Hemmelig spesialgruppe mot IS avslørt – stiller spørsmål om Norges rolle

Det er 23. desember 2021. I Oslo er mange av stortingsrepresentantene på vei hjem til juleferie. Likevel er det aktivitet i noen av kontorene på Stortinget.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes har ennå ikke tatt fri. De siste ukene har han lest flere artikler i den velrenommerte amerikanske avisen The New York Times. Journalistene har tydeligvis hatt kilder langt inn i amerikansk etterretningstjeneste og USAs spesialstyrker

Avisen har gravd frem alvorlige opplysninger om USAs krigføring i Irak og Syria. Avsløringene skal vise at USA kan ha gjennomført en rekke luftangrep mot sivile mål.

– Avsløringene om USAs hemmelige krig i Syria og Irak er oppsiktsvekkende og sjokkerende. De angår oss fordi vi deltok i krigen mot terrorgruppen IS. Hva visste Norge om dette? Hva har vi egentlig vært med på, spør Moxnes.

I midten av desember sendte Moxnes et skriftlig spørsmål til forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Denne siste arbeidsdagen før jul kom svaret.

– Jeg reagerte kraftig på det jeg fikk tilbake. At Norges forsvarsminister ikke vil kommentere de siste avsløringene om amerikanske massedrap på sivile, kan ikke aksepteres. Det viser at Norge i praksis aksepterer krigsforbrytelser, sier Rødt-lederen til NRK.

– Må få konsekvenser

Moxnes mener det nå er hevet over all tvil at amerikanerne holder vesentlig informasjon unna sine allierte under krigsoperasjoner. Det er alvorlig fordi samarbeidspartnere, som Norge, uten å være klar over det blir medskyldig i ulovlige krigshandlinger, mener han.

– USAs krigsforbrytelser i kampen mot IS har også skitnet til våre soldater. Dette må få konsekvenser, sier Moxnes.

– Dette var en krig mot en terrorgruppe. Hvordan skulle ellers IS blitt nedkjempet hvis det ikke hadde vært mulig å utføre luftangrep?

– USA har et ansvar for å holde sin krigføring innenfor humanitærretten. Det gjelder både med og uten luftangrep. De bør straffes når reglene brytes. At amerikanerne heller vil drepe sivile på trygg avstand enn å risikere egne soldatliv på bakken, er ingen unnskyldning for krigsforbrytelser, sier han.

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen avviser kritikken (les hele svaret lenger ned i saken).

Hemmelig gruppe

Ifølge The New York Times etablerte USA i 2014 en spesialgruppe de kalte Talon Anvil. Dette var en liten enhet som offisielt aldri eksisterte. Gruppen opererte med droner over områder kontrollert av terrorgruppen Den islamske staten (IS).

Opprettelsen skjedde i forbindelse med Operation Inherent Resolve. Dette var navnet på militæroperasjonen der en koalisjon av nærmere 60 land skulle nedkjempe IS.

Norge var med i en såkalt kjernegruppe bestående av 20 land. Norge hadde soldater i Irak fra mai 2015.

• Les også: Forsvarets bidrag i Operation Inherent Resolve.

Talon Anvils oppgave var å finne bombe- og angrepsmål for koalisjonsstyrkene. Ved hjelp av droner skulle de kartlegge terrorgruppens våpenlagre, militærtransporter, selvmordsbombere, kampavdelinger, kommandosentre og forsvarsstillinger.

Talon Anvil hadde en svært viktig funksjon. Ved å rydde unna, eller svekke, terrorgruppens forsvarsevne gjennom luftangrep, så ville det bli enklere for koalisjonens bakkestyrker å nedkjempe IS-krigerne.

Operatørene i Talon Anvil skulle finne angrepsmål. Fra sine flatskjermer inne i en kommandosentral fulgte operatørene med gjennom dronenes kameraer. Bombemålene ble plukket ut. Koalisjonens fly, ofte var de amerikanske, skulle deretter angripe dem. Andre ganger ble det brukt raketter som kom fra batterier lenger unna.

Operatørene i Talon Anvil var ikke ute i felt. Gruppen var først plassert i Erbil i Irak. Senere ble den flyttet til det nordlige Syria.

Etablert av spesialstyrkene

I perioder bestod Talon Anvil av om lag 20 personer. Andre ganger var gruppen noe større, ifølge New York Times. Talon Anvil var under kommando av en avdeling fra de amerikanske spesialstyrkene kalt Task Force 9. Den hadde ansvar for bakkeoperasjoner i Syria.

Task Force 9 bestod av enheter fra Delta Force og Army Special Forces. Den sistnevnte omtales ofte som «Green Berets».

Utad skal det ha vært vanskelig å se at mannskapene i Talon Anvil var militære. De brukte ikke i uniformer, kun sivile klær. Ingen hadde feltstøvler. De gikk med sko av typen Crocs eller Birkenstocks. Mange av operatørene hadde skjegg som var rufsete og ustelt. Det ble aldri benyttet etternavn eller militære gradsbetegnelser. Kun fornavn ble brukt.

All informasjon om gruppen ble gradert som hemmelig.

Talon Anvil fikk en avgjørende funksjon i krigen mot IS. De var involvert i tusenvis av oppdrag. Til sammen beordret gruppen bruk av 112.000 bomber og raketter mellom 2014 og 2019.

De siste ukene har The New York Times avslørt at mange av angrepene kan ha vært grove krigsforbrytelser.

Fulgte ikke prosedyrer

I mange tilfeller var det ikke høyere offiserer, i samarbeid med militære jurister, som avgjorde når dødelige angrep skulle utføres. Beslutningene ble ofte tatt på lavt nivå i Talon Anvil av underbefal fra de amerikanske spesialstyrkene.

Forklaringen var at det ofte hastet med å få gjennomført angrepene. Fly og raketter ble sendt inn i det som ble kalt «selvforsvarsoperasjoner». Under slike angrep kunne det som i utgangspunktet var strenge vurderingskrav bli satt til side.

Etter hvert havnet de fleste angrep utført av Talon Anvil i denne kategorien. Det gjorde det enklere å få dem gjennomført. Kilder i spesialstyrkene sier det også skjedde selv om angrepsmål befant seg langt unna der det pågikk kamphandlinger.

I andre tilfeller baserte Talon Anvil seg på etterretningsinformasjon fra militsgrupper. Ofte var denne informasjonen vanskelig å etterprøve, men likevel ble angrep beordret på spinkelt grunnlag.

En annen utfordring var at mannskapene i Talon Anvil hadde trening og opplæring som elitesoldater. De hadde liten erfaring med krigføring fra en dataskjerm. Ved hjelp av dronebilder skulle beslutninger om liv og død tas i løpet av kort tid.

Human krigføring

Utad ble kampen mot IS presentert som en svært human form for krigføring. Droneovervåkingen skulle begrense sivile tap. De som ble drept var IS-krigere som ikke ville overgi seg.

Nå ser det ut til at det ikke var slik krigen ble utført. De sivile tapene var langt høyere enn det som til nå har vært kjent.

– De var hensynsløst effektive og svært gode i det de drev med, men gjorde også en del feil.

Det forteller en tidligere etterretningsoffiser i det amerikanske luftforsvaret til The New York Times. Han kjenner godt til spesialgruppens arbeid. Han vet også om tilfeller der sivile ble drept. Offiseren utførte hundrevis av oppdrag sammen med Talon Anvil mellom 2014 og 2016.

Også andre kilder bekrefter overfor avisen at Talon Anvil i flere tilfeller pekte ut sivile mål.

Piloter nektet

Talon Anvil var effektive, men i flere tilfeller kan kontrollen og beslutningsgrunnlaget ha vært for dårlig. Det førte til tilfeller der amerikanske piloter nektet å utføre angrep fordi de mente dokumentasjonen ikke holdt. Dette skjedde som oftest da angrepsmålet lå i byområder.

Internt i det amerikanske forsvaret ble det gjentatte ganger reagert på hvordan Talon Anvil utførte sine operasjoner. To tidligere offiserer i CIA har fortalt The New York Times at operatørene så ut til å bry seg lite om sivilistene som befant seg i krigssonen.

I enkelte tilfeller oppstod det også uenigheter mellom Talon Anvils operatører og etterretningsanalytikere fra andre avdelinger. Det gikk som oftest ut på at operatørene mente det fantes gode nok beviser for å sette inn angrep, men møtte motstand. Analytikere opplevde da at de ble byttet ut med andre kollegaer med en annen vurdering. Slik fikk Talon Anvils likevel klarsignal til å utføre angrep.

Snudde kameraene

Det blir også hevdet at operatører fra Talon Anvil styrte dronekameraene i en annen retning slik at de ikke skulle vise hva rakettene traff. De dokumenterte heller ikke hvordan det så ut på bakken etter nedslaget slik de skal. Dette kunne skje i tilfeller der det på forhånd hadde vært diskusjoner om det var grupper av barn eller IS-krigere som ble angrepet.

De anonyme forsvarskildene til The New York Times viser også til konkrete tilfeller av det de hevder er krigsforbrytelser:

Høsten 2016: Tre menn arbeidet på en olivenlund nær byen Manbij. Ingen av dem bar våpen eller befant seg nær kamphandlinger. Det ble likevel antatt at de var IS-krigere. Alle tre ble drept ved hjelp av en rakett beordret av Talon Anvil.

Mars 2017: En drone fra Talon Anvil gikk over den syriske landsbyen Karama. Operatøren fortalte at det ikke var sivile i området. Alle de gjenværende var IS-krigere og dermed militære mål. Det ble sluppet en kraftig bombe over landsbyen. Da støvet la seg viste de infrarøde kameraene kvinner og barn som krabbet ut av sammenraste bygninger. Flere hadde kraftige skader og manglet kroppsdeler. De greide likevel å slepe med seg lik ut av ruinene.

Juni 2017: Under koalisjonens angrep mot den syriske byen Raqqa, terrorgruppens hovedstad, rømte sivile fra kamphandlingene. De gikk om bord i ferger for å komme seg over elven Eufrat. Talon Anvil beordret angrep. Flere av båtene ble truffet. Flere titalls sivile ble drept. Likene forsvant i elvevannet.

18. mars 2019: I Baghouz i Syria gikk krigen mot IS inn i sin siste fase. Kun noen få krigere holdt fortsatt stand. De var i den syriske byen Baghouz på grensen mot Irak. Sammen med terroristene var det også sivile. Krigernes koner og barn. En amerikansk drone fra Talon Anvil oppdaget en større gruppe sivilister. De oppholdt seg i nærheten av elven Eufrat. Kort tid etter ble det sluppet bomber fra amerikanske fly. Kvinnene og barna utgjorde ingen militær trussel. Det var også The New York Times som kom med denne avsløringen 14. november 2021. Saken ble omtalt i flere medier, også her i NRK. 28. november bestemte USAs forsvarsminister Lloyd J. Austin at hendelsen skulle granskes.

En talsmann for den amerikanske sentralkommandoen uttalte til New York Times at USA vil lære av feil som er begått.

Ifølge den uavhengige britiske organisasjonen Airwars kan flere enn 13.000 sivile være drept under koalisjonens luftangrep fra 2014 og frem til i dag. Det er nesten ti ganger flere enn antallet den amerikanskledete koalisjonen selv opererer med.

Krever gransking

Tilbake til Stortinget på lille julaften. I det skriftlige svaret fra forsvarsminister Odd Roger Enoksen kan Bjørnar Moxnes lese at statsråden mener krigen mot terrorgruppen IS var vellykket.

Flyktninger kunne vende hjem. IS er ikke lenger en trussel. Statsråden understreker i sitt svar at norske styrker ikke har deltatt i operasjoner der sivile har blitt drept.

Norske myndigheter kjenner heller ikke til oppdrag der styrker som har samarbeidet med Norge har utført krigsforbrytelser.

Enoksen presiserer også at Norge følger krigens regler:

«Norske styrker har hele tiden lagt etterlevelse av krigens folkerett spesielt og folkeretten generelt til grunn for sin innsats. Vi forutsetter at andre koalisjonspartnere gjør det samme, og at de gransker eventuelle påstander om brudd på folkeretten. Vi er ikke informert av vertslandsmyndigheter eller koalisjonspartnere om slike brudd.»

Forsvarsminister Enoksen har ikke ønsket å kommentere saken ytterligere overfor NRK.

– Forsvarsministeren svarte ikke på det jeg spurte om. Hva visste Norge om det som har kommet frem om den hemmelige krigføringen? Hva visste Norge om de sivile tapene? Dette kommer vi til å gå videre med. Jeg krever at dette blir undersøkt. USA skal ikke få utføre krigsforbrytelser ustraffet. Norge skal heller ikke gjøres medskyldige fordi vår regjering ikke tør stille spørsmål ved det som skjer, sier Bjørnar Moxnes.

Rødt-lederen forteller at partiet hans vil endre regelverket. De ønsker bedre kontroll med beslutninger om krigsdeltakelse. De krever også regler som sikrer at Norge får bedre informasjon om alliansepartneres krigføring.

– Forsvaret skal primært forsvare Norge. Vi skal ikke delta i tvilsomme angrepskriger. USAs metoder og ulovlige form for krigføring skal ikke vi være en del av, sier Moxnes.