Slik skal USAs forsvar ha forsøkt å skjule mulig krigsforbrytelse

Avisa The New York Times har saken som sitt hovedoppslag i dag.

Det er en historie som avisa mener handler om gjentatt underrapportering og manglende gransking av sivile tap i forbindelse med krigen mot terror.

Den handler også om skyte først, om å droppe standard prosedyrer under påskudd av «umiddelbar trussel» mot egne eller allierte styrker.

USAs operasjonssenter ikke informert

18. mars 2019 satt en gruppe amerikanske militære i luftforsvarets operasjonssenter ved Al Udeid-basen i Qatar og fulgte med på en strøm av dronebilder fra Syria.

Dronen lette etter mulig mål i en av de siste gjenværende leirene til Den islamske staten (IS) i utkanten av Baghuz.

Problemet var bare at det også var masse kvinner og barn på bildet, klynget sammen på en elvebredd. Dermed var det i teorien umulig å angripe fra lufta.

Plutselig, uten forvarsel, kom en amerikansk F-15E jagerbomber inn i bildet og slapp en 226 kilos bombe mot klyngen.

Da støvet og røyken lettet, kunne de se overlevende som forsøkte å flykte.

Men så kom et nytt fly og slapp en fire ganger så stor bombe.

– Hvem slapp den, skrev en av soldatene på vakt på det sikrede nettet som overvåket dronen.

Hemmelig spesialenhet

Gravejournalistene i The New York Times har funnet ut at jagerbomberne mottok ordre fra en hemmelig enhet for spesialoperasjoner, Task Force 9. Den inkluderte elitesoldater fra Delta Force og soldater fra 5th Special Forces Group.

Blant oppgavene var å koordinere angrep på IS fra bakke og luft.

Mye av det de drev med var så hemmelig at militære allierte og andre enheter i USAs eget forsvar ikke ble informert.

Task Force 9 mottok bilder fra en annen drone den dagen. Den tok bilder med lavere oppløsning enn de bildene amerikanerne i Qatar mottok. Det gjorde det vanskeligere å se forskjell på IS-soldater og sivile.

Standard prosedyre satt til side

I teorien skal dronebilder analyseres nøye før det eventuelt tas en beslutning om å bombe.

Men det finnes en måte å omgå standard prosedyre på. Da kan de militære i praksis velge å ikke lytte til juristenes råd.

Det handler om å avverge umiddelbar fare for egne eller allierte styrker, altså i selvforsvar.

The New York Times siterer en intern studie i luftforsvaret som viser at 80 prosent av alle amerikanske luftangrep i Syria i 2018 skjedde med henvisning til selvforsvar.

Regelen ble tolket svært vidt.

Mulig krigsforbrytelse

Jurister knyttet til Operasjonssenteret i Qatar ble mistenksomme. Bare minutter etter angrepet i Baghuz ga en av dem ordre om å ikke slette noe video eller annet som kunne brukes som bevis.

Han ba også om en uavhengig gransking av bombingen, men henvisning til at det kunne dreie seg om en mulig krigsforbrytelse.

En slik uavhengig gransking skjedde aldri.

Det ble Task Forsk 9 som foretok granskingen av seg selv. De konkluderte med at et lite antall sivile var drept i et angrep for å beskytte allierte styrker.

Manipulering av data

Men staben ved operasjonssenteret i Qatar gjorde sine egne observasjoner. Juristene der begynte å loggføre når Task Force 9 brukte selvforsvar som begrunnelse for angrep.

Så sammenlignet de opplysningene derfra med dronebilder og annet bevismateriale.

De fant ut at Task Force 9 i flere ganger la til detaljer som ikke fantes på bildene, som «mann med våpen».

I forbindelse med angrepet ved Baghuz 18. mars 2019 fantes det foto fra to droner.

Spesialstyrken hevdet at deres bilder viste 16 væpnede menn som utgjorde en umiddelbar trussel for deres syriske allierte på bakken.

Men ifølge de langt bedre bildene som operasjonssentralen i Qatar fulgte, var det snakk om to eller tre menn som spaserte nær klyngen med kvinner og barn. De hadde gevær, men det var ingenting som tydet på at de planla å angripe noen.

Den amerikanske sentralkommandoen uttaler til The New York Times at spesialstyrken ikke visste at det fantes enn drone som tok bedre bilder enn den de hadde kontroll over i samme område.

Manglende rapportering

Det er mye som tyder på at det amerikanske forsvaret underrapporterer sivile tap de har ansvaret for.

Det offisielle tallet på sivile drepte i amerikanske aksjoner i Syria og Irak i 2019 er 22. Angrepet mot IS-leiren i Baghuz er ikke nevnt.

Men etter at journalistene i The New York Times sendte sine funn til U.S. Central Command for en kommentar, kom det et svar.

16 IS-krigere og fire sivile, pluss 60 personer som for en stor del var kvinner og barn er fasiten, hevder sentralkommandoen. Den hevder det er uklart om de 60 var sivile, ettersom kvinner og barn av og til ble utstyrt med våpen av IS.

Ingen stilles til ansvar

Det skal svært mye til før konkrete personer i det amerikanske forsvaret stilles til ansvar for sivile tap.

Den amerikansk sentralkommandoen innrømmet i september at alle de 10 som ble drept i et droneangrep i Kabul 29. august var sivile. Sju av dem var barn, og hovedmålet jobbet for en amerikansk hjelpeorganisasjon. Ingen var knyttet til IS.

Likevel konkluderer en intern granskingsrapport med at angrepet ikke skyldes tjenestefeil eller uaktsomhet.

Rapporten konkluderer med at feilbombingen skyldes «sammenbrudd i kommunikasjonen» og «prosessen med å identifisere og bekrefte målet».

Men ingen har tilsynelatende ansvar for at ti afghanere ble drept som følge av at noen handlet for raskt.

• Les mer: USA innrømmer at kun sivile ble drept i droneangrep