Hopp til innhold

Kastet stein og yoghurt på politiet

Greske demonstranter kastet stein og yoghurt på politiet under en demonstrasjon mot regjeringens sparetiltak onsdag. Politiet svarte med tåregass.

En landsomfattende generalstreik er i gang i Hellas, og rammer togtrafikk, havnetrafikk og sykehus.

Rasende demonstranter samlet seg onsdag morgen foran den greske nasjonalforsamlingen på Syntagma-plassen i Aten, der de folkevalgte møttes for å diskutere en ny økonomisk innstrammingspakke.

Demonstranter kastet steiner og yoghurt på politiet og brøt seg gjennom barrikadene som var satt opp. Politiet brukte tåregass for å holde demonstrantene borte.

Kastet brannbomber

Protestene utviklet seg utover onsdag ettermiddag. Da skal demonstranter ha kastet brannbomber mot opprørspolitiet. Sju personer ble såret under demonstrasjonene, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Én av de sårede er en politimann som ble truffet i øret av flammene, melder det statlige fjernsynsselskapet NET.

Ifølge politiet hadde om lag 20.000 demonstranter samlet seg i den greske hovedstaden for å delta i protesten mot regjeringen, men media spår at det endelige tallet er nærmere 40.000, skriver AFP.

Sammenstøt flere steder

Ifølge Reuters støtte flere titalls politifolk sammen med demonstrantene i den greske hovedstaden. Det kom blant annet meldinger om flammer ved en av inngangene til finansdepartementets hovedbygning.

Det var også sammenstøt ved en annen bygning på stedet.

De greske demonstrantene var tydelig inspirert av lignende aksjoner i Spania for et par uker siden, og viftet med både greske og spanske flagg.

SE VIDEO:

Video Store demonstrasjoner i Hellas

Store demonstrasjoner i Hellas

Diskuterer smertefulle tiltak

I nasjonalforsamlingen er representantene i gang med å diskutere en rekke smertefulle tiltak som statsminister Giorgos Papandreou har foreslått for å få kontroll på økonomien.

Både skatteøkninger, kutt i de offentlige utgiftene og salg av offentlig eiendom er nødvendig, mener regjeringen.

– Hver eneste greker, spesielt i den nye generasjonen, krever at vi kjemper kampen med all vår kraft. Dette er en kamp for å unngå en katastrofal konkurs som vil undergrave landets framtid, sier regjeringens talsmann George Petalotis.

EU og Det internasjonale pengefondet krever at innstrammingstiltakene gjennomføres dersom Hellas skal få mer krisehjelp.

Hvis landet ikke klarer å gjøre opp for seg og i praksis går konkurs, så er det ikke bare grekerne selv som vil merke konsekvensene. Analytikere advarer om at mislighold av statsgjelden vil kunne føre til alvorlige økonomiske ringvirkninger i andre europeiske land og i det internasjonale finanssystemet.

Ingen tiger

Likevel protesterer mange grekere mot innstramminger de opplever som urettferdige. Også enkelte folkevalgte fra regjeringspartiet PASOK sier de vil stemme mot Papandreous forslag.

– Du må være grusom som en tiger for å stemme for disse tiltakene. Det er ikke jeg, sier parlamentsrepresentanten George Lianis.

Et eksempel på tiltak som har ført til sterke reaksjoner, er momsøkningen for restauranter fra 13 til 23 prosent. En organisasjon for småbedrifter beskriver økningen som et «selvmord».

Økt skatt på bil og brus

For øvrig så skal det gjøres innstramminger over store deler av den greske økonomien.

Regjeringen foreslår ny luksusskatter, kamp mot skatteunndragelser, og økt skatt på biler, svømmebassenger, eiendom og brus. Håpet er å spare 28 milliarder euro fram til utgangen av 2015.

I tillegg skal antallet offentlige ansatte kuttes med 20 prosent, og salg av statlige selskaper skal tilføre staten 50 milliarder i friske midler.

Økonomiprofessor Yanis Varoufakis tror forslagene vil bli vedtatt med knapp margin i nasjonalforsamlingen.

Lite aksept

LOs sjeføkonom Stein Reegård tror ikke misnøye i befolkningen kan unngås.

– Mange grekere ser ikke noen sammenheng mellom de plager de rammes av, og at det kan gå fremover. Men hvis man skal korrigere et lands økonomiske situasjon, kommer man ikke unna at noen blir berørt av det, sier han til NTB.

Mitt inntrykk er at det i Hellas er liten aksept for at noen skal rammes i det hele tatt. Det kan skyldes mangel på sosial kapital og svake kollektive institusjoner.

Reegård tror faren for sosial uro lett overdrives, men peker også på at samarbeidsviljen og dugnadsånden heller ikke er så sterk i Hellas.

– Landet har en lang vei å gå, men det ligger en trøst i at forbedringspotensialet er stort.

Uenighet om krisepakke

EUs finansministre prøvde tirsdag å bli enige om en ny krisepakke til Hellas – uten å lykkes. Uenighet om hvilken belastning private kreditorer skal ta, gjør det vanskelig å komme fram til en avtale.

Det eneste ministrene kunne love da samtalene var over, var at det skulle holdes et nytt møte søndag.

Striden står om private eiere av greske statsobligasjoner skal bli bedt om å bytte dem mot nye med en lengre tidshorisont, slik at Hellas får mer tid på seg til å betale tilbake gjelden sin.