– Hellas går konkurs

Nå diskuterer EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om Hellas skal få mer penger av fellesskapet for å unngå konkurs.

Ifølge Øystein Dørum, sjeføkonom i DnB Nor, vil det være vanskelig for grekerne.

– Det har ligget i kortene lenge. For å unngå en eventuell konkurs kreves det store innstramminger, noe det greske samfunnet ikke ser ut til å akseptere, sier Dørum til NRK.

• LES: Ny frykt for gresk smitte
• LES: Drakamp om Hellas-hjelp

Frykter ny finanskrise

Tyskland er et av de landene som lenge har vært for at Hellas bør slås konkurs, men har ikke fått støtte fra ESB.

– Den eurpoeiske sentralbanken er i mot dette. Det de frykter mest av alt er at en uryddig konkurs i Hellas, med usikre virkninger i europeisk finansmarked, vil føre til en ny finanskrise, sier Dørum.

Han mener en slik krise også vil ramme Norge.

Norges ambassadør til Hellas, Sverre Stub, tror Hellas vil motta flere økonomiske lettelser.

– Jeg tror nok det blir en ny form for redningsaksjon fordi mange land vil merke ringvirkningene for godt dersom landet slås konkurs, sier Stub til NRK.

– Krever innstramming

Sist Hellas mottok penger var for omtrent ett år siden. Da var meningen at landet skulle komme tilbake til markedet og skaffe seg finansiering fra private investorer fra og med 2012.

Ifølge Dørum vil ikke det skje, noe som betyr at de andre landene må inn med mer penger.

– De andre landene stiller ikke opp gratis. De vil ha garantier for at Hellas innfører store privatiseringsprogrammer og fortsetter innstrammingstiltakene, sier han.

Nå er det i stor grad IMF, EU og ESB som bestemmer grekernes økonomiske skjebne.

– Et land på vei mot konkurs vil bli satt under administrasjonen. Nå vil det bli kuttet kraftig i velferdsordningene, og da er det ikke rart at folk som jobber i den offentlige sektoren reagerer, sier Dørum.

• LES: Økonomer advarer Hellas
• LES: Hellas kan få mer EU-hjelp

Sterke reaksjoner

Flere titalls tusen demonstranter hadde onsdag møtt opp for å protestere mot den siste runden med økonomiske innstramminger.

Demostrantene holdt ut foran parlamentsbygningen i Aten i mange timer. De ventet på at statsminsteren skulle fortelle om regjeringen ville gå av eller ikke.

Onsdag erklærte Hellas' statsminister, Georg Papandreou, først at han kunne gå av, før han tilbød seg å lede en samlingsregjering sammen med opposisjonen.

Da dette framstøtet ikke førte fram, varslet statsministeren at han vil be nasjonalforsamlingen om en tillitserklæring og danne ny regjering uten å søke støtte fra flere partier.

– Hellas har ingen tradisjon for å ha en koalisjonsregjering. Partienes interesser har alltid gått foran landets, sier ambassadør Stub.

Han har ikke noen formening om den greske regjeringa vil forandres, men ser ikke bort fra at finansministeren blir byttet ut.

– Blir et offerlam

Hvorvidt finansminister George Papaconstantinou vil få beholde jobben, er uvisst. Han er hovedarkitekten bak de forhatte krisetiltakene, som så langt ikke har sikret staten like store inntekter som man hadde håpet.

– Det er mulig at Papandreou må kvitte seg med finansministeren som et offerlam, sier en kilde i regjeringen som ikke ønsker å bli navngitt.

En av de mest aktuelle kandidatene til å etterfølge Papaconstantinou, dersom han får sparken, er Lucas Papademos. Han er tidligere nestsjef for Den europeiske sentralbanken (ESB).

Artikkelen fortsetter under bildet

– Skremmer partifeller til lydighet

All den politiske manøvreringen var i hovedsak et forsøk på å skremme medlemmer av regjeringspartiet PASOK til lydighet, tror analytiker Theodore Couloumbis fra tankesmien ELIAMEP.

– Trolig ønsker han å få dem til å frykte Gud, og gjøre det klart at hvis du ikke støtter denne regjeringen, så blir det nyvalg, sier Couloumbis.

Han mener Papandreou i praksis har utsatt PASOK-medlemmene for «kinesisk tortur» for å få dem til å slutte opp om regjeringens linje.

Det betyr å godta de smertefulle kravene som EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) har stilt som betingelse for å gi Hellas mer økonomisk krisehjelp.

Vil ha nytt valg

Da Papandreou foreslo en samlingsregjering, svarte det konservative opposisjonspartiet Nytt demokrati med å kreve reforhandling av betingelsene for den økonomiske krisehjelpen.

Det avviste statsministeren, noe som fikk Nytt demokrati til å forlange nyvalg.

Analytikere tviler likevel sterkt på om det vil bli holdt noe valg, så sant ikke flere PASOK-medlemmer vender regjeringen ryggen.

I øyeblikket ser det ut til at Papandreou får det som han vil når han torsdag ber nasjonalforsamlingen om en tillitserklæring.

– Tillitsvotum neste uke

Den greske nasjonalforsamlingen er ventet å stemme over den nye regjeringen til Papandreou tirsdag neste uke, sier en kilde i den folkevalgte forsamlingen.

– Diskusjonene om tillitsvotumet vil begynne søndag kveld og avsluttes innen midnatt tirsdag, sier den ikke navngitte kilden til Reuters.

Statsminister Papandreou må utnevne en ny regjering og få den godkjent av landets president før det kan holdes en avstemming, opplyser kilden.

Merkbar nedgang

Ambassadør Sverre Stub merker godt den økonomiske nedgangen i Hellas.

– Det er mindre folk overalt. Færre går på restauranter, og det er også mindre biler å se i gatene. Bensinen har økt med 60 prosent i løpet av kort tid, noe som tilsvarer norske priser, mens de greske lønningene er langt fra norsk standard, sier Stub til NRK.

Han var også vitne til de voldelige demonstrasjonene som foregikk onsdag.

– Jeg både så og hørte tåregassgranatene, og det var en del voldelige innslag i demonstrasjonene. Vanligvis er grekerne flinke til å demonstrere, men av og til blir freden ødelagt av anarkister og provokatører, sier Stub.

• LES OGSÅ: – Tiden er i ferd med å renne ut for Hellas