NRK Meny
Normal

Afghanistan vil væpne sivile

Afghanske myndigheter vurderer å trene og bevæpne 20.000 sivile i kampen mot Taliban og IS. – Farlig initiativ, mener forsker Kristian Berg Harpviken.

Afghanistan

En politimann fra de afghanske sikkerhetsstyrkene holder vakt utenfor en cricket-stadion i Kabul etter et selvmordsangrep 13. september. Blant de tre som ble drept var det en politimann. Det er stor gjennomtrekk både i politi og forsvar i Afghanistan.

Foto: Rahmat Gul / AP

Forslaget kommer som et resultat av at afghanske sikkerhetsstyrker har store problemer med å få overtaket i kampen mot Taliban og IS. Styrkene har lidd store tap og sliter med demoralisering og deserteringer.

Støtte til væpnede grupper

Kristian Berg Harpviken

Forsker Kristian Berg Harpviken er tidligere direktør ved Institutt for fredsforskning. Han har skrevet flere bøker om Afghanistan.

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

– Dette er farlig, mener forsker og Afghanistan-kjenner Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning.

– Kall det hva du vil, men det er militsrekruttering, der de ender med å rekruttere lokale væpnede grupper som allerede eksisterer og er ute etter et «godkjent-stempel».

Harpviken mener et slikt utspill er en indikasjon på et land hvor ledelsen sloss med ryggen mot veggen. Kanskje ligger det også et ønske om å vise amerikanerne at de også er i stand til å mobilisere forsterkninger. Trump-administrasjonen har besluttet å sende opp til 4.000 ekstra soldater i tillegg til de vel 10.000 som allerede er der.

Trump Doctrine

USAs styrker i Afghanistan skulle etter planen vært ute i 2014. Men Obama-administrasjonen mente risikoen for å miste det en hadde oppnådd var for stor, og nå har president Trump bestemt seg for å sende flere soldater. Her en amerikansk stridsvogn i Jalalabad-distriktet øst for Kabul. 17. april 2017.

Foto: Rahmat Gul / AP

Menneskerettsgruppen Human Rights Watch (HRW) deler Harpvikens bekymring.

– Den afghanske regjeringens utvidelse av irregulære styrker kan få enormt farlige konsekvenser for sivile, sier Patricia Gossman, seniorforsker ved HRW.

Er svaret mer opplæring?

Amerikanske og afghanske tjenestemenn hevder at styrkene vil få mer opplæring enn lokale afghanske politistyrker, såkalte landsbystyrker som ble etablert av USA i 2010 og som er blitt anklaget for menneskerettsbrudd.

De sier også at styrkene vil være under den afghanske regjeringshærens kommando. Det er ikke kjent om amerikanske militære rådgivere vil være involvert i opplæringen.

– Men det var ikke manglende opplæring som var problemet med landsbystyrkene, mener Harpviken. Det var nettopp at de endte med å bruke lokale militsgrupper.

AFGHANISTAN-UNREST

Afghanske sikkerhetsstyrker inspiserer åstedet etter et selvmordsangrep nær politihovedkvarteret i Lashkar Gah, hovedstaden i den urolige Helmand-provinsen. Fem mennesker ble drept i angrepet 23. august 2017.

Foto: STR / AFP

Avhengig av forsterkninger på bakken

– For øyeblikket er vi avhengig av kommandostyrker og flyangrep for å ta tilbake tapte territorier, men etter at kommandostyrkene har dratt, har vi ikke nok styrker til å beholde kontrollen over områdene, sier en ikke navngitt kilde i det afghanske forsvarsdepartementet.

Han sier også at styrkene skal brukes til «å fylle hullene».

Les også: Nato er i dialog med Norge for å få flere soldater til Afghanistan

Les også: Hjelpearbeider drept på Røde Kors-sykehus i Afghanistan

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt