika. Både Kina og Tyrkia er blant dei som har nørt opp om dei same kjenslene som Russland. Og med kolonihistoria som trumfkort kan den antivestlege propagandaen til tider vere ganske så effektiv.

Men. Og det er viktig å nemne. Langt frå alle hoppar på propagandaen. Og så langt er det berre militærjuntaen i Mali som har gjort ei ordentleg heilomvending i sine militære samarbeid og bytta franske soldatar ut med russiske leigesoldatar.

Ein del afrikanarar forstår når dei blir vitne til russisk propaganda. På same måte som at mange forstår når dei blir vitne til vestleg dobbeltmoral.

Hei

Jambo!

Du må gjerne lese meir. For eksempel om nokre av dei mange millionane av sudanarar som akkurat no er på flukt. Eg møtte nokre av dei som har reist til Sør-Sudan, verdas minst utvikla land.

Har du fått med deg alle kuppa i fransktalande Afrika? Kvifor er det eigentleg slik?

Og om du likar å høyre på podkast: Høyr på Oppdatert. Kvifor eksploderte krigen i Sudan? Kven er Burkina Fasos folkehelt, Thomas Sankara, og kvifor er han aktuell 36 år etter sin død? Kva er grunnen til at fredfulle Mali i løpet av ti år endra seg til eit sentrum for terror?

SISTE NYTT

Siste nytt